UiT -styret jobbet torsdag med hjemmeleksa fra departementet og vedtok tiltak som skal få midlertidigheten ned. Foto: David Jensen/UiT
UiT -styret jobbet torsdag med hjemmeleksa fra departementet og vedtok tiltak som skal få midlertidigheten ned. Foto: David Jensen/UiT

UiT-styret satte ikke tak på midlertidighet

Midlertidighet. Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok torsdag en tiltakspakke for å få ned antall ansatte i midlertidige stillinger.

Publisert   Sist oppdatert

Tromsø (Khrono): Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT foreslo i sakspapirene til styremøtet torsdag å sette et tak på maks 12 prosent i midlertidige faglige stillinger på universitetet og maks 10 prosent i administrative stillinger.

Fakta

Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, 2018 på universitetene

  • Universitetet i Bergen 23,3
  • UiT Norges arktiske universitet 22,8
  • Universitetet i Oslo 22,6
  • NMBU 18,1
  • NTNU 18
  • Universitetet i Stavanger 15,4
  • Universitetet i Sørøst-Norge 14,8
  • Nord universitet 14,5
  • OsloMet – storbyuniversitetet 11,2
  • Universitetet i Agder 11,2
  • Snitt universiteter 18,5

Kilde: Forskerforbundet og NSD/DBH

I dag er midlertidigheten ved UiT en av de aller høyeste i universitets- og høgskolesektoren. Blant de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på UiT er andelen midlertidige 22,7 prosent. Totalt sett, inkludert administrative stillinger og støttestillinger, er andelen 19,8 prosent i 2018.

Vi burde sett mer på hva som er problemet med midlertidighet.
Tore Nesset
Styremedlem, UiT Norges arktiske universitet

Og utviklingen på UiT går feil vei. Det totale tallet for midlertidighet for 2018 ligger 2,7 prosentpoeng over tallet for 2017.

Andelen midlertidighet i arbeidslivet ellers er ni prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ikke samme tak på for alle

I vedtaket som ble gjort torsdag er taket på 12 prosent fjernet og i stedet står det at styret slutter seg til tiltakene som er foreslått for å få ned midlertidigheten. Blant disse er at alle stillinger der man vet at varigheten vil være mer enn to år skal være faste.

Fakta

Ulike beregninger på midlertidighet

Når man beregner midlertidighetstallene for universiteter og høgskoler er ikke ansatte på åremål, typisk noen lederstillinger, eller stipendiater medregnet. Andelen midlertidige i 2018 i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger er 18,3 prosent.

Dersom man regner tar med stipendiater, postdoktorer, faglige ledere og andre stillingsgrupper hvor UH-loven gir en særlig åremålsadgang, så er andelen midlertidige ansatte på 34 % ved statlige institusjoner, mens den er på 16,8 % ved de private.

Én av tre i UH-sektoren er altså midlertidig tilsatt.

Om vi bare regner de vitenskapelig ansatte, er midlertidigheten på 46 %, og da er ikke timelærere og andre på korte engasjementer inkludert.

I norsk arbeidsliv totalt sett er den gjennomsnittlige andelen midlertidige ansatte på 9 % (2018), ifølge SSB.

Kilde: Forskerforbundet

Videre ber styret om at det settes opp handlingsplaner for å få ned midlertidigheten ved fakultetene, og universitetsdirektøren fikk fullmakt til å sette måltall for de ulike stillingskategoriene og enhetene.

Flere i styret påpekte likevel at ikke all midlertidighet er uønsket.

— Vi burde sett mer på hva som er problemet med midlertidighet. Noe av det er bra, for eksempel åremål og at man ansettes i kvalifiseringsløp (der stillingen er midlertidig inntil man har innfridd stillingens krav, red mrk), sa styremedlem Tore Nesset.

Rektor Anne Husebekk sa at UiT er nødt til å sette inn tiltak for å få ned midlertidigheten.

— Vi har de dårligste tallene av de det er naturlig å sammenligne oss med. Det er noen gode forklaringer på dette, og noen mindre gode. Kunnskapsdepartementet forventer nedgang. Spesielt når det gjelder faglige stillinger, må midlertidigheten drastisk ned, sa hun.

Hun karakteriserte tiltaket som sier at folk skal ansettes i fast stilling hvis man vet at de skal være der i minst to år, som det mest drastiske.

Hjemmelekse fra departementet

Et alternativ som er blitt vurdert på UiT er å si at midlertidigheten ikke skal være høyere enn snittet for sammenlignbare institusjoner.

— Men det er vanskelig å styre etter et bevegelig mål. Jeg tror vi må ha måltall for de kategoriene der vi har uønsket midlertidighet, sa han.

Saken kom opp som en følge av at UiT og flere andre institusjoner med høy midlertidighet ble kalt inn på teppet i Kunnskapsdepartementet 26. mars.

Der fikk rektorene i hjemmelekse å se nøyere på sine egne tall: i hvilke grupper er det størst utfordringer, og hva bunner utfordringene egentlig i. Deretter skulle dette tas opp igjen i alle etatsstyringsmøtene . UiT skal ha sitt etatsstyringsmøte med departementet 19. juni.