Jan Messel skal forske seg gjennom høgskolens utvikling. Foto: Patrick da Silva Saether

Messel skal skrive høgskolens historie

— Jeg skal ikke tegne et glansbilde av høgskolens utvikling, men forske under høgskolens historiske overflate, sier Jan Messel.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jan Messel er ansatt i et fireårig prosjekt som skal ende opp i en bok om høgskolens historie.

— Dette skal ikke bli en glansa jubileumsbok. Dette er et forskningsbasert prosjekt, understreker Messel.

— Og det betyr?

— Det betyr at vi skal forske på de trender og utviklingstrekk som har vært med på både å forme og skape høgskolen. Vi vil ikke bare beskrive, men også forske på de prosesser som har formet høgskolen. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er jo bare drøye tre år gammel, men har i seg utdanninger og skoler som har røtter langt tilbake, sier Messel.

Forum som bidragsyter

Gjennom å kjenne sin historie tror jeg profesjons=utøverne blir bedre til å utøve sitt virke

Jan Messel

Jan Messel er ansatt Senter for Profesjonsstudier (SPS) og leder også det historiske prosjektet på SPS, under navnet Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning.

— Jeg skal fortsette å lede forumet. Gjennom arbeidet her kommer det opp mange interessante problemstillinger som vi tar med oss i bokprosjektet, forteller Messel.

Les også: Historien om de radikale profesjonene er lansert

Da han startet på høgskolen i 2009 var det for å jobbe med boka I velferdsstatens frontlinje. Boka ble lansert sommeren 2013 og fikk gode omtaler. 

Nå i høst kommer Messel med en ny bok, denne gangen sammen med Rune Slagstad. 

Profesjonshistorier

Messel og Slagstad har vært redaktører for boka Profesjonshistorier som kommer ut på Pax forlag 7. oktober. Boka er et resultat av et mangeårig forskningsprosjekt.

Les også: Vil gjerne bli Slagstads etterfølger

Mange ulike forfattere har bidratt i boka, som har forord skrevet av Slagstad. Gjennom kapitlene er boka blitt som en slags norgeshistorie, beskrevet gjennom de sentrale profesjonene som har formet Norge, skal vi tro forlaget. 

Og de nevner som eksempler:

  • I embetsmannsstaten (1814 - 1884) var offiserene, prestene, legene og fremfor alt juristene de førende profesjoner.
  • Venstrestaten (1884 - 1940) ble gjennom lærerne og lektorene skolefolkets storhetstid, men perioden brakte også frem nye faggrupper som ingeniører, arkitekter, tannleger, veterinærer og farmasøyter.
  • I arbeiderpartistaten etter 1945 var tiden kommet for de nye samfunnsvitenskapene, anført av sosialøkonomene.

​Velferdsstatens kjernetropper

Messel ser profesjonshistoriene i klar sammenheng med sitt neste prosjekt om høgskolens historie.

— På høgskolen utdanner vi velferdsstatens kjernetropper innen helse, omsorg og læring. Høgskolens endringer er nært knyttet til samfunnets utvikling. Det blir spennende å gå dypere inn og se på hvordan høgskolen har vært med på å forme utviklingen, men også hvordan samfunnets endringer har preget høgskolens utdanninger, sier Messel, og legger til:

— Det handler om forholdet mellom stat og individ, myndighetsutøvelse og demokrati. Mange av de profesjonsutøverene vi utdanner på høgskolen blir stående nettopp i velferdsstatens frontlinje og skal svare for den maktbalanse Norge har bestemt seg for. 

I startgropa

I øyeblikket er Messel helt i startgropa på sitt prosjekt. Han ser på muligheter for å få koblet til seg stipendiater i arbeidet, og han ser klare samspillsmuligheter til forumet for profesjonshistorie.

— Jeg håper også at prosjektet og bokarbeidet kan engasjere langt flere enn meg på høgskolen. Gjennom å kjenne sin historie tror jeg profesjonsutøverne blir bedre til å utøve sitt virke, sier Messel.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS