Hva er best for Vestlandet?

Torsdag kunne man i På Høyden lese et innlegg fra Gunnar Yttri, som er stipendiat ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF), der han igjen løfter tanken om et Vestlandsuniversitet. Skal dette realiseres må Universitetet i Bergen (UiB) ta initiativ og ansvar, sier Yttri.

Tanken om et Vestlandsuniversitet ble lagt død på styremøtet i UH-nett Vest høsten 2014 da det viste seg uaktuelt å oppgi institusjonell autonomi. Daværende styre for Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) hadde fattet et klart og tydelig vedtak om å fortsette som egen, autonom institusjon. Siden den tid har man jobbet langs flere spor. Ved UiB har vi fokusert på å utvikle

1. Kunnskapsklynger 
2. Tettere samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Bergensregionen (HiB og NHH)
3. Tettere relasjoner til instituttsektoren på Vestlandet

I tillegg arbeides det med å slå sammen Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet ved UiB til et kunstnerisk fakultet ved UiB.

Som Yttri nevner i sitt innlegg er det riktig at jeg har vært positiv og støttende til tanken om en profesjonshøgskole på Vestlandet. Ved å samordne lærerkreftene i de ulike institusjonene kan vi styrke profesjonsutdanningene og sikre lokal tilgang på kompetent arbeidskraft for Vestlandet. Gjennom en samlet pakke med sterke profesjonsutdanninger, et forskningsuniversitet og en sterk instituttsektor som samlet kan ta opp kampen med SINTEF i Trondheim og miljøene i Oslo, sikrer vi en sterk kunnskapssektor på Vestlandet også i fremtiden. Det er som også Yttri peker på, viktig for samfunnsutviklingen og verdiskapingen på Vestlandet.

Mye av strukturdebatten har handlet om hvordan å fylle minimumskravene til den nye lærerutdanningen. Men vi må ha høyere ambisjoner for forskning og utdanning enn å oppfylle minimumsstandarder og – krav. Norge trenger, som nå sist påpekt i Produktivitetskommisjonen sin siste rapport, noen universiteter som hevder seg internasjonalt. Ambisjonen i vår nye strategiplan er at «UiB skal utvikle flere ledende forskningsmiljøer. Innen 2022 skal alle våre fakulteter ha fagmiljøer i verdensklasse og flere fagmiljøer av høy internasjonal standard.»

Yttri skriver at jeg: «på den eine sida støttar ein skipinga av ein ny fusjonert profesjonshøgskule, på den andre sida stimulerer ein de-montering av fagmiljø ved eksisterande høgskular.». Det er riktig at det er en stående invitasjon fra UiB om at vi kan bidra gjennom en form for tilknytning til UiB for de miljøene som føler de faller utenfor profilen til en ny profesjonshøgskole. Dette skiller seg ikke fra slik vi arbeider med andre kunnskapsinstitusjoner i Bergen.

I Bjerknessenteret inngår forskere fra Havforskningsinstituttet, Uni Research og Nansensenteret foruten UiB. For alle praktiske formål har vi felles forskningsgrupper mellom fagmiljøer på HiB og UiB. Det er selvsagt opp til det enkelte fagmiljøene og ledelsen ved de ulike institusjonene å ta stilling til hva de er tjent med. Vi har ikke tenkt å plukke enkelte fag her og der som passer vår profil - men ønsker å bidra åpent og inkluderende til denne prosessen.

(Kronikken er publisert først på På Høyden)