Gode argumenter bak kritikken av normalplan fra utdanningsdirektoratet

Publisert - Sist oppdatert

Historieløs. Utdanningsdirektoratet utkast til ny normalplan for faglig innhold skolen er uakspetabel, skriver professor Noralv Veggeland.

Mange kritiserer Utdanningsdirektoratet for dets utkast til nye normalplan for faglig innhold skolen. Det er gode grunner for dette, og vi som arbeider på universiteter og høyskoler bør være svært kritisk. De som utdannes fra skolen kommer til oss etterpå og vår undervisning må bygge på den kunnskap skolen har gitt dem. Skolen skaper første kunnskapssøylen. I utkastet blir historisk stoff i ulike fag og historie nedprioritert, mens mer tidsmessige tilnærminger oppvurderes for å styrke og legge til rette for kritiske tilnærminger og debatt, heter det. Hva er dette? Historie er jo selve fundamentet vi alle står på, som vi forstår vår samtid med, og som gir perspektiver for hvordan framtiden bør utformes. Det må vi også lære vår studenter gjennom lærebøker og forelesninger.

Uten historieforståelse, forankret lokalt, nasjonalt og internasjonalt, får ingen noe utgangspunkt for konstruktiv kritisk forståelse av det samfunnet vi lever i og som vi skal gi videre til neste generasjoner. Vi må kjenne de historiske forutsetningen for vår frihet, vår velferd, vår sikkerhet - for vår kultur. Våre barn og studenter må derfor ikke vokse opp i et utdanningssystem som fokuserer individets tilsynelatende suverenitet og handlefrihet i et tidsvakuum. Det er dette nyliberalismen forkynner i økonomien og i det frie markedet, som argument for privatisering, nå skal denne ideologien indoktrineres i skolen. Den uavhengige fra historiens byrder og nyttesøkende «Economic man». Det er en forfalsket oppfatning, en forfalsket ideologi. La ikke dette ideologiske nettet bli kastet over skole og høyere utdanninger.

Vi må kjenne de historiske forutsetningen for vår frihet, vår velferd, vår sikkerhet - for vår kultur.
Noralv Veggeland
Professor, Høgskolen i Innlandet

Dette viser den kulturkonservative forfatteren Kaj Skagen tydelig i sin nye bok «Norge , vårt Norge. Et lands biografi». Han viser de lange idehistoriske linjene siden 17-hundretallet i en kritisk norsk kontekst fram til deres ytringsformer i dag. Vi lærer endringer, store endringer i holdninger til folket og elitene, men de historiske røttene knyttet til strukturer og kollektive erindringer består; de binder og frigjør.

Historie består av uendelig mange fortellinger, de bindes sammen i tid og lange fortellinger formes. Disse tolkes hele tiden og rammes kritisk inn på nye måter og samfunnsliv i endring skapes. Det skjer i den teknologiske verden, i økonomien, angående stat og styring, i kulturens og språkets verden - i vårt hverdagsliv. Skagens bok gir en god innføring i hvordan dette skjer, men også i hvor viktig debatten er om disse ting. For med sitt antroposofiske perspektiv er han noen ganger meget kontroversiell. Slik skal det være. Så bevar skolens og utdanningers tradisjonelle vekt på historie og historiske tilnærminger i alle fag. La oss få en normalplan som klarer å ivaretar dette, og la en bølge med historiekrav slå inn ved våre universiteter og høyskoler.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Avkolonisering. Dag Herbjørnsrud beklager at avkoloniseringsdebatten sporet av, samtidig som han vil ha seg frabedt ethvert forsøk på nyansering.