LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Teologi
Her vil flest bli prest. Måtte avvise halvparten av søkerne
Søkerne står i kø til nytt prestestudium der bare godt voksne har tilgang.
Publisert
Oppdatert
Hele 69 søkere lå i søkerbunken på forsommeren — det var plass til 35.
Dermed måtte MF Vitenskapelig høyskole avvise om lag halvparten av søkerne til en ny erfaringsbasert mastergrad, en utdanning rettet mot dem som vil bli prest i godt voksen alder.
Som meldt i Khrono har UiT Norges arktiske universitet valgt å legge ned sitt teologistudium, til tross for at 18 av 80 prestestillinger i Nord-Hålogaland bispedømme står ledige. I 2021, siste året med opptak, møtte bare 2 studenter til 15 plasser på masterstudiet.
Den seksårige profesjonsutdanningen ved MF Vitenskapelig høyskole i Oslo har de siste årene hatt rundt 25 nye studenter årlig. I år møtte bare 16, en foreløpig bunnotering.
Desto mer oppsiktsvekkende er den sterke pågangen til den erfaringsbaserte utdanningen.
Bakgrunn fra juss og økonomi
— Søkertallet er veldig høyt. Vi har sett en lignende trend for presteutdanninger i USA og Storbritannia. Den erfaringsbaserte masteren er en tilpasning vi gjør for å tilpasse oss denne trenden, sier rektor Vidar Haanes til Khrono.
«Erfaringsbasert master: prest» er en ny vei til prestetjeneste som retter seg mot folk over 35 år. Etter fullført master blir kandidatene godkjent til tjeneste av en biskop.
Flertallet av de 69 søkerne hadde allerede lang utdanning før de siktet seg inn mot masteren som kvalifiserer dem til å bli prester i Den norske kirke.
— Presterollen har endret seg en god del de siste 10—15 årene. Det tror jeg gjør at flere i 40- og 50-årsalderen kan tenke seg å bli prest. Man kommer tett på mennesker og får gjort noe meningsfullt. Det er også relativt mange kvinner som søker seg til studiet, mange med relevant bakgrunn fra omsorgsyrker. Men vi har også overraskende mange med lengre utdanninger, for eksempel med bakgrunn fra juss og økonomi, sier Haanes.
Det finnes tre måter å bli prest på i Norge: gjennom det seksårige cand.theol.-studiet, tilstrekkelig utdanning med kombinasjon av andre teologi- eller religionsfag — og nå i tillegg erfaringsbasert master på MF.
Kan bøte på prestekrise
MF er så langt alene i Norge om å tilby denne typen alternativ presteutdanning. Det har også tidligere vært mulig å utdanne seg gjennom alternativ kompetanse.
Blant andre har Marit Slagsvold, som er gift med statsminister Jonas Gahr Støre, blitt presteutdannet på denne måten.
Den erfaringsbaserte masteren er nå skreddersydd nye krav til alternativ kompetanse.
Profesjonsutdanning og flerårig utdanning til prest er også mulig å ta ved flere læresteder, blant annet Universitetet i Oslo, VID vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen. NLA fikk godkjent master i teologi/presteutdanning i 2021.
Samlet sett har søkertallene til profesjonsutdanningen vært relativt stabile de siste årene, med 76 søkere i år, 7o i 2021 og 75 i 2020 (søkere med profesjonsutdanning som førstevalg).
Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at 10 av 15 studenter som fikk plass ved NLA, møtte til studiet i høst.
Fra VID foreligger ikke tall fra 2022. De siste årene er studieplassene ved profesjonsstudiet blitt fylt opp, i 2021 møtte 10 av de 15 som ble tatt opp.
UiOs profesjonsstudium i teologi har 15 nye studenter i høst. Det er flere enn i 2016 da 10 studenter møtte, og i 2017 da bare 5 nye kom i gang. I 2019 var tallet imidlertid oppe i 20.
Uenig om kompetanse
Det er mangel på prester i Nord-Norge, men også generelt i Den norske kirke er ikke rekrutteringen høy nok til å erstatte den relativt høye andelen prester som om få år blir pensjonister. MF håper den populære masteren kan holde de samlede søkertallene oppe og bidra til å bøte på prestekrisen.
Men ikke alle er enige i at innføringen av erfaringsbasert master og endrede kompetansekrav er et gode. I et leserinnlegg i Khrono skriver professor i norsk kirkehistorie ved Universitetet i Oslo, Hallgeir Elstad blant annet:
«Konsekvensane av dei endra kompetansekrava er ei svekking — og nedvurdering — av teologien som fag og som kvalifikasjon for dei som skal vere prestar i Den norske kyrkja. Slik medverkar kyrkja sjølv til å uthole profesjonsutdanninga i teologi ved å tillate alternative vegar til presteteneste».
Etter nedleggelsen av teologistudiet tilbyr UiT i Tromsø fortsatt noen emner i teologi innenfor studieretningen religionsvitenskap. Ifølge Elstad innebærer dette et dårligere alternativ å bygge presteutdanning på enn profesjonsutdanningen.
MF-rektor Vidar Haanes, sier han forstår nedleggingsvedtaket i Tromsø, selv om det er uheldig med tanke på prestemangelen.
— Ideelt sett skulle jeg gjerne sett at de hadde fortsatt, sier han.
Endringslogg: 18.11.22, klokka 14.59: 'Master i religionsvitenskap' er tatt ut av avsnittet om mulige veier til å bli prest.
Endringslogg: 29.11.22, klokkka 12.35: Av artikkelen gikke det fram at det var et krav å være minst 35 år for å komme inn på MFs erfaringsbaserte master. Dette er ikke riktig. Utdanningen retter seg mot denne gruppen, men alder er ikke et krav.
