skrivekonkurranse

Her er vinneren av Arguments og Khronos skrive­konkurranse

Etter å ha levert det sterkeste og mest helstøpte litterære bidraget, er Noah M. Pedersen (22) den første vinneren av Arguments og Khronos skrivekonkurranse.

Juryleder Njord Svendsen intervjuer skrivbekonkurranse-vinner Noah M. Pedersen
Juryleder Njord Svendsen (t.v.) fra Khrono intervjuer skrivekonkurransens-vinner Noah M. Pedersen etter prisutdelingen.

Å få flere studenter til å skrive, var et av målene da Khrono og student­tidsskriftet Argument lanserte skrive­konkurranse for alle bachelor- og masterstudenter i Norge tidligere i år.

Tirsdag var den store dagen kommet da vinneren, og også andre- og tredjeplassen av skrivekonkurransen, skulle avsløres på et arrangement i Biblioteket på Chateau Neuf i Oslo.

FAKTA

Juryen

  • Erik Nakkerud: Førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole. Han er utdannet psykolog og forsker på klimapsykologi og på barn og unge som pårørende. Han har skrevet boka Min psykotiske mamma.
  • Lars Fr. H. Svendsen: Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet mange bøker, blant annet gir han ut boka Håpets filosofi i 2023.
  • Njord V. Svendsen: Journalist i Khrono. Har mottatt NTBs språkpris og Kulturdepartementets nynorskpris for journalistar. Forfatter av barneboka Bomulv.
  • Malene Langvik-Hansen: Redaksjonsleder i Argument. Studerer biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

— Det har kommet inn mange spennende bidrag i flere sjangre. De ulike tekstene har nærmet seg temaet fra ulike vinkler, sier juryleder og Khrono-journalist Njord V. Svendsen.

— Ønsker å motivere studenter

Temaet han sikter til er håp. Totalt kom det inn over 50 bidrag.

Redaksjonsleder i Argument, Malene Langvik-Hansen, sa følgende da skrivekonkurransen ble lansert tidlig i mars:

— Vi ønsker å motivere studenter til å skrive mer. Det å skrive er en kjempegod måte å formulere tankene sine på. Forhåpentligvis vil man sitte igjen med en god tekst man kan være stolt av, uansett.

— Originale grep

De tre som ifølge juryen satt igjen med de beste tekstene, er Atchy Konesh, som fikk tredjeplassen for sitt lyriske dikt «Håp finnes i morgen», Anette Skogheim Lillestu for sitt personlige essay «Om håp», og mannen som gikk helt til topps, nemlig Noah M. Pedersen, for sin skjønnlitterære tekst «Danse Macabre».

Les vinnerteksten her.

— Flere av bidragsyterne til Argument og Khronos skrivekonkurranse om håp har løst utfordringen med interessante og til dels originale litterære grep. Det gjelder også vinneren, som har levert det sterkeste, og mest helstøpte, litterære bidraget, skriver juryen i sin begrunnelse.

— Veldig gøy, sier han som stakk av med førsteplassen, Noah M. Pedersen, som til daglig tar en bachelor innen film og TV på Westerdals (Høyskolen Kristiania).

Han forteller at han skriver en god del, hovedsakelig fiksjon, både korte historier og roman. Men ikke noe som er utgitt ennå.

— Men jeg har et veldig stort håp om at den kan bli utgitt en dag, sier han.

Prisvinnerne fra venstre Atchy Konesh, Noah M. Pedersen og Anette Skogheim Lillestu med blomster
Prisvinnerne Noah M. Pedersen (førsteplass) og Anette Skogheim Lillestu (andreplass).

Stor bredde

Juryens vurderinger av de tre tekstene kan du lese i sin helhet nederst i denne saken. Juryleder Njord Svendsen forteller om tre ganske ulike bidrag.

— Det illustrerer noe av bredden blant det som har kommet inn. Det tenker jeg at er en styrke, sier Svendsen.

På spørsmål om hvordan juryen har kommet fram til akkurat disse tre tekstene, svarer Svendsen følgende:

— Med våre ulike bakgrunner har vi nok lest tekstene med ulike blikk, og sånn bør det jo være. I bunken var det også noen andre tekster som var inne i diskusjonen, og som kunne fortjent en premie. Men det har ikke vært noen krangler, akkurat. Vi har vært rimelig samstemte om utvalget.

Khrono vil publisere bidragene på andre- og tredjeplass i løpet av de neste dagene.

Juryens begrunnelse

Årets jury har foruten Njord Svendsen bestått av førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole, Erik Nakkerud, filosofiprofessor ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen og redaksjonsleder Malene Langvik-Hansen i Argument.

Her er deres begrunnelser:

1. Noah M. Pedersen: Danse Macabre

Flere av bidragsyterne til Argument og Khronos skrivekonkurranse om håp har løst utfordringen med interessante og til dels originale litterære grep. Det gjelder også vinneren, som har levert det sterkeste, og mest helstøpte, litterære bidraget. Forfatteren har tatt utgangspunkt i et klassisk motiv fra kunsten, danse macabre, dødsdansen, og diktet en fascinerende fortelling. Den er lagt til fortid, en mørk og regnfull middelaldernatt i den eldgamle byen Perugia – og skriver seg finurlig inn i vår tid, eller snarere universell tid. Fortellingen kretser rundt fullførelsen av et verk, en kartografi over verdenshistorien. Den pendler, undrende, mellom liv og død, skapelsen og dommedag, håp og fortapelse i retning spørsmålet: Hva skjer nå? Hvordan skal fortellingen fra nå til dommedag tegnes opp? For håpets del er det avgjørende at fremtiden står åpen. Så er det opp til oss å fylle sidene. Vinneren av årets skrivekonkurranse har skrevet en vakker, medrivende hyllest til vitenskapen, kulturarven, håndverket – og til håpet, som er den ukjente framtiden det er opp til oss mennesker å forme, fra nå. Vinneren av årets skrivekonkurranse er Noah M. Pedersen med teksten Danse Macabre.

2. Anette Skogheim Lillestu: Om håp

På andreplass i årets skrivekonkurranse – en tekst som starter klokka 05.47 om morgenen, da et 90 cm høyt menneske i en litt slitt sprinkelseng roper på mamma. Teksten handler om det kanskje mest håpefulle man kan gjøre, nemlig å sett barn til verden. Forfatteren skildrer nært og vart og med fine detaljer («Det er litt glatt, så hun holder rundt pekefingeren min på vei ned til bilen») en gjenkjennelig hverdag: en ny morgen, et barn roper, gjøres klar, får festet borrelåsen på skoene, sendes til barnehagen. Innenfor denne rammen reflekterer forfatteren over store og vanskelige spørsmål: sin egen uro for fremtiden, tvilen og ambivalensen knyttet til å sette barn til vår usikre verden. Teksten skiller mellom håp og optimisme: Optimisten tror at det går bra – den håpefulle tror at det kan gå bra. Forfatteren velger håpet, som også kan leses som kjærligheten (til barnet og livet), og skriver denne konklusjonen frem på en overbevisende måte. Andreplassen går til Anette Skogheim Lillestu for teksten «Om håp».

3. Atchy Konesh: Håp finnes i morgen

Tredjeplassen i Argument og Khronos skrivekonkurranse går til en situasjonsbeskrivelse, et snapshot av et storsamfunn og en samtid der hykleri overskygger håp, der grådighet erstatter raushet, konformitet fortrenger mangfold, der jeg og mitt kveler vårt og oss. Forfatteren skyter fra hofta i lyrisk form, ladet med ironi, sarkasme, sinne, kanskje til og med et raseri, dynket i politisk bensin. Teksten har energi, driv og musikalitet, et preg av slampoesi, med kreative språkperler som «elvene er forurenset/laksene flykter til Sveits», «lithium vokser på trær og ikke i gruver». Teksten er mørk, men ser en lysglipe, kl. 23.59: Håp er utholdenhet, håp er festet til en ny dag. Tredjeplassen går til Atchy Konesh for teksten «Håp finnes i morgen».

Powered by Labrador CMS