ny analayse
Her blør universitetene mest når internasjonale studenter blir hjemme
I ett land kan universitetene miste 21 prosent av inntektene. Sjekk hvor.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Koronapandemien har slått hardt inn i universitetssektoren over hele hele verden. Campuser er stengt. Internasjonale studenter uteblir. Ansatte sies opp. Universitetene blør.
Noen rammes imidlertid hardere enn andre.
En fersk analyse fra U-Multirank, kjent for universitetsrangeringer, har sett på hvor mye universiteter i ulike land kan tape på fallet i internasjonale studenter som betaler skolepenger. For noen er utsiktene svært dystre.
Ingen rammes hardere enn Australia og Storbritannia. Det potensielle fallet i inntekter for australske universiteter anslås til i snitt 20,8 prosent av de totale inntektene. For britiske anslås til det til 14 prosent.
Til sammenligning anslås det til sju prosent for universiteter i USA, og 5,2 prosent for institusjoner i EU-landene.
Tusener blir oppsagt
Anslagene er i tråd med anslag som de siste månedene har tikket inn fra ulike land. Senest forrige uke skrev Khrono om hvordan tusener av universitetsansatte mister jobben i Australia, Storbritannia og USA, i takt med at de ser milliarder av kroner i inntekter forsvinne.
Frans van Vught i U-Multirank viser til at Covid-19 har hatt en dramatisk effekt på internasjonale studenter.
— De nøler med å søke seg inn på universiteter i andre land, utsetter å bestemme seg for om de skal gjøre det eller velger en institusjon «nærmere hjemme». Resultatet er at universitetene, spesielt i land der det er politikk for å rekruttere tungt fra det internasjonale studentmarkedet, som Australia og Storbritannia, konfronteres med store negative virkninger, heter det i en uttalelse fra Vught.
Allerede tidlig i vår ble det tydelig at mange studenter endret reiseplaner i takt med at koronapandemien festet grepet. En studie viste at andelen som endret planene på grunn av covid-19 mer enn doblet seg på seks uker, fra midten av februar til inngangen av april.
Forskningsintensive rammes hardest
Utgangspunktet for analysen er U-Multiranks egen database. Det er ikke bare andelen internasjonale studenter som spiller inn.
Prosjektleder Frank Ziegele sier til Khrono at de har sett på andelen internasjonale studenter og hvor mye de må betale i skolepenger. Deretter har de brutt ned på land og andre kategorier.
I tillegg til forskjellene mellom ulike land, konkluderer de med at forskningsintensive universiteter kan bli hardere rammet enn institusjoner mer rettet mot undervisning.
— De forskningsintensive er ofte ganske attraktive for utenlandske studenter, dette er de berømte universitetene, som Oxford, de som ligger på topp i rangeringene. Folk kjenner dem som fremragende, de har mange internasjonale studenter og er derfor mer sårbare, sier Ziegele til Khrono på telefon fra Tyskland.
De som er avhengig av internasjonale studenter ble truffet umiddelbart, mens det er lite eller ingen effekt for de som finansieres av det offentlige og har lite eller ingen skolepenger.
Frank Ziegele
Han legger til at de også ser noe av det samme skillet mellom offentlige og private universiteter, der spesielt internasjonale handelshøyskoler tiltrekker seg mange utenlandske studenter og er avhengig av inntekter fra disse. Som andel av det totale budsjettet, spesielt i USA, er inntektene fra internasjonale studenter mer enn dobbelt så høy for de private som for de offentlige, ifølge analysen.
Rammes på forskjellige tidspunkt
Det er store forskjeller mellom landene på hvor avhengige universitetene er av skolepenger, deriblant fra internasjonale studenter. Ifølge analysen er avhengigheten stor i land som Storbritannia (54 prosent), Latvia (38 prosent), Irland (35 prosent) og Bulgaria (35 prosent).
Så hva med de som ikke er avhengig av skolepenger?
European University Association (EUA) advarte for en tid siden mot kutt over hele linja for universitetene. I en større analyse basert på erfaringene fra finanskrisen i 2008, slo de fast at krisen ikke bare vil ramme de universitetene som blør når de internasjonale studentene uteblir, men at alle inntektskilder kan bli rammet. De vil bare bli rammet på ulike tidspunkt.
Ziegele er inne på noe av det samme. Universiteter som i stor grad finansieres over statsbudsjettene kan kanskje synes trygge nå, men de kan få problemene i fanget senere, advarer han.
— De som er avhengig av internasjonale studenter ble truffet umiddelbart, mens det er lite eller ingen effekt for de som finansieres av det offentlige og har lite eller ingen skolepenger, sier han.
Bildet kan imidlertid endre seg på sikt, advarer Ziegele.
Advarer mot at kuttene kan komme
Han peker på muligheten for store budsjettkutt som følge av den økonomiske krisen i kjølvannet av pandemien. At regjeringene er villige til å hjelpe universitetene gjennom krisen nå, betyr ikke at budsjettkuttene ikke kan komme, advarer han.
— De kan ikke lene seg tilbake og si at alt er bra. Alle som er avhengige av en bestemt inntektskilde, er sårbare, sier Ziegele.
Han mener det vil være fornuftig for universitetene å sikre seg flere inntektskilder, for å bli mindre sårbare, og spår at flere universiteter i kjølvannet av krisen kommer til å jobbe for å bli mindre avhengig av en bestemt inntektskilde.
