sykepleie

Helseforetak setter foten ned for nytt masteropptak

Kunnskapsdepartementet ville raskere ha flere spesialsykepleiere. Flere helseforetak setter foten ned og nekter å gi praksisplasser til høgskoler som vil bruke nytt opptak.

Helseforetakene sier at pasientsikkerheten utfordres når man ikke krever yrkeserfaring av sykepleiere som skal ta videreutdanning og master.
Publisert Oppdatert

I 2021 innførte Kunnskapsdepartementet nye rammeplaner for sykepleieutdanningene. En av endringene er at universiteter og høgskoler selv kan velge om de skal ha et krav om 2 års praksis før sykepleiere kan ta master.

Fakta

Masterutdanninger for spesialsykepleie

  • Praksiskrav til masterutdanninger i spesialsykepleie (ABIOK) ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie) har gått fra å være videreutdanninger til å bli mastergrader. I henhold til tidligere rammeplaner var det krav om to års praksis før opptak. I 2021 fastsatte departementet Forskrift om nasjonal retningslinje for de ulike utdanningene. Opptakskrav er nå ikke en del av retningslinjene.
  • Det er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon om de vil tilby utdanningen som en ordinær §3-mastergrad (ikke krav om praksis som opptakskrav) eller en erfaringsbasert mastergrad i henhold til §5 (krav om minst to års praksis).
  • Noen har valgt å fortsette å kreve praksis, andre har forsøkt å tilby master ut praksiskrav.
  • Både Helse Sørøst og Helse Vest har sagt at de ikke tar i mot masterstudenter som ikke har innfridd 2 år med praksis før de starter på master.
  • Kilde: UHR, styrepapirer

Noen har valgt å beholde praksiskravet, andre ikke. Men for de som har valgt å droppe praksiskravet, har helseforetakene i vest, men også Helse Sørøst, stukket kjepper i hjulene for utdanningene. Saken bekymrer UHR Helse og sosial, som er den strategiske enheten for helse- og sosialfagene i Universitets- og høgskolerådet (UHR). På styremøtet mandag blir ledelsen i UHR bedt om å ta saken opp med helseforetakene og sikre likebehandling landet rundt.

Nye tall fra NAVs bedriftsundersøkelse viser at sykepleiere er den gruppen det er desidert størst mangel på, med 4650. Det mangler ifølge NAV 600 spesialsykepleiere og 100 jordmødre i mai 2023.

— Uheldig at helseforetakene overstyrer

— UHR-HS mener det er uheldig at helseforetakene på denne måten overstyrer UH-institusjonenes vurderinger om studietilbud. UHR-HS anbefaler UHR ved styreleder å rette en felles henvendelse til de regionale helseforetakene om behovet for mer dialog og der det understrekes at det ikke er nasjonale krav til praksis før opptak, heter det i styrepapirene til UHR-møtet mandag.

I høringsrunden da de nye rammeplanene ble behandlet, var det uenighet om det burde settes krav til praksis eller ikke. Institusjonene har valgt ulike løsninger. Noen har valgt å fortsette å stille krav om yrkespraksis.

— Pasientsikkerheten utfordres

— Praksis er en svært viktig del av utdanningen av spesialsykepleiere. Foretakene har en målsetning om å kunne tilby praksisplasser av høy faglig kvalitet – og har god dialog med utdanningsinstitusjonene om gjennomføringen av praksisplassene, sier Jarle Henriksen, avdelingsdirektør utdanning, Helse Sør-Øst RHF.

— Kravet om minst 2 års relevant klinisk yrkeserfaring før det tilbys praksisplasser for studenter innen disse utdanningene, er viktig for å kunne gi det faglige påfyllet som praksisstudiene forutsetter.

Henriksen peker på at en nyutdannet sykepleier som starter på en videreutdanning helt uten klinisk erfaring stiller helt andre krav til oppfølgning og veiledning. han forteller at foretaksgruppen er bekymret for både studentenes evne til å gjennomføre et så krevende studium uten yrkeserfaring og om de vil bli værende i yrket etter endt utdanning.

— Vi ser også at pasientsikkerheten kan utfordres hvis et økt antall studenter uten tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter tas inn på våre mest spesialiserte avdelinger/seksjoner. Det er der de mest ustabile og kritisk syke pasientene behandles. Helse Sør-Øst vil utover høsten videreføre den dialogen som allerede har startet mellom det regionale helseforetaket, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene i vår region om hvordan vi i fellesskap skal finne gode løsninger og avtaler, sier Henriksen.

Innlandet: Måtte legge om

Høgskolen i Innlandet er av institusjonene som i siste liten måtte legge om utdanningene sin, fordi Helse Sørøst nektet dem praksisplasser.

Trine Bjerva er prodekan for utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Bjerva forteller at Høgskolen i Innlandet har blitt nødt til å legge om opptakskravene til sin master i klinisk sykepleie med spesialisering. Denne utdanningen har tre spesialiseringer i kreftsykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie.

— Vi fikk beskjed om at direktørene i de ulike helseforetakene i Helse Sørøst hadde blitt enige om en felles regional policy hvor det stilles krav om 2 års relevant yrkeserfaring før det tilbys praksisplasser innen våre masterspesialiseringer, sier Bjerva.

Hun legger til at høgskolen er helt avhengig av praksisplasser for å kunne gjennomføre disse utdanningene, så dette førte til at de måtte trekke studiet og legge det ut på nytt med endret opptakskrav.

— Nå er opptakskravene fortsatt at man har bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning i sykepleie med karaktersnitt C eller bedre og norsk autorisasjon som sykepleier. I tillegg kreves minimum 2 års dokumentert yrkeserfaring som autorisert sykepleier, sier Bjerva.

— Hva er ulempene med at det blir slik?

— Vi hadde ønsket oss at studentene også kunne gå rett fra bachelor til master. Når man får et krav om 2 års praksis mellom her, blir veien lang fram mot en master og en eventuell doktorgrad. For oss handler dette også om å utdanne studenter som etterhvert kan være potensielle ansatte ved vårt fakultet. Med praksiskravet kan vi miste potensielle kandidater som hadde ønsket å gå den veien, sier Bjerva.

Hun trekker fram at det jo også er slik at hvis man kan gå den direkte veien fra bachelor til master, så vil kandidatene bli ferdigutdannet raskere og kunne stå lengre i jobb som spesialsykepleiere. Å utdanne høyt kompetente sykepleiere med mastergrad får også betydning for kvalitet på helsetjenester for pasienter og pårørende.

— Det er jo også mangel på spesialsykepleiere?

— Det er det. Vi skulle gjerne utdanna flere, men det er antall tilgjengelige praksisplassene som begrenser vårt opptak, sier Bjerva.

Overgangsordning i Midt-Norge

Toril Forbord er leder av UHR-HS og prodekan for utdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

— Utdanningsinstitusjonene har tenkt litt forskjellig på om de ønsker å ta opp studenter på master i spesialsykepleie rett fra bachelor. Ved mange andre helseutdanninger er dette mulig, og vi mener at dette også burde være mulig for sykepleie der det er mye praksis i grunnutdanningen, sier hun.

NTNU har blitt enig med Helse Midt om en overgangsordning for spesialsykepleieutdanningene i Trondheim og Ålesund, som innebærer at det holder med ett års yrkespraksis ved årets opptak. For utdanningen NTNU har på Gjøvik, har Helse Sørøst akseptert et års relevant yrkespraksis i kombinasjon med en kvoteordning, også dette for årets opptak.

Hva som skjer neste år er ikke avklart, men Forbord sier at de har kommet til en forståelse med Helse Midt angående opptaket i 2024.

— Vi ønsker å tilby spesialsykepleierutdanninger uten krav om yrkespraksis fra 2024. Dette ser ut til å ordne seg for utdanningene i Trondheim og Ålesund. Hvis Helse Sørøst fortsatt står på kravet om to års yrkespraksis før master, kommer vi ikke til å tilby master i spesialsykepleie på Gjøvik fra 2024, sier hun.

— For oss er dette prinsipielt viktige spørsmål som handler om hvordan utdanningene og helseforetakene snakker sammen og hvem som skal bestemme hvilken kompetanse som trengs for å bli tatt opp på en master, sier hun.

Ved Høgskulen på Vestlandet har de blitt enige med Helse Vest om å prøve ut en kvotemodell, der kravet er et års yrkespraksis og at man er ansatt som sykepleier i nærregionen til campus. I tillegg vil noen bli tatt opp utelukkende på bakgrunn av karakterer, hvor sykepleiere fra hele landet kan konkurrere uavhengig av hvor lang praksiserfaring de har.

Departementet skal følgeforske

— Det er mangel på spesialistsykepleiere, hva tenker Kunnskapsdepartementet som at helseforetakene overprøver forskrift / regler gitt av Kunnskapsdepartementet?

Kunnskapsdepartementet opplyser på dette spørsmålet at de har tillit til at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med praksisfeltet, finner gode løsninger for opptak og gjennomføring av utdanningene slik at vi får utdannet nok spesialsykepleiere.

Departementet legger til at de nye retningslinjene ikke fastsetter krav om praksis for opptak til utdanningene, og at NTNU skal gjennomføre følgeforskning på endring av opptakskravene. Dette er et viktig tiltak for å få mer kunnskap om effektene av en endring av opptakskravene, og derfor har Kunnskapsdepartementet bevilget midler til NTNU for å støtte denne forskningen, skriver departementet til Khrono.

Helsepersonellkommisjonen har også omtalt endring i opptakskrav rapport. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil samarbeide om oppfølgingen av denne rapporten, skriver departementet.

Mangler 700 spesialsykepleiere

Helt ferske tall fra NAVs årlige bedriftsundersøkelse som kom i mai, viser at sykepleiere er det enkeltyrket det er klart størst mangel på, men tallet på 4650 er likevel godt lavere enn det undersøkelsen fra 2022 viste da NAV kom fram til at det manglet 5900.

NAV beregner at det mangler 700 spesialsykepleiere og jordmødre, det samme som for ett år siden, og 2700 helsefagarbeidere (100 flere enn for ett år siden) og 900 legespesialister, 300 færre enn sist.

For ett år siden kunne NRK melde at mangelen på spesialsykepleiere fører til at enkelte sykehus må stenge operasjonssaler, mens andre melder om tomme søkerlister på utlyste stillinger.

NRK besøkte Lovisenberg sykehus i Oslo som i fjor måtte stenge to operasjonssaler. Tross topp moderne utstyr klarte ikke sykehuset å drifte rommet. Det var rett og slett ikke nok anestesisykepleiere å oppdrive.

Endringslogg: 9/6 kl 18.30 endring i avsnittet om HVL: I tillegg blir noen tatt opp direkte fra bachelor er endret til: I tillegg vil noen bli tatt opp utelukkende på bakgrunn av karakterer, hvor sykepleiere fra hele landet kan konkurrere uavhengig av hvor lang praksiserfaring de har.

Powered by Labrador CMS