Heiste grunnstein på Norges største universitetsbygg: — En trang fødsel

I februar 2019 tok daværende statsminister Erna Solberg (H) det første spadetaket.

Fire år senere la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), sammen med helse- og omsorgsminister Ingrid Kjerkol (Ap), ned grunnsteinen for landets største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget.

— Dette er et prosjekt som har hatt en lang og, om jeg får lov til å si, trang fødsel. Det tilfredsstillende å stå på kanten av byggegropen og se at det som i lang tid har vært et stort høl med mange uavklarte spørsmål, nå begynner å få et fysisk uttrykk der, men etter hvert begynner å se konturene av hva dette faktisk blir, sier Borten Moe til Khrono.

Opprinnelig skulle bygget stå ferdig i 2024, men prosjektet har møtt på flere utfordringer. Nå tar Statsbygg sikte på at bygget vil være ferdigstilt i overgangen fra 2026 til 2027. Da flytter Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS) inn i bygget.

statsbygg

Livsvitenskapbygget blir trolig dyrere og forsinket

Inneholdt en rekke gjenstander

Det var ikke en hvilken som helst grunnstein som ble lagt ned.

Inne i den røde boksen var det plassert en rekke gjenstander som skal symbolisere hva bygget skal romme av fagområder.

Det er plassert en modell av sykloheksan-molekylet, som representerer grunnlaget for Odd Hassels nobelpris i 1969. Det var også en modell av et DNA-molekyl, som skulle illustrere forskningens betydning for forståelse av helse og sykdom, diagnostikk og behandling.

Det var også plassert en prøve av UiO-66, et materiale utviklet på UiO, et tablettstempel, som symboliserer industrialisering og tilgjengelighet av legemidler og en 3D-printet tablett som symboliserer nye behandlingsformer.

Det siste bidraget var en minnepinne med kvantekjemiprogrammet DALTON, som viser betydningen av informatikk og beregningsorientert vitenskap.

Stor investering

Borten Moe sier at han håper milliardbygget skal få store, positive konsekvenser for det norske samfunnet.

— Vi samler våre fremste kunnskapsmiljøer, representert ved UiO og OUS, i store, flotte, moderne og svært kostbare lokaler, for at de sammen skal realisere resultater på ulike felt som bringer verden fremover og gjør mitt og ditt liv bedre og lenger, sier Borten Moe.

— Byggekostnader har vært en viktig sak for deg som statsråd. Dette er et prosjekt som skal koste 12,6 milliarder kroner. Er det en sum du er fornøyd med?

— Det kommer an på hva du skal bygge. Jeg tror, og håper, at vi som samfunn får igjen for denne investeringen på mange vis. Det er viktig å minne oss selv og aktørene på det, enten det er Statsbygg eller et universitet, at dette er en usedvanlig stor enkeltinvestering som det norske samfunnet gjør. Det forplikter selvsagt aktørene, inkludert Kunnskapsdepartementet.

— Det viktigste vi gjør nå er å sørge for at bygget kommer opp, og at man klarer å holde både fremdriftsplanen og kostnadsrammen, sier Borten Moe.

Flere kostnadssprekker

Direktør for byggherreavdelingen i Statsbygg, Marius Tunstad, kan fortelle at både kostnadsrammen og fremdriftsplanen er i rute.

— Vi har nylig vært igjennom en fersk utsiktsanalyse og vi behandler disse nye kostnadsrammene sammen med departementet, OUS og UiO. Vi føler at vi er på trygg grunn, men det er klart at budsjettet til bygget har stått gjennom en tid som har vært veldig spesiell. Pandemi og materialknapphet på grunn av krigen i Ukraina har truffet oss hardt, sier Tunstad.

Som Tunstad nevner har bygget hatt en kronglete vei mot ferdigstillelse.

Da Stortinget vedtok planene for bygget i 2018 var rammen på inntil 6,145 milliarder kroner. Tre år senere, høsten 2021, ble det kjent at de forventede kostnadene hadde økt med nesten 5 milliarder kroner og at den nye kostnadsrammen var på totalt 11,6 milliarder kroner.

Da hadde det i 2020 vært stans i prosjektet etter at det ble funnet en større mengde kvikkleire på byggeplassen i Gaustadalléen. Løsningen ble å hente inn Oslo universitetssykehus som en ny partner i prosjektet, men det hindret ikke prisen fra å øke ytterligere.

På et styremøte høsten 2022 kom det fram at en ny kostnadssprekk vil føre til at prestisjebygget vil koste opptil 12,4 milliarder kroner totalt.

Vil huse 1500 studenter

Det gjenstår fortsatt minst tre år før 1500 studenter, 1000 UiO-ansatte og 650 OUS-ansatte kan flytte inn i bygget.

UiO-rektor Svein Stølen er tydelig på at bygget vil bli ekstremt viktig.

— Dette er et kraftsenter for en del av vår forskning som er internasjonalt sterk. Vi ønsker å utnytte de forskjellige fagområder som er sterke hver for seg og få de to koblet sammen. Som jeg sier så er ikke dette bare et bygg,, men det er et konsept for hvordan vi kan jobbe på nye måter, både intern på universitetet, men også utenfor universitetet.

Universitetet i Oslo

Universitetets prestisjebygg blir 5 milliarder dyrere enn planlagt