Havforskningen må kutte 170 millioner i budsjettet

Dette er resultatet etter at toppledelsen ved Havforskningsinstituttet før jul måtte varsle at det blir oppsigelser blant rederiansatte som følge av budsjettproblemer. Nå viser tallene at kuttene kommer til å gjelde hele Havforskningsinstituttet, men andre deler enn rederidivisjonen unngår oppsigelser. Totalt må det prestisjefylte instituttet gjennom kutt på totalt 170 millioner kroner. 50 av dem skal tas i rederidivisjonen, mens 120 millioner skal spares i virksomheten for øvrig,

les også

Havforskningen varsler oppsigelser og store kutt.— Jeg tok feil, sier direktøren

Planlagte tiltak

I første runde varslet direktør ved Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, om at penger måtte spares i rederidelen og at situasjonen var så alvorlig at instituttet måtte ty til oppsigelser. Innsparingen ble konkretisert gjennom at forskningsskipet «Kristine Bonnevie» skulle redusere virksomheten til det halve i høst og deretter selges eller legges i opplag fra årsskiftet. Mannskapet teller nesten 30 personer, men det er uklart hvor mange som mister jobben.

— Vi jobber sammen med fagforeningene med tanke på utvalgskriterier og muligheter med tanke på å finne løsninger for den enkelte. Det innebærer også å se om vi har avgang der det kan finnes annet arbeid for de som kan bli omfattet av nedskjæringene, sier direktør Nils Gunnar Kvamstø.

Ikke presis

Han forteller at det er brukt tid på å gå gjennom grunnlaget for at oppsigelser i rederidivisjonen blir nødvendig.

— Oppfatter du at det er enighet om dette grunnlaget?

— Jeg kan ikke være presis på det. Men min oppfatning er at alle ser og forstår den økonomiske situasjonen vi er oppe i, sier Kvamstø.

Det er fortsatt ikke noe som tyder på at Havforskningsinstituttet unngår å måtte si opp noen av de ansatte når «Kristine Bonnevie» tas ut av drift.

Av totalt 170 millioner i innsparinger skal 120 tas utenom rederidivisjonen. Dette innebærer kutt i de fleste ledd:

• Som hovedregel blir ikke ansatte som slutter ved naturlig avgang erstattet. Dette gjelder mellom 30-35 personer årlig. «Naturlege avgangar skal berre bli erstatta dersom det er heilt naudsynt», skriver ledelsen i en melding til de ansatte.
• Midlertidige kontrakter skal ikke forlenges
• Hver ansatte får en grense på 7500 kroner i reisebudsjett. Dette skal dekke både reise og kostnader ved konferanser/samlinger.
• Kursvirksomheten skal reduseres, det som kalles pliktkompetanse blir prioritert.
• For øvrig utsettes alle innkjøp som ikke er kritiske

— Nå går vi grundig gjennom toktene våre, vi ser på alt som vi har innenfor akvakultur i den hensikt å snu alle steiner for å spare penger, sier Nils Gunnar Kvamstø.

Han forklarer at de forsøker å stramme inn, uten at det skal gå ut over de faglige leveransene til instituttet.

— Det er klart det ligger et nedbemanningselement i at de som går naturlig ikke blir erstattet. Men vi håper likevel at vi skal greie å opprettholde de faglige og forskningsmessige forpliktelsene, sier Kvamstø.

Tar i bruk pandemitiltak

Reisebudsjettene blir kuttet til et minimum. For hver enkelte betyr det en maks sum på 7500 kroner til reiser og samlinger.

— Det blir ikke mye reising?

— Nei, og slik må det være nå. Vi tenker å ta i bruk teknologi som vi lære under pandemien. Det betyr å erstatte fysiske reiser med digital deltakelse, sier Nils Gunnar Kvamstø.

Vanskelig

Nils Gunnar Kvamstø hadde tidligere i fjor høst varslet kostnadskutt, men at de skulle unngå oppsigelser. Dette måtte den ferske direktøren gå tilbake på.

— Dette er vanskelig. Tidligere i høst sa jeg på et allmøte at vi var i en alvorlig økonomisk situasjon, men ikke så alvorlig at det var behov for oppsigelser. Jeg tok feil. Vi må ta noen store, smertefulle kutt og sette inn tiltak vi tidligere har vært spart for. Det er den grelle virkeligheten, uttalte Kvamstø til de ansatte da det før jul ble klart at oppsigelser ikke var til å unngå.

les også

Ny havforskings­direktør: — Ikkje noko hokuspokus

Ukjent med omfang

For leder i Forskerforbundets avdeling ved Havforskningsinstituttet, Nina Liland, har omfanget av kuttene som nå er lagt på bordet større enn det hun opprinnelig så for seg.

— Dette er overraskende, seier hun. Det er heller ikke blitt holdt noen allmøter for de ansatte siden i fjor høst om kuttene, ifølge Liland.

Liland sier de lenge har vært kjent med at det ville bli betydelige kutt, men først og fremst i rederiavdelingen.

— At vi nå får mindre penger også til forskning gjør at vi må være mer effektive. Det krever mye av den enkelte, og det er jo også grenser for hvor effektive vi kan bli. Vi kan håpe at dette er en dupp, og at dette kuttet blir et engangstilfelle. Det viktigste for oss er at det ikke blir oppsigelser på land, og at vi kan opprettholde forskningskvaliteten.

Liland sier fagforeningen og de ansatte nå må «summe seg» før de kan vurdere situasjonen ytterligere.

— Jeg har savnet en bedre gjennomgang av konsekvensen for forskning og forskningskvaliteten. Vi burde blitt involvert tidligere, sier Liland.

Direktør Nils Gunnar Kvamstø sier at han ikke er helt presist oppdatert på hvilken informasjon de ansatte har fått.

— Forskerforbundet sier at de 120 millionene utenom rederidelen kom overraskende for dem?

— Jeg kommer litt inn fra siden her og er ikke oppdatert på detaljene. Nå handler dette om reduserte inntekter for oss og justering i pris- og lønnsnivå. Jeg kjenner ikke helt hva det er orientert om i detalj her, sier Kvamstø.

— Skal dere ha noe allmøte for de ansatte?

— Det er planlagt et informasjonsmøte for de ansatte i morgen, sier Kvamstø.

* Retting, 22.02, 13.30

I saken stod det opprinnelig at leder i Forskerforbundet ved Havforskningsinstituttet (HI), Nina Liland, ikke var kjent med de faktiske tallene og omfanget av kuttene, før Khrono tok kontakt tirsdag ettermiddag. Ifølge HI bygger dette på en misforståelse og er ikke riktig. Tallene ble gjort kjent for fagforeningslederne ved flere anledninger, før Khrono fikk tilgang, senest i et møte tirsdag.