Etterspør etikkdebatt på riktige premisser

Statssekretær Bjørn Haugstad skriver at deler av kritikken til forskningsetiske leder Bjørn Hvinden om den nye loven om forskningsetikk ikke er i tråd med det som faktisk blir foreslått.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med den nye forskningsetikkloven prøver vi å lage et nytt og bedre system for hvordan det forskningsetiske arbeidet organiseres. Vi har hatt en bred høring og lagt frem et lovforslag som ivaretar det store flertallet av innspillene som har kommet.

Bjørn Hvinden, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), hevder imidlertid at vi ikke har lyttet i høringsprosessen. Han påstår at vi i lovutkastet «setter likhetstegn mellom uredelighet og brudd på forskningsetiske normer».

Det er feil. Tvert imot gjør vi det klart at det ikke er et slikt likhetstegn. I proposisjonen står det: «Mulige brudd kan … være innenfor et bredt spekter, fra mulig slurv, unøyaktighet og lignende, via alvorligere brudd til vitenskapelig uredelighet. I saker hvor det er alvorlige brudd på disse normene har en forsker opptrådt viten­skapelig uredelig, mens gråsone-tilfellene omtales gjerne som diskutabel forsknings­praksis eller som ‘småskalajuks’.»

Det kan være at Hvindens poeng er at vi ikke avgrenser mulig uredelighet til bare å gjeldebrudd på vitenskapens sannhetsnormer. Men vi mener, med støtte fra blant andre lederen av Granskingsutvalget, at også brudd med andre normer enn de såkalte sannhetsforpliktende, i alvorlige tilfeller kan anses som vitenskapelig uredelighet. Det er altså snakk om en saklig uenighet, hvor Hvindens syn på ingen måte er enerådende for hva fagkyndige innen forskningsetikk mener.

Videre uttaler Hvinden at de nasjonale forskningsetiske komiteene ikke skal behandle konkrete saker, men bare diskutere overordnede problemstillinger. Igjen er påstanden feil. Vi foreslår at komiteen skal gi råd i prinsipielle saker, at de kan behandle konkrete saker, men at de – som tilfellet også er i dag – må begrense enkeltsakene til spørsmål som reiser prinsipielle forskningsetiske spørsmål og spørsmål knyttet til fortolkning av retningslinjer. Enklere saker skal og må institusjonene selv ta hånd om. Det er viktig for å sikre at institusjonene tar etikkansvaret på alvor selv.

Det er altså snakk om en saklig uenighet, hvor Hvindens syn på ingen måte er enerådende for hva fagkyndige innen forskningsetikk
mener.

Bjørn Haugstad

Det er bra at Hvinden og andre bidrar til å opplyse et krevende saksfelt. Det bidraget blir best dersom påstandene er i tråd med det som faktisk står i lovforslaget. 

Les også: Føler de har snakket for døve ører

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS