overbudsjetterer

UiT bruker penger de ikke har på forsinkede bygg

UiT har fått store merkostnader fordi forskningslokalene der det drives dyreforsøk er kraftig forsinket, og mener Statsbygg må være med og betale.

Rektor Anne Husebekk åpnet medisin- og helsefagbygget MH2 med skalpell i august 2018, men lokalene til Avdeling for komparativ medisin er snart to år senere fortsatt ikke ferdige.
Rektor Anne Husebekk åpnet medisin- og helsefagbygget MH2 med skalpell i august 2018, men lokalene til Avdeling for komparativ medisin er snart to år senere fortsatt ikke ferdige.
Publisert Oppdatert

Oppdatering onsdag 13. mai: Styret ved UiT vedtok enstemmig å bruke 40 millioner til å dekke merkostnader som forsinkelsene har medført. Det skal også opprettes et fond for å bygge opp igjen forskningsaktiviteten som har ligget brakk.

Nye lokaler til Avdeling for komparativ medisin (AKM) ved UiT Norges arktiske universitet er kraftig forsinket og forskningsmiljøet fortviler.

Avdelingen har vært stengt i snart tre år og stengningen berører 16 forskningsgrupper med til sammen cirka 170 ansatte som i varierende grad er rammet av stengningen. Lokalene er en del av helsefagbygget MH2, der det var innflytting i juni 2018, men lokalene til forskningsmiljøet ved AKM er fremdeles ikke ferdigstilt.

Avdelingen har normalt mange dyr som brukes i biomedisinsk forskning, blant annet smågnagere, sau og gris.

Fakta

Avdeling for komparativ medisin, UiT

  • Avdeling for komparativ medisin er godkjent av myndighetene for å kunne oppstalle og bruke smågnagere, kanin, sau, gris, akvariefisk og frosk i biomedisinsk forskning.
  • Avdelingen er samarbeidspartner og ressurs for aktiviteter som involverer forsøk med dyr.
  • Den har kompetanse og gir veiledning knyttet til etisk forsvarlig og human bruk av dyr i medisinsk forskning. Avdelingen bidrar til at det oppnås reproduserbare og pålitelige forskningsresultater når dyr brukes i forsøk.
  • AKM skulle få nye lokaler i Medisin- og helsefagbygget (MH2), som sto ferdig i juni 2018.
  • Lokalene er ennå ikke ferdigstilt, og avdelingen har vært stengt i tre år.

.

Det helsevitenskapelige fakultet har beregnet merkostnader på 55 millioner kroner til og med 2020, gitt at avdelingen kan åpne i juni i år, og det vil påløpe merkostnader også de neste to årene. En del av det skyldes at dyrestammer er blitt flyttet til alternative fasiliteter i inn- og utland under stengningen, og det er bygget mindre midlertidige fasiliteter i Tromsø.

Bruker penger de ikke har

Nå ber universitetsdirektør Jørgen Fossland styret om å få bruke penger som UiT ikke har til å dekke merkostnadene, gjennom en ekstraordinær overbudsjettering. 40 millioner kroner skal overføres til fakultetet, og resten må dekkes ved at fakultetet overbudsjetterer, går det fram av styrepapirene.

I tillegg foreslås å opprette et fond for å reetablere forskningsaktiviteten ved Avdeling for komparativ medisin, som har ligget nede på grunn av stengningen. Det helsevitenskapelige fakultet foreslått at fondet får en ramme på 45 mill. fordelt over 3 år, der miljøene kan søke om midler blant annet til tiltak for å dekke kompetansegap som har oppstått og finansiere midlertidige stillinger når avdelingen starter opp igjen.

Saken kommer opp på styremøtet ved UiT onsdag 13.mai. Styret ble orientert om forsinkelsene og merkostnader i januar, men saken og dokumentene var da unntatt offentlighet.

Mener Statsbygg må betale

Fossland sier til Khrono at universitetet ikke har noe annet valg enn å betale merkostnadene som stengningen har medført.

— Vi velger å gjøre det gjennom overbudsjettering. Så er vi i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan saken skal forfølges videre, sier han.

Det er Statsbygg som er byggherre, og ifølge sakspapirene mener UiT at det derfor er Statsbygg som har hovedansvaret for forsinkelsene i byggingen av AKM.

«Ut fra dette er det også rimelig at Statsbygg er den som bør dekke en vesentlig del av de merkostnadene UiT er påført», heter det.

Fossland sier at UiT også er i dialog med Statsbygg.

— Men i første omgang handler dialogen om hva som trengs for å få anlegget ferdig. Å få ferdigstilt anlegget er det vi prioriterer overfor Statsbygg nå, og vi har en konstruktiv dialog. Der har vi merket en markant bedring, og vi er mer optimistiske nå, sier han.

Tonen var skarp

Tidligere i år var ikke tonen mellom UiT og Statsbygg så gemyttlig.

I februar sa kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim til NRK alt ansvar ikke hviler på skuldrene til Statsbygg, men at UiT også må ta en del av skylden for forsinkelsen. Blant annet viste hun til at prøvedriften ble utsatt i to måneder fordi universitetet ønsket å få på plass forskningsutstyr først.

Hun kalte situasjonen uholdbar, og fortalte at Statsbygg har gjort en rekke grep slik at de nå kan kreve at deres underentreprenør gjør ferdig lokalene.

Universitetsdirektør Fossland mente det var en avsporing. Statsbygg kan ikke løpe fra ansvaret sitt ved å peke på underleverandører, mente han.

— Det jeg reagerer på er Statsbygg sitt forsøk på å tåkelegge hva som er hovedutfordringen, og at de nå ser ut til å skyve ansvaret over på leverandører og underentreprenører. Jeg forventer at de som byggherre viser ansvar og rydder opp, sa Fossland til Khrono.

Ifølge forslaget til vedtak i møtet i universitetsstyret 13. mai vil universitetsdirektøren komme tilbake til styret med en endelig sak knyttet til det økonomiske oppgjøret etter at dialogen med Kunnskapsdepartementet og Statsbygg er avsluttet.

MH2-bygget ble offisielt åpnet i august 2018.
MH2-bygget ble offisielt åpnet i august 2018.

Krise for UiT

Ifølge Det helsevitenskapelige fakultet er situasjonen en krise for UiT, og særlig for de fagmiljøene som er direkte rammet.

«Det har medført store forsinkelser i forskningsprosjekter, og konsekvensene er omfattende for den enkelte forsker (stipendiat, postdoktor, forsker og fast vitenskapelige ansatte), forskningsgrupper, berørte institutt og fakultetet i sin helhet. Det har dessverre også konsekvenser for mange av våre samarbeidspartnere», heter det i sakspapirene.

Stengingen av AKM har en rekke alvorlige konsekvenser for personer og arbeidsmiljø som ikke kan måles i kroner og øre, heter det videre.

Det var bare mulig å flytte en del av dyrestammene til alternative lokaler. Mange forskningsgrupper har dermed fått innstilt eller sterkt redusert sitt aktivitetsnivå, heter det, og ansatte har ikke kunnet utføre sin forskning.

Ifølge forskningsgruppelederne er tapene i form av forspilte muligheter for ekstern finansiering, dekning av kompetansegap med mer på over 100 millioner kroner.

«Det er i alle fall udiskutabelt at de berørte miljøene vil trenge betydelig drahjelp for å bygge seg opp igjen den dagen AKM åpner og aktivitet kan igangsettes på nytt», står det i sakspapirene.