— Håper dette kan gi flere et nytt syn på Afghanistan

Den 29 år gamle studenten har vært en av nøkkelpersonene i å utforme fotoutstillingen «Where there is a War, there is still Life», et samarbeid mellom 27 afghanske fotografer som viser 46 bilder med glimt fra livet i Afghanistan slik det var før Taliban tok kontroll over landet.

Shirzad var akkurat ferdig med å studere journalistikk i Afghanistan da bilen hun kjørte i eksploderte. Skadet flyktet hun landet i 2015, og i dag tar hun en mastergrad i journalistikk ved OsloMet. Utstillingen som nå er å finne på campus ved OsloMet, håper hun kan vise et mer nyansert bilde av hjemlandet.

— Målet for utstillingen er å vise hva Afghanistan er og hva vi risikerer å miste nå. Det har vært mye å koordinere, både i Afghanistan og her i Oslo, forteller hun til Journalisten.

FRA ARKIVET:

I dag begynner Hasina å studere igjen

— En ny side av Afghanistan

Da Khrono møter Shirzad fredag, er hun tydelig på hvor viktig en slik utstilling er.

— Flere nordmenn har ikke sett et annerledes Afghanistan, og det er kanskje min jobb som journalist å vise den andre siden av landet som ofte ikke blir vist i media, sier hun og legger til:

— Jeg håper at vi med denne utstillingen kan ta denne debatten videre, og sette mer fokus på hva menneskene gjennomgår, hva de står i ferd ved å miste og ikke bare krig og konflikt.

— Hva risikerer man å miste?

— Vi er den generasjonen som vokste opp etter Taliban. Vi har lagt oss til et nytt liv, med nye verdier. Nå risikerer vi å miste alt dette, samtidig som vi også kan miste demokratiet. Vi får ikke til å kjempe for selv de mest enkle rettighetene, om å ta egne valg, jobbe med det du vil - eller bare det at en mann får elske sin kone, og behandle kvinner som fullverdige mennesker.

Nekter å gi opp kampen

Hun har daglig kontakt, både med venner og familie, men også med andre journalister og aktivister. Hun forteller at flere begynner å miste håpet.

— Det samfunnet som er nå, er ikke slik det har vært. Men det er så mange som ikke føler håp om at vi kan få tilbake de rettighetene og de livene vi hadde tilbake på 90-tallet, at de heller forlater landet enn å kjempe. En sitter bare og venter på hva som skjer videre.

Å gi opp kampen om Afghanistan er ikke akseptabelt, mener Shirzad.

— Jeg kjemper for Afghanistan fordi de som vokser opp nå, vil ikke få de mulighetene jeg fikk. Hvor mange kvinner vil få muligheten til å ta høyere utdanning? Om ting fortsetter som nå, vil det bli ytterst få. Derfor føler jeg et ansvar for å bruke min stemme, både som journalist og som afghaner, å kunne vise Afghanistan slik det faktisk er til Norge og nordmenn. Jeg ønsker å være en bro mellom de to landene som er en stor del av meg.

Etterlyser internasjonalt «press»

— Det er et vanskelig spørsmål å prøve sette ord på situasjonen, men vi prøver alle å gi hverandre håp. Men, det er ingen tvil om at vi trenger hjelp fra internasjonalt hold for å holde Taliban i sjakk, sier Shirzad.

Situasjonen i Afghanistan har fått flere organisasjoner og nasjoner til å ville bidra i kampen for menneskerettighetene. Det må være mer målrettet, skal vi tro Shirzad.

— Jeg ønsker at internasjonale aktører legger press på Taliban for å akspetere humanitære regler, slik at den hjelpen flere nå ønsker å tilby faktisk blir benyttet.

— Men er hjelpen som tilbys nok?

— Nei, det er en annerledes type krise nå enn før. En helt annen type krig. Med de endringene de siste to-tre månedene er ikke hjelpen som er tilbudt nok. Taliban føler seg ikke presset til å gjøre noe annerledes, og vi er nødt til å presse den talibanske regjeringen til å forstå alvoret i situasjonen, svarer hun.

—Må ikke glemme de ekte heltene

Ingen av de 27 fotografene som har bidratt til utstillingen, har selv fått muligheten til å besøke den. Situasjonen slik den er nå, gjør det umulig.

— Vi skal ikke glemme at de ekte heltene her, er journalistene og fotografene som har tatt disse bildene. Det føles urettferdig at de har tatt disse bildene, og vi ikke får invitert dem hit ettersom at det potensielt kan være farlig for dem.

— Hva håper du skjer framover?

— Om jeg kunne våknet opp i morgen, uten krig og en aksept for menneskerettigheter og da også kvinners rettigheter, hadde det vært en drøm som går i oppfyllelse. Etter så mange år i Norge, føler jeg meg verken norsk eller afghansk. Men jeg håper jeg kan komme tilbake en dag til et friere og mer akseptabelt Afghanistan.

Fra Oslo til New York

Utstillingen har fått mye oppmerksomhet, og er planlagt å stilles ut i FNs lokaler i New York. Professor ved Oslo Met, Elisabeth Eide, har holdt i prosjektet sammen med kollega Oona Solberg. Til fagbladet Journalisten sier Eide at utstillingen også skulle ha blitt åpnet i Kabul, men ble slik situasjonen er, avlyst.

– Vi har nå åpnet den i Oslo, og så håper vi den åpner digitalt ganske snart, sier Eide.

I samme intervju ønsker Eide å trekke frem og takke lederen i Afghan Photographers Association (APA), Farzana Wahidy. Det er blant annet hun, i samarbeid med Journalism and Media International center (JMIC), som står bak utstillingen.

– Hadde omstendighetene vært annerledes ville hun kanskje ha vært med på åpningen. Hun er i eksil og jobber dag og natt med å evakuere journalister og fotografer ut av Afghanistan. Som så mange andre av oss,sier Eide til Journalisten.

Shirzad mener at det at utstillingen stilles ut i New York også indikerer at en nå ser et skifte i fokuset når det gjelder Afghanistan.

— Jeg håper at når vi tar det til FN i oktober, at oppmerksomheten mot Afghanistan skiftes fra krig til hva som potensielt kan gå tapt.

Afghanistan

Taliban vil skille kvinner og menn i utdanningen