Studentprest ved OsloMet, Halvor Berg Hovind, på bønnerommet på institusjonen. Foto: Cicilie S. Andersen
Studentprest ved OsloMet, Halvor Berg Hovind, på bønnerommet på institusjonen. Foto: Cicilie S. Andersen

Ensomhetens pris

Ensomhet. La nye folk komme inn i ditt liv og la oss fortrenge ensomheten i oss gjennom å ta vare på hverandre. Nå er den nye start, skriver studentprest Halvor Berg Hovind ved OsloMet.

Publisert   Sist oppdatert

Dette skriver jeg til deg som har mange venner. Dette skriver jeg til deg som har få eller ingen venner. Dette skriver jeg til deg som har venner, men som likevel kjenner deg ensom og tom noen ganger. La den nye tid komme!

Studiestart er forbundet med nye muligheter, nye mennesker, ny hverdag og er selve veien mot å oppfylle livets drømmer. Bobler og fest! Mange flytter til ny by og har også håp og drømmer fra familien med i sekken. Eller kanskje er det avgjørende viktig med utdannelse for å skape avstand fra familien og opphavssted? Uansett: Nå skal livet bygges og det er ny start!

Så rapporterer hver tredje student at de opplever seg ensomme. Hver tredje student opplever seg ensom og hver sjette student oppgir at de opplever seg utenfor og isolert. Midt i det store fellesskapet som dere studenter skaper og er en del av, opplever mange seg som små, usynlige og uten stemme, og med engstelse og tristhet starter de hver eneste nye dag.

Ensomhetens fremste kjennetegn er at den tapper energi og initiativ hos den det gjelder.
Halvor Berg Hovind
Studentprest, OsloMet

Det positive med den tredjedelen er at de ensomme ikke er alene i sin situasjon. Hvis de ensomme hadde forent seg, så ville de utgjort en tydelig stemme som utgjorde 29% av alle studenter. Ensomhet er ofte fulgt av skam. Det gjør at ytterst få snakker med andre om at de er ensomme. Mange har til og med vanskelig for å erkjenne opplevelsen av ensomhet overfor seg selv. Ensomhet kan skape selvforakt og andre psykiske og fysiske plager. Hvis ensomheten ikke blir tatt tak i, kan den virke selvforsterkende og skade andre områder i livet.

Dette skriver jeg til dere alle. For studietiden tar vi med oss videre i livet. I læringsmiljøet som det rapporteres fra og som vi er en del av, skjer helseskadelige prosesser som hver og en kan ta tak i og bidra positivt inn i. Du som ikke sliter med ensomhet, kan sette deg ved siden av en medstudent som du ikke kjenner i auditoriet. Du som er trygg nok i din livssituasjon kan fortelle hvordan du opplever det å være deg på godt og vondt. Du som er har overskudd til å være våken overfor omgivelsene dine, ber jeg om å bruke blikket til å invitere med en til til lunsj, trening eller konsert.

Det finnes mange gode tilbud og foreninger som skaper møteplasser og forebygger mot ensomhet. Det er skikkelig bra. Men vi som stadig har samtaler med ensomme, vet at ensomhetens fremste kjennetegn er at den tapper energi og initiativ hos den det gjelder. Derfor er terskelen kjempehøy for å melde seg på et kurs eller bli med i et studentlag, alt det som er lurt og sterkt anbefalt. Vi kan alle bli ensomme. Fellesskapet er vårt og vi må gjøre det til vårt eget og alles beste.

La den nye tid komme! La nye folk komme inn i ditt liv og la oss fortrenge ensomheten i oss gjennom å ta vare på hverandre. Nå er den nye start!

Godt semester!​