Unni Hagen (dekan ved avdeling for lærerutdanning) utfordrer Hans Blom i stillingen som rektor ved HiØ. Hans Blom, Harald Holone og Unni Hagen stiller som kandidater i rektorvalget ved HiØ. Foto: Henriette Dæhli
Unni Hagen (dekan ved avdeling for lærerutdanning) utfordrer Hans Blom i stillingen som rektor ved HiØ. Hans Blom, Harald Holone og Unni Hagen stiller som kandidater i rektorvalget ved HiØ. Foto: Henriette Dæhli

Unni Hagen: Vil etablere nye møteplasser og mer åpenhet

Dekan Unni Hagen sier hun som rektor for Høgskolen i Østfold vil markere seg med etablering av nye, og omrigging av etablerte, møteplasser, økt tilgjengelighet og mulighet for økt innsikt i styrets arbeid.    

Publisert   Sist oppdatert

1: Hvordan vil studenter og ansatte på Høgskolen i Østfold (HiØ) merke at akkurat du blir rektor?

Om jeg blir valgt til rektor vil forandringen bli merkbar umiddelbart – både for studenter, ansatte, samarbeidspartnere og høgskolens eier. Konkret dreier det seg om etablering av nye møteplasser, omrigging av etablerte møteplasser, økt tilgjengelighet og mulighet for økt innsikt i styrets arbeid.    

Det første jeg vil gjøre er å kaste ut skrivebordet på rektors kontor og erstatte det med et stort møtebord. Jeg ønsker å bli kjent med og snakke åpnet og direkte med studenter og kolleger. Løpende kunnskaps- og erfaringsdeling vil bidra, slik jeg har erfart det, til større engasjement i vårt felles prosjekt der målet er å gi HiØ en tydelig faglig profil i det nye utdanningslandskapet. Rundebordsmøtene vil være et tillegg til de formelle medvirkningsarenaene.

I tillegg skal jeg, i samråd med høgskolestyret, etablere og institusjonalisere en rekke andre møteplasser for å sikre dynamisk utvikling av en høgskole med en tydelig faglig profil. Her er to eksempler: Rektors profileringsforum er et møterom med det formål å legge til rette for faglig strategisk høyttenkning rundt blant annet arbeidslivsrelevansen for HiØs studieprogram nå og i framtiden. Rektors frokostmøte og Rektors Café er eksempler på åpne møterom der samfunnsaktuelle spørsmål tas opp. Ansatte, studenter, praksispartnere, arbeidslivet og internasjonale gjester bidrar.

Flere av de formelle møteplassene slik vi kjenner dem i dag, vil få en ny struktur og et nytt innhold. Møtene vil være kortere og fokuset vil være på diskusjoner og reelle drøftinger. Møtene vil ikke bære preg av å være informasjonskanaler, med snarere mulighetsrom med takhøyde for kritisk refleksjon og nytenkning.

Det første jeg vil gjøre er å kaste ut skrivebordet på rektors kontor og erstatte det med et stort møtebord.

Unni Hagen
Rektorkandidat, Høgskolen i Østfold

Jeg vil at møtene i høgskolestyret og avdelingsstyrene skal overføres digitalt i sanntid. Hensikten med dette er at flere skal gis en reell mulighet til å lytte til og engasjere seg i de kontinuerlige beslutningsprosessene som staker ut høgskolens veivalg inn i morgendagen.

Disse forandringene tar utgangspunkt i mine verdier og lederpraksiser som fostrer åpenhet, tillit, raushet og læring for alle – også for Høgskolen i Østfold som organisasjon.

2: Hvordan tenker dere rundt de store profesjonsutdanningene framfor de andre utdanningene på høgskolen. Skal man prioritere de store fram for de små? Hva vil dere eventuelt prioritere bort?

Høgskolen i Østfold skal levere både de store profesjonsutdanningene og andre arbeidslivsrelevante studieprogram. Fremtidig studieportefølje vil måtte utvikles i tettere samarbeid mellom høgskolestyret og arbeidslivet enn hva som er tilfelle per i dag. Den kommende fireårsperioden vil det være behov for å prioritere bruken av tilgjengelige ressurser. Dersom høgskolen skal få en tydelig faglig profil, og da er faglig ledelse i linja, tett samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse, samt medvirkning fra studenter og tillitsvalgte noen av forutsetningene.

3: Er det sannsynlig at Høgskolen i Østfold står alene også om fire år? Er det i så fall en god ting eller en dårlig ting?

Gitt nytt finansieringssystem i sektoren, kombinert med den fornyede kraften som de mange nyfusjonerte institusjonene vil nyte godt av i løpet av et par års tid, vurderer jeg det dithen at det er lite sannsynlig at Høgskolen i Østfold fortsatt kan stå alene om fire år. Ut fra et faglig synspunkt kan framtidig fusjonering være en god ting for HiØ som kunnskapsorganisasjon.

Når det er sagt er det nettopp dagens «tett på» som studentene fremhever som HiØs styrke. Det er ikke gitt at avstanden til studentene vil øke, eller at arbeidslivsrelevansen blir redusert ved en eventuell fusjonering. Utfordringen ligger i hvordan Høgskolen i Østfold som organisasjon takler ytre (les pålagte) krav om fornyelse og endring.