Film ● Jan Storø

Gutter mot verden: Om incels, hat, løgn og terror

I NRKs nye serie Gutter mot verden får vi også helt nytt stoff som utvider fortellingen om drapet på Benjamin Hermansen. Premiere 6. desember.

Skjermdump fra NRKs serie Gutter.
Jan Storø
Filmanmelder og dosent Jan Storø
Copyright foto NRK Stephan Reis
Publisert

Vi møter journalisten Martha Antonette Solli, som påtar seg oppgaven å undersøke saken for oss.

Hun bruker sitt eget liv og sine egne venner som referanse for å forstå temaene hun presenterer. Noen ganger fungerer dette godt, men det er ikke uproblematisk å sette opp egen bakgrunn og eget miljø som kontrast til mennesker som lever uvanlige liv. Journalistens eget kan på den måten bli forstått som en normalitet, og det er ikke gitt at seerne kan relatere til denne påstanden.

FAKTA

Gutter mot verden

  • Premiere 6. desember i NRK TV
  • Dokumentarserie i fire deler fra NRK P3
  • Programleder: Martha Antonette Solli
  • Prosjektleder: Hans Petter Skolsegg
  • Her kan du se promo for serien.

I første episode møter vi noen ensomme gutter. Noen av dem såkalte incels. Vi blir kjent med det personlig opplevde utenforskapet til dem som aldri hatt hatt en kjæreste, og det internettskapte alternative fellesskapet i nettforum som 4Chan.

Denne innledende episoden er kanskje nødvendig, men føles litt mer som prolog enn som et selvstendig kapittel. Det står litt for seg selv, tematisk, fordi de tre neste er mer preget av politikk, mens denne første har mest med den personlige siden av saken å gjøre - for noen ensomme sjeler.

Det er først i andre episode vi får et materiale som engasjerer mer. Solli treffer Saul, som var nabo med guttene som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen i 1985. Vi får høre om Sauls og morens angst for de ekstreme naboene de hadde på denne tiden. Solli og Saul gjør et forsøk på å oppnå kontakt med en av drapsmennene. Det klarer de, og denne delen av episode 2 er absolutt interessant. Her får vi helt nytt stoff som utvider fortellingen om drapet på Benjamin.

Episode 3 har tittelen Løgn, men tittelen kunne like gjerne vært Konspirasjon, eller Alternative verdenssyn. Vi møter vaksinemotstandere og nettaktører som føler seg oversett i samfunnet og som opererer innenfor en virkelighetsforståelse som ligger på siden av det etablerte samfunnet. De vi møter har til felles at de har plassert seg langt ut på høyresiden. Også denne episoden engasjerer.

Mer påfallende er det likevel at det ikke spørres hva det er med det moderne guttelivet som ligger til grunn for det vi blir presentert for.

Jan Storø

Den gir møter med mennesker som viser fram det mange vil karakterisere som forvridde og forvirrede verdensbilder, og noen som i noe større grad har en mer sammenhengende fortelling om sine synspunkter.

Den siste episoden er litt annerledes enn de foregående ved at hoveddelen viser et besøk på Utøya og spesielt et intervju og en omvisning med en av de overlevende. Nok en gang blir vi minnet på det grusomme som skjedde her, og den fortellingen har vi ikke vondt av.

Men episoden graver ikke altfor mye i terroristers begrunnelser for sine handlinger, som man kanskje kunne forventet at den gjorde. Kanskje noe av begrunnelsen at serieskaperne ikke har ønsket å dykke ned i akkurat denne terroristens liv? I så fall kunne kanskje andre terrorhandlinger, som skoleskytinger, vært et bedre valg?

Mye av serien framstår som visuelt lekker. Både de filmede scenene og en del illustrerende animasjoner er flotte å se på. Formen er en blanding av reportasje, intervjuer, programlederens egne refleksjoner og refleksjoner sammen med en venn og (i en kort sekvens) sin far. Solli håndterer rollen som filmet intervjuer godt. Hun viser sine reaksjoner på det hun undersøker, og noen ganger jobber hun åpenbart for ikke å vise dem altfor tydelig. Hun blir vår representant inn i intervjusituasjonene.

Metoden Solli bruker er først og fremst å intervjue gutter som på en eller annen måte er knyttet til temaene, og en del andre, for eksempel jenter, som har meninger om dem. I tillegg blir noen fagfolk intervjuet (uten å bli presentert på den pressevisningskopien jeg har hatt til gjennomsyn, og derfor er deres bidrag litt vanskelig å vurdere fullt ut).

Temaene i serien er interessante og de forsvarer at det lages film om dem. Men hvor blir det av hovedtemaet underveis? Serien annonseres som en serie om gutter. NRK skriver selv på sin nettside: «En dokumentarserie fra NRK P3 om gutter og unge menn som står utenfor fellesskapet». Det blir det litt vanskelig å få øye på nettopp dem når vi følger serien.

Den handler mer om undertitlene - ensomhet, hat, løgn og terror - enn om gutter. Den berører nesten ikke dimensjonen kjønn, selv om tittelen setter nettopp kjønn opp som det sentrale omdreiningspunktet. Vi får heller ingen fordyping rundt påstandene flere av aktørene kommer med om «feministstaten». Seriens svakhet er at guttene og kjønnsperspektivet liksom blir borte. Det blir et slags «Show, but dont go deep».

I Gutter mot verden diskuteres noen problematiske sider ved moderne gutteliv - men altså nesten uten å dykke ned i hva det er med dette kjønnet som skaper det som observeres. Det er rimelig å spørre: Kunne gutter som har manøvrert seg i en posisjon mot verden vært beskrevet på andre måter, med andre blikk, og der kjønnsdimensjonen var tydeligere? Kjente problemstillinger som vold, skolefrafall og rusmisbruk nevnes ikke. Heller ikke tendensen til tradisjonelle maskuline yrkesvalg i en verden som krever nyorientering og høyere utdanning.

Mer påfallende er det likevel at det ikke spørres hva det er med det moderne guttelivet som ligger til grunn for det vi blir presentert for. Eller er det ikke slik at et moderne gutteliv er annerledes enn tidligere tiders gutteliv når vi berører undertemaene, problemsidene? Kanskje er forskjellen «bare» at nettet gir dem en større arena og oss andre større uro - fordi vi presenteres for problembeskrivelsene i en uavbrutt digital strøm?

Og med utgangspunkt i det siste: Det kunne vært befriende med en femte episode der vi kunne bli satt på sporet av gutters handlingsiver og kreativitet, som noen ganger leder til fantastiske ting, men andre ganger tar gutten og mange andre rundt ham med seg ned i det svarteste hull. Men det er kanskje en annen serie.

jan storø gutter mot verden serie filmanmeldelse film kjønn storø nyheter meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS