Curt Rice, rektor ved OsloMet på campus Pilestredet. Rice er glad for at universiteter og høgskoler som leier bygg nå også kan søke støtte til nødvendig oppgradering av byggene de leier. Foto: Øyvind Aukrust
Curt Rice, rektor ved OsloMet på campus Pilestredet. Rice er glad for at universiteter og høgskoler som leier bygg nå også kan søke støtte til nødvendig oppgradering av byggene de leier. Foto: Øyvind Aukrust

Statsbudsjettet 2019: Rice glad for åpning for de som leier bygg

Bygg. OsloMet er glad for at de som leier bygg kan få statlig støtte til utbedring av sine bygg. NTNU er er svært skuffet over lite penger til bygg og campus.

Publisert
Fakta

Universitets- og høgskolebygg

Universitets- og høgskolebygg over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Helse- og omsorgsdepartementet

(Oversikt over midler i 2019 til å prosjektere, rehabilitere og oppføre bygg i universitets- og høgskolesektoren over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Beløp i 2019-kroner og 1000 kroner)

  • NMBU og Veterinærinstituttet 1.157.000
  • Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo 383.000
  • Midler til utstyr, NMBU-bygg 178.000
  • Nybygg for medisin og helsefag ved UiT 118.300
  • Rehabilitering av Noregs Idrettshøgskole 70.400
  • Nybygg for informasjonsvitenskap ved Universitetet i Oslo 20.700
  • Rehabiliteringsprosjekt for Universitetsmuseet i Bergen ved Universitetet i Bergen 20.000
  • Midler til utstyr og inventar til livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo 15.000
  • Prosjektering av nybygg for Fakultet for biovitenskap og akvakultur i Bodø, Nord universitet 12.900
  • Prosjektering av nybygg for Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 10.000
  • Prosjektering av nytt bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo 10.000
  • Prosjektering av nybygg for Griegakademiet, Universitetet i Bergen 7.500
  • Nybygg for kunst- og design ved Universitetet i Bergen 5000
  • Prosjektering av nytt Campus NTNU i Trondheim 2.500

Kilde: Kunnskapsdepartementet, blått hefte (side 20)

OsloMet er godt fornøyd med at regjeringen endrer prinsippene for finansiering av bygg.

Endringen innebærer at universiteter som er en del av statens husleieordning kan få statlig støtte til å gjøre arealutbedringer som er viktig for å kunne gi studentene variert og tilpasset undervisning.

Dette innebærer gjennomslag for et viktig prinsipp om større grad av likebehandling mellom institusjoner som eier og som leier bygg.
Curt Rice
Rektor, OsloMet

— Dette innebærer gjennomslag for et viktig prinsipp om større grad av likebehandling mellom institusjoner som eier og som leier bygg. OsloMet er et universitet som leier alle våre bygg, så for oss får dette stor betydning, sier rektor Curt Rice, i en pressemelding fra universitetet.

Fra SAKS til bygg

I 2018 ble det bevilget 145 millioner kroner til SAKS-formål. I 2019 foreslår regjeringen å redusere SAKS-midlene (SAKS=samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) med 50 millioner kroner og samtidig omdisponere 80 millioner kroner til henholdsvis oppgradering av bygg og læringsareal, en pilot for praksis i helse- og sosialfagutdanningene, et program for IKT-trygghet og arbeidet med godkjenningsordninger i NOKUT.

Totalt ligger det da 161 millioner kroner i potten for oppgradering av bygg, heter det i blått hefte som er gjennomgangen av budsjettene for universiteter og høgskoler fra Kunnskapsdepartementet.

Departementet presiserer at 36 millioner kroner midlertidige for 2019. De trekker da også fram at pengene både kan gå til institusjoner som forvalter sin egen bygningsmasse og institusjoner som leier areal via statens husleieordning. Departementet skriver at de skal komme tilbake til fordeling av disse midlene.

Les også: Alle saker og innlegg på Khrono om statsbudsjettet 2019

Frykter campus-forsinkelser

Lenger nord i landet er rektor på NTNU, Gunnar Bovim, bekymret av to grunner. Han ba om 100 millioner til campusutvikling, men fikk bare 14. I tillegg får ikke NTNU oppstartsmidler til nybygg for helse- og sosialfagene i Elgesetergate 10.

— Det er usannsynlig at vi greier å følge opp forventningene til utviklingsavtalen og Stortingets vedtak fra 2017, heter det i en uttalelse fra NTNU.

Når det gjelder Elgsetergate 10 trekker Bovim fram at prosjektet har vært i byggekø i mer enn 10 år.

— Det er ferdig prosjektert og klart for igangsetting. Nybygget er viktig både for NTNU, byen og regionen, og vi har hele trønderbenken i ryggen når vi mener dette må realiseres nå. Derfor setter vi vår lit til Stortingets behandling av statsbudsjettet, slik at det kommer bevilgning i år eller senest i revidert til våren, sier rektor Gunnar Bovim.

Bygget skal integrere helse- og sosialfagene ved NTNU med de øvrige helse- og medisinfagene på Øya og gi økt studentvelferd gjennom nytt idrettsbygg for SiT.

2200 studenter og ansatte holder til i ombygde kontorlokaler på Tunga, noe som gir dårlig undervisningskvalitet. Byggetid er anslått til ca 2,5 år, inkludert rivning av eksisterende bygg.

Rektor på NTNU frykter forsinkelser for campusutviklingen ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på NTNU frykter forsinkelser for campusutviklingen ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Overrasket over kun 14 millioner kroner til campussamling

NTNU har i innspill til statsbudsjettet for 2019 bedt om 100 millioner kroner til campusutvikling. I statsbudsjettet foreslås det bare 14 millioner kroner.

— Dette gir oss noen dilemmaer og utfordringer i det videre arbeidet, og vi må se nærmere på hvordan disse skal løses, heter det i meldingen fra Bovim. Han fortsetter:

— Konsekvensene kan være at vi må hente midler internt. Dette vil kunne gå ut over viktige, kortsiktige tiltak som samling av fagmiljø etter fusjonen og satsingen på nye og innovative læringsmiljøer i alle tre byene.

Se også: I blått hefte er mange av prosjektene også samarbeidsprojsektene mellom sjukehusene og universitetene omtalt. Disse byggene ligger under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (se side 20).

Skuffet over «rasering» av SAKS-midler

På Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er de bekymret over at midlene til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing i sektoren er kuttet til en tiendedel av potten fra 2018.

50 millioner blir tatt, mens 80 millioner blir omdisponert, blant annet til byggoppgradering, som nevnt over. Da gjenstår kun 15 millioner kroner, cirka en tiendedel av fjorårets pott.

— Når regjeringen i mange sammenhenger understreker at den skal satse på høyere utdanning og forskning, er det skuffende at det tidlig i denne regjeringsperioden legges opp til lav vekst og at det tas så få nye initiativ, kommenterer rektor ved USN, Petter Aasen, i en melding på usn.no.

Aasen ser med bekymring på at neste års bevilgning til USN inneholder mindre uttelling for eksternfinansierte forskningsprosjekter, også prosjekter finansiert av Norges forskningsråd:

USN-rektor Petter Aasen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
USN-rektor Petter Aasen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Dette er et varsko for USN. Vi er i gang med strategiske satsinger innenfor dette området og får nå bekreftet at dette arbeidet må intensiveres, sier Aasen.

Aasen trekker i tillegg fram at dette er det femte statsbudsjettet på rad der universiteter og høgskoler får kutt i bevilgningen som følge av videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

For USNs del foreslår regjeringen å barbere budsjettet med ni millioner kroner i denne forbindelse – noe som er én million mer enn kuttet i fjor.

— Samlet sett nærmer disse årlige reduksjonen seg nå 40 millioner kroner for USN. Intensjonen er å minimere byråkratisering og øke effektivisering, men i praksis tærer dette på kvaliteten, sier Aasen, som understreker at USN allerede har en slank administrasjon.

Stølen: Skuffet og søvnløs i Kyoto

Rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen er på Science and Technology in Society forum i Kyoto; et «Davos»-møte for forskning, kunnskap og samfunnsutvikling, og skriver i sin blogg om statsbudsjettet:

— Når jeg så kan konstatere at fremragende forskning ikke lengre er en pilar i Langtidsplanen for forskning og utdanning - ja, da blir det en litt søvnløs natt i Kyoto, og jeg er dessverre svært skuffet, skriver Stølen og fortsetter:

Svein Stølen, UiO-rektor. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Svein Stølen, UiO-rektor. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi vet at grunnleggende, langsiktig forskning lønner seg. Våre Sentre for fremragende forskning leverer fremragende forskning, men også innovasjon og impact. Videre ERC-ordningen som henter 17 prosent av ressursene i Horisont Europa, men gir 29 prosent av patentene. Samtidig fjerner regjeringen fremragende forskning som en prioritering med egenverdi.

Stølen trekker fram at han før har argumentert for hva Hyllerås sin forskning publisert på 1920-tallet betyr for moderne beregningmetoder. Beregningsmetoder som betyr mye for dagens næringsliv.

— Vi vet videre at objektorientert programmering utviklet ved UiO av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygård ikke er forskning som ville ha blitt etterspurt av datidens næringsliv. Likevel ser vi - i ettertid - de enorme effektene. Og likevel er den frie langsiktige, grunnleggende forskningen under press. Ja, så er feks FRIPRO styrket over tid - men sammenlikner man økningen av budsjettet til FRIPRO med økningen i andre budsjetter, så taper de frie arenaer, skriver Stølen.