Bovim i lønnstoppen blant rektorene

Artikkelen er oppdatert med lønn for rektor ved Samisk høgskole og rektor ved Politihøgskolen.

Fem rektorer ved statlige universiteter og høgskoler tjener mer enn 1,5 millioner kroner i året, og rektoren for Norges største universitet, Gunnar Bovim ved NTNU, har de siste årene tatt over lønnstoppen som før tilhørte rektor ved Universitetet i Oslo.

Det viser Khronos oversikt over rektorlønningene ved landets universiteter og høgskoler.

175.000 opp på tre år

Gunnar Bovims årslønn som rektor på NTNU for 2018 er på 1.723.300 kroner. Det er totalt 175.000 kroner mer enn i 2015, forrige gang Khrono gjorde en sammenstilling av rektorlønningene.

Les også:

Lønnsoversikt for rektorene i 2015

Siden 2015 har NTNU fullført et omfattende fusjonsarbeid som har gjort institusjonen til Norges største universitet, og rektor Bovim, som har vært NTNU-rektor siden 2013, har altså tatt over lønnstoppen blant rektorene. Med lønn på over 1,7 millioner er Bovim den eneste uh-rektoren som tjener mer enn statsminister Erna Solberg, som har en årslønn på 1.680.277 kroner.

— Jeg har ikke selv vært involvert i fastsettelsen av lønnen min i det hele tatt, det er det universitetsstyret som forholder seg til. Jeg har ingen kommentarer til min egen lønn, sier Bovim til Khrono.

Færre styreverv

Bovim har også hatt en rekke styreverv ved siden av rektorjobben, og Khrono omtalte i mai at de fem styrevervene han da hadde totalt tilsvarte honorarer på 741.000 kroner i året. Nå forteller Bovim at han innen kort tid «bare» skal inneha tre styreverv, siden han er på vei ut av to verv i Forskningsrådet:

— Fra nyttår er jeg styreleder i Innovasjon Norge, styreleder i Oslo Universitetssykehus og styremedlem i Trondheim symfoniorkester, sier Bovim.

De tre gjenværende vervene tilsvarer 586.000 i honorar årlig.

• Les også: Bovim med fem styreverv verdt 741.000 kroner i året

Stor økning for rektor på Universitetet i Bergen

Siden 2015 har Universitetet i Oslo (UiO) fått ny rektor, men rektorlønna har stått på stedet hvil. Svein Stølen tok 1. august 2017 over for Ole Petter Ottersen, og har per i dag nøyaktig samme årslønn som Ottersen hadde i 2015: 1,6 millioner kroner.

På samme tid er rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) den som har gått mest opp i lønn sammenlignet med nivået Khrono fikk opplysninger om i 2015:

Olsen har i dag en årslønn på 1.505.900 kroner, en økning på 186.200 kroner fra 2015-lønna. Det er større økning, både i prosent og rene tall, enn de andre universitetsrektorene.

Styrene avgjør

Lønna til rektor ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus gjorde et hopp med vel 200.000 kroner da Curt Rice tok over for Kari Toverud Jensen i 2015. Siden den gang har Rice fått ytterligere 114.283 kroner i lønnsøkning, og har nå 1.516.983 kroner i samlet årslønn.

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet har i dag 1.446.600 i årslønn, opp 94.200 siden 2015.

Rektorlønningene ved de norske utdanningsinstitusjonene avgjøres av styrene, heter det i en e-post fra Kunnskapsdepartementet. Departementet har ingen rolle når det gjelder fastsettelse av lønn til rektorene som er lønnet i samsvar med Hovedtariffavtalene.

Flere av de valgte rektorene som allerede var ansatt ved institusjonen, beholder sin tidligere lønn med et rektortillegg på toppen gjennom rektorperioden. Dette tillegget er regulert av en sentral avtale med Kunnskapsdepartementet, og spenner fra minst 200.000 til minst 500.000, ut fra størrelsen på institusjonen.

To på statens lederlønnssystem

Men to rektorstillinger er enda tettere knyttet opp til det statlige lederlønnsnivået.

I mars 2017 ble Øystein Thøgersen den første ansatte rektoren ved Norges Handelshøgskole, og den andre rektoren med lønn knyttet til Statens lederlønnssystem, noe Gunnar Bovim er fra før.

Thøgersen har i dag 1,5 millioner i årslønn.

De øvrige lederne som er på lederlønnssystemet ved de statlige universitetene og høgskolene er direktørene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

Systemet har fått kritikk: Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen har tatt til orde for å avvikle hele ordningen, som han mener det er vanskelig å måle noen effekt av.

— Dette systemet er basert på ideen om å premiere de gode og straffe de dårlige, men dette er ikke så lett å få til å fungere i en forvaltningskultur som den norske, sa Lægreid.

Justeres av departementet

Lønnsutviklingen til ledere på statens lederlønnssystem fastsettes årlig av Kunnskapsdepartementet, etter innspill fra universitetene, og årets justering er rett rundt hjørnet, ifølge seniorrådgiver Linda Johansen Elmrhari i Kunnskapsdepartementet.

— Det er 2,8 % lønnspålegg i 2018 som skal fordeles på lederne i uh-sektoren som omfattes av Statens lederlønnssystem, opplyser Elmrhari til Khrono.

— Betyr det at Bovim og Thøgersen får 2,8 prosent lønnsøkning i år?

— Opptil 2,8 % er mer korrekt å si. Dette vet vi ikke enda. Vi må se alle innspill fra de aktuelle institusjonene under ett først.

• Les også: Thøgersen blir NHHs første ansatte rektor