Bekymrede studentledere på psykologi: NTNU-ledelsen gjentar feilene som ble begått på Universitetet i Oslo

Ved Psykologisk institutt i Oslo opplevde vi en høst de færreste kommer til å glemme. Studentdemonstrasjoner, utallige artikler, tweets, allmøter og diskusjoner. En kunnskapsminister stilt til veggs. En universitetsledelse satt på plass.

Vi ser nå med stor bekymring til NTNU hvor ledelsen begår samme feil. Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, ser ikke ut til å ha fulgt med på høstens hendelser, og åpner for å flytte psykologklinikkene til St. Olavs Hospital, stikk i strid med studenter og fagfolks anbefalinger. En integrering i spesialisthelsetjenesten (SHT), slik Bovim ser for seg, vil føre med seg uheldige konsekvenser og som resultat redusere kvaliteten på psykologutdanningen i Trondheim. Vi kommer ikke til å gå i detalj, det har allerede dekaner og instituttledere gjort, men vi ønsker å gi et studentperspektiv på saken.

Som studenter forventer vi å få en bred og dyptgående utdanning som dekker problemstillingene vi kan møte i yrket vårt. En integrering i SHT vil redusere bredden på utdanningen vår, samtidig som den vil redusere mulighetene for veiledning. Med andre ord, vi er bekymret for at vi ikke vil være godt nok forberedt på vår kommende arbeidshverdag.

Vi studenter har i altfor lang tid akseptert det som skjer rundt oss og tenkt at vi ikke har særlig mye påvirkningskraft. Dette endret seg i Oslo sist høst da studentene endelig ble hørt. På samme måte bør også studentene ved NTNU lyttes til. Det er oss disse endringene får konsekvenser for. Det er vi studenter, sammen med fagfolk, som har mest innsikt i hva som fungerer og hva som bør endres. Vår stemme bør veie tungt.

Vi er også bekymret for den foreldede tankegangen som ligger til grunn for ønsket om flytting. Psykologi som fag har lenge kjempet for å bli akseptert som en frittstående disiplin, uavhengig av legevitenskapen. Bovim bruker nå, akkurat som UiOs universitetsdirektør Bjørneboe og viserektor Sandset, sin bakgrunn og erfaring fra medisinsk sektor som referanse for hvordan psykologien skal driftes og hvor den skal tilhøre. Dette er foruroligende og peker på manglende kunnskap om psykologien som fagfelt.

I denne debatten har man tidvis glemt den viktigste brikken i puslespillet: pasientene. En integrering av klinikkene i SHT vil føre til at et viktig tilbud faller bort. Pasientene på internklinikkene har ofte ikke en «alvorlig nok» lidelse til å behandles i SHT, men dette er langt fra ensbetydende med at de ikke skal få hjelp. Tilbudet man gir gjennom internklinikkene gir en utsatt gruppe mulighet til å få hjelp, og dette må ikke undervurderes.

Vi vil med dette uttrykke vår fulle støtte til studentene ved NTNU og håper på en snarlig løsning av denne striden.​