Studentrepresentant Marte Thunetvedt ved NLA Høgskolen trekker frem miljøet som en av grunnene til at grunnskolelærerlinjen ved NLA høgskolen topper listen. Foto: Cassandra K. Skjæret
Studentrepresentant Marte Thunetvedt ved NLA Høgskolen trekker frem miljøet som en av grunnene til at grunnskolelærerlinjen ved NLA høgskolen topper listen. Foto: Cassandra K. Skjæret

Lærer- og ingeniørstudentene er litt mindre fornøyd enn de andre

Tilfredshet. Landets lærer- og ingeniørstudenter er i snitt litt mindre fornøyde enn studenter på andre fagområder. Se oversikten over høgskoler og universiteter.

Publisert   Sist oppdatert

Tall fra Studiebarometeret viser at på utdanningene for grunnskolelærere og ingeniørfag er studentene litt mindre fornøyde enn gjenomsnittsstudenten. Samtidig er ikke forskjellene i tilfredshet mellom de ulike høgskoler og universiteter på disse fagene så store.

Det er ingen ingeniør- eller lærerutdanninger som skårer bedre enn landsgjennomsnittet for alle utdanninger som er 4,1. Studentene svarer på spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er jeg med studieprogrammet», på en skala fra 1 til 5, der 5 er best.

Disse tallene er utarbeidet av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på oppdrag fra Khrono og de viser en oversikt over utdanningene som helhet ved hver institusjon.

Ingeniørfag

Høgskolen i Østfold4,0
Universitetet i Oslo4,0
Universitetet i Tromsø4,0
Høgskulen på Vestlandet4,0
NTNU4,0
Universitetet i Stavanger3,9
Universitetet i Sørøst-Norge3,9
OsloMet3,7
Universitetet i Agder3,7

5 er toppskår.

Les også: Private økonomistudenter er aller mest fornøyd med utdanningen sin

Små forskjeller mellom institusjonene

Ingeniørutdanningene skårer fra 3,7 til 4,0. Førsteplassen er delt mellom flere, både Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø, Høgskulen på Vestlandet og NTNU skårer alle i snitt fire av fem poeng.

Dette er veldig hyggelig. Vi har mange gode lærere, det tror jeg er en god del av forklaringen.
Geir Torgersen
Dekan Høgskolen i Østfold

«Karakterboken» til grunnskolelærerutdanningene er spredt fra 3,5 for Høgskolen i Østfold, OsloMet - storbyuniversitetet, Nord universitet og UiT - Norges arktiske universitet, til 4,0 i toppen.

Øverst troner NLA Høgskolen, som har studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo, med et snitt på 4,0. Like bak, med 3,9, kommer Høgskolen i Innlandet og NTNU.

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som lager Studiebarometeret hvert år. Studentene er i Studiebarometeret bedt om å vurdere en hel rekke faktorer om sine studier. Ett av spørsmålene er denne helhetsvurderingen om hvor fornøyd de er alt i alt.

Fornøyd rektor på NLA Høyskolen

Rektor på NLA Høgskolen Erik Waaler er godt fornøyd med at hans studenter er blant de mest fornøyde grunnskolelærerstudenter, selvom forskjellene ikke er så store.

Så godt gjør grunnskolelærerutdanningene det i studiebarometeret

Institusjon Antall svar Overordnet tilfredshet
NLA Høgskolen234,0
Høgskolen i Innlandet643,9
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet1403,9
Universitetet i Stavanger903,8
Universitetet i Sørøst-Norge1403,8
Høgskulen i Volda573,6
Høgskulen på Vestlandet2653,6
Universitetet i Agder973,6
Høgskolen i Østfold803,5
OsloMet – storbyuniversitetet1323,5
Nord universitet893,5
UiT Norges arktiske universitet1573,5

Kilde: Nokut, studiebarometeret

— Det er hyggelig for oss, og vi er glade for at studentene er fornøyde. Det jobber vi også hardt for at de skal være, sier rektor Erik Waaler.

Han tror at noe av svaret på hvorfor NLA-studentene er ekstra fornøyde er at skolen fokuserer på den personlige utviklingen til studentene.

— Vi jobber med noe som heter pedagogisk credo, der studentene arbeider med hvem de skal være som lærere. Det gir dem selvrefleksjon. Og så følger vi dem opp med møter mellom studenter og enkeltlærere, forteller Waaler.

Dette fungerer litt som en mentorvirksomhet.

— Dessuten tror vi at utdanningen vår er praksisnær. Innefor lærerutdanningene er handlingsrommet begrenset. Men det handler blant annet om at vi har mange lærere som har praksiserfaring, og de bruker gjerne klasseromsrelevante eksempler, forteller han.

— Hvor mye tror du resultat fra Studiebarometeret har å si?

— Jeg tror det har en viss betydning. Men omdømmet studentene gir oss når de trives er enda viktigere. Det tror jeg er den beste markedsføringen vi kan få, sier Waaler.

Tryggere med mindre kull

Marte Thunestvedt er studentrepresentant og student ved grunnskolelærerlinja ved NLA Høgskolen sin avdeling ved Breistein utenfor Bergen. Hun trekker frem størrelsen på kullet som en av mulige grunner til at de topper Studiebarometeret.

— Vi får nok en mye større trygghet enn andre som er i et stort kull, sier hun. Det samme sier medelev Evy Helén Colbjørnsen.

— Jeg kjenner alle i klassen på fornavn og du får et personlig forhold til lærerne. Vi er 17 stykker i vårt kull. Jeg vet ikke hvordan det er med andre skoler, men du får en følelse av å gå i en klasse der det er lav terskel for å spørre om hjelp, sier hun.

Begge trekker frem det gode miljøet ved skolen.

— I tillegg blir vi godt fulgt opp. Vi har veiledning både individuelt og i grupper. Gjennom studiet jobber vi også mye med arbeidskrav der praksisen er lagt opp tett etter det vi lærer, sier Thunestvedt. Som studentrepresentant hender det også at hun hun videreformidler forslag fra elevene til skolen.

— I den rollen opplever jeg at forslagene alltid blir tatt seriøst. Skolen er åpen for å komme med endringer etter vårt behov dersom det er realistisk. Det hjelper nok også på.

Strever med gammelt bygg

Dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT vet en av faktorene som gjør at studentenes vurdering havner på 3,5.

— En grunn til at vi har havnet litt nedpå er nok rammevilkårene for studentene. Har man et bygg fra 1952, så setter det begrensninger for undervisningen. Men vi arbeider hele tiden med å bli bedre, og det gjør vi i samarbeid med studentene, sier Olsen.

Til neste år skal utdanningen i Tromsø etter planen få et nytt bygg, til erstatning for det gamle.

Fornøyde ingeniørstudenter i Østfold

Geir Torgersen er dekan ved Avdeling for ingeniørfag på Høgskolen i Østfold. Han er fornøyd med at studentene hans er de mest fornøyde ingeniørstudentene, selv om forskjellene ikke er så store.

— Dette er veldig hyggelig. Vi har mange gode lærere, det tror jeg er en god del av forklaringen, sier Torgersen til Khrono og han fortsetter:

Fakta

Dette er Studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for sjette gang høsten 2018.

Om lag 31.000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 prosent.

Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.

Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer.

Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

På studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets undersøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

— Ingeniørutdanningen er plassert i en ny campus midt i Fredrikstad, og det er en nærhet mellom studentene og lærernes arbeidsplasser. Vi har også en geografisk nærhet til mange ingeniørbedrifter, sier Torgersen.

I tillegg til utdanningen i Fredrikstad har Høgskolen i Østfold utdanning for dataingeniører og innen informasjonsteknologi i Halden.

— Høgskolen i Østfold er liten sammenlignet med mange av de andre utdanningsinstitusjonene. Er det en fordel?

— Det kan være det. Å være plassert der vi er, og ha vår størrelse, fungerer fint. Jeg tror dette er noe studentene kan oppleve som positivt, sier Torgersen.

Han legger til at selv om Avdeling for ingeniørfag er fornøyd med skåren, jobber de også for å utvikle seg videre.

Bruker Studiebarometeret aktivt

Også UiT Norges arktiske universitet kommer godt ut på ingeniørstudiet.

Dekan Bjørn Solvang ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier til Khrono at UiT bruker Studiebarometeret aktivt i sitt arbeid med studiekvalitet.

— Vi motiverer til høg svarprosent blant studentene og følger tett opp avvik. Alle har vi elementer vi kan bli bedre på, og det hele starter med tett og god dialog, sier han.

Trekker fram usikkerhet i tallgrunnlaget

Egil Trømborg er dekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design på OsloMet.

Han trekker fram at fakultetet er svært opptatt av å levere høy studiekvalitet til sine studenter og at de jobber kontinuerlig for å bli bedre.

— Vi har gått gjennom resultatene fra studiebarometeret for alle våre utdanninger og jobber med å sette i gang tiltak på de ulike programmene. I arbeidet med studiekvalitet er studiebarometeret bare en av flere undersøkelser som er viktig for å få et helhetlig bilde. Andre undersøkelser vi bruker er Førsteårsstudenten, Sisteårsstudenten, Kandidatundersøkelsen og emneevalueringer, forteller han.

Trømborg mener det er viktig å bruke underlag fra mange undersøkelser er nødvendig fordi den statistiske usikkerheten i hver enkelt undersøkelse er så stor at ingen undersøkelse alene gir et fullstendig og pålitelig bilde av situasjonen.

— Her kan nevnes at den statistiske usikkerheten i Studiebarometeret uttrykt som standardavviket for de fleste av våre teknologi- og ingeniørstudier er i størrelsesorden 1,0, altså langt større enn avviket mellom 4,0 og 3,7 som er forskjellene mellom utdanningene. Det er derfor usikkert om avviket er reelt og gjør at vi, som nevnt, har større fokus på det helhetsbilde som undersøkelsene i fellesskap gir, sier Trømborg.

— Hvilke tilbakemeldinger får dere fra studentene deres? Hva ønsker de seg mer og mindre av?

— Studentenes ønsker varierer rimeligvis med hvilket studium de går på. For noen studier er det våre lokaler og begrenset antall arbeidsplasser som er i fokus, for andre er det tettere samspill med arbeidslivet, for andre igjen har det vært uheldige timeplaner mens noen nettopp er usikre på om omlegging av studier vil bidra til økt studiekvalitet, forteller Trømborg.

Han legger til:

— Alle ønsker mer tilrettelegging og tettere oppfølging, bedre utstyr og større plass, mer moderne studieformer og velfungerende datasystemer – og som ansatte anstrenger vi oss hver dag for å imøtekomme mest mulig av dette gitt de rammevilkår fakultetet har.

Snittet for alle studenter er 4,1

Da Studiebarometeret ble lagt fram i februar kom det fram at norske studenter i 2018 er like tilfredse som studentene i 2013. Norsk høyere utdanning får en skår på 4,1 for sjette året på rad fra studentene, skalaen går fra 1-5, der 5 er best.

Barometeret viser at studentene er minst fornøyd med tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning, og de er mest fornøyde med vurderingsformene og studieprogrammets evne til å inspirere. Dette er også i tråd med tidligere resultater.

31.000 studenter besvarte spørreskjemaet høsten 2018, det utgjør 48 prosent av de spurte. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høgskoler, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer.

Siste fra Khronos forside:
InstitusjonAntall svarOverordnet tilfredshet
NLA Høgskolen234,0
Høgskolen i Innlandet643,9
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet1403,9
Universitetet i Stavanger903,8
Universitetet i Sørøst-Norge1403,8
Høgskulen i Volda573,6
Høgskulen på Vestlandet2653,6
Universitetet i Agder973,6
Høgskolen i Østfold803,5
OsloMet – storbyuniversitetet1323,5
Nord universitet893,5
UiT Norges arktiske universitet1573,5