Prøver å lokke flere jenter til jazz

På jazzlinjene i Bergen, Oslo og Trondheim var 21 av 93 jazzstudenter kvinner i 2018, ifølge en oversikt Bergens Tidende lagde den gang. Den andelen skulle de gjerne hatt høyere, men det er ikke nok jenter som søker på studiet.

Norsk jazzforum lagde i 2015 en oversikt som viste at 27,5 prosent av musikerne på festivalscenen var kvinner. På klubbscenene var dette tallet 18 prosent. I Bergen prøver man nå å samle jenter fra hele landet i alderen 15-18 år for å motivere dem til å søke jazzstudier. I høstferien har de hatt kurs for jenter i jazz.

— Balansen har vært ekstremt skjev så lenge jeg har vært i bransjen. I 30 år har vi snakket om at det gjerne skulle vært flere kvinner i jazzen. Men nå ser vi at det skjer noe og folk er bevisst på det. Spesielt etter meeto-bevegelsen har vi sett det. Det kommer til å ta noen flere år, men vi er i gang med noe nå, mener Hildegunn Øiseth, som Griegakademiet har hyret inn for å få opp kvinneandelen.

Samler jenter til kurs

Jazzlinjene er klar over at det er flest gutter som søker seg inn på denne linjen. Det har fått de til å måtte tenke utenfor boksen for å rekruttere jenter. I et trangt rom i Stein Rokkans hus i Bergen har 25 jenter samlet seg for å lære jazz. For noen er det første gang de treffer en annen jente som spiller samme instrument som dem.

— «Oi, spiller du el-gitar?» Det får jeg ofte høre når jeg forteller folk hva jeg spiller. Gitar er for mange bare en guttegreie. Da er det kult å komme her å se at det er andre jenter som spiller det også, sier Bjørk Engerbakk (18).

Slike kommentarer forteller jentene i rommet at de ofte får høre. «Du er flink på gitar, til å være jente» . «Det er gutter som spiller jazz best.»

—Det er inspirerende å komme hit og se så mange andre jenter som er dedikert til jazz. Jeg har aldri tenkt på at det kunne være en fremtid for meg, men nå tenker jeg på at dette kan være en mulighet etter millitæret, sier Engerbakk.

Kvinnelige rollemodeller

Øiset er ansvarlig for jentekurset i Bergen. Instruktørene hun har med seg er kun kvinner. Det er et bevisst valg.

— Selv om man vil ha flere jenter på studiet så kan man ikke bare si «Kom igjen, jenter. Søk!». Jeg tror det kan være til hjelp å se at det er andre kvinner som driver med dette også. Det kan gi dem en inspirasjon og vise at det ikke bare er gutter og menn som driver med jazz.

Griegakademiet har fått likestillingsmidler som de har brukt på å ansette Øiseth i en 20 prosentstilling. 7 av de 26 jentene som var med i fjor endte opp med å søke seg inn på jazzlinjen i Bergen. Alle be godkjent. Fire ble tilbudt opptak og to takket ja.

— Det viser at vi er på riktig vei. Når vi har 1/3 av søkermassen fra dette kurset ser vi at det skjer noe, sier Eivind Waage Austad, universitetslektor ved Griegakademiet i Bergen.

Han understreker at det fremdeles er en jobb som gjenstår med å bryte ned stereotypier. Som blant annet det at noen blir forbauset dersom en jente sier at hun spiller el-gitar.

— Fortsatt blir det ikke oppfattet som naturlig at en jente setter seg bak et trommesett, spiller bassgitar eller saksofon. Det er litt kulturen det må skje en endring på. Det vi trenger framfor alt da er rollemodeller som Øiseth som viser at kvinnelige instrumentalister er toneangivende på både den nasjonale og internasjonale scenen.

—Det tar lang tid å snu en trend, men vi har tenkt på hvordan vi kan få opp farten litt. Vi må se om slike kurs kan gi en effekt, sier Øiseth.

NTNU har jobbet med det lenge

Jazzlinja ved NTNU i Trondheim har jobbet med denne problematikken siden midten av 1990-tallet. Akkurat nå er det 16 kvinner av 59 studenter totalt på bachelor- og masternivå.

— Et viktig tiltak er å fremme kvinnelige rollemodeller, et annet å utvikle pedagoger med metoder som spesielt tar hensyn til jenters utvikling, forteller leder for NTNU Jazzlinja, Erling Aksdal.

De har tidligere luftet en idé om å ha et eget kull med kun jenter, men dette viser seg å være i strid med en dom i EFTA-domstolen. Selv har de praktisert en uformell kvotering ved opptak.

— Det er en kvotering som er basert på at vi tenker potensial og ikke bare prestasjon. En slik endring av kvalitetskriteriene har gjort det lettere å ta opp kvinner, forklarer Aksdal.

— Vi tror ikke eksplisitte rekrutteringstiltak har stor nok effekt til å forsvare ressursbruken. De fleste velger å søke basert på informasjon fra jevnaldrende. De viktigste tiltakene må komme utenfor virkeområdet til høyere utdanning - i kulturskolene, det allmenne skoleverket, barnehagene, musikklinjer på videregående, folkehøyskolene, hos foreldre - kort sagt, i allmennkulturen.

I likhet med Øiseth tror han at prosentandelen av kvinnelige instrumentalister i jazzen kommer til å øke fremover.

— Ser vi 10-20 år bakover ser vi en generell økning, men den er ikke lineær og heller ikke særlig stor. Tallene er så små at tilfeldige variasjoner gjør store utslag andelsmessig, men tiltakene og det konstante fokuset på denne problematikken har hjulpet, selv om man kan si at musikkmarkedets kvinnelige sangerrolle-stereotypi ikke alltid virker i samme retning.