Graver: Universitetsstyret misbrukes i klinikksaken

Styret ved Universitetet i Oslo skal tirsdag 24. oktober behandle saken om drift og midlertidig stans av drift ved internklinikkene ved Psykologisk institutt. Styret blir ikke bare orientert om det som er skjedd de siste ukene, men inviteres til å treffe vedtak om at «en midlertidig stengning av driften av klinikken var helt nødvendig gitt situasjonen».

Det er vanskelig å forstå at det skal være en oppgave for styret å vedta noe om dette. Saken dreier seg om stengning var nødvendig for at UiO skulle holde seg innenfor loven. Enten var det riktig og nødvendig å stenge av juridiske grunner, eller så var det ikke det. Et vedtak av styret kan ikke endre på dette.

Det er galt å forsøke å opphøye styret til dommer i en omstridt sak. Hvor misforstått dette er ser vi ut fra måten saksbehandlingen i styret skiller deg fra dommerrollens. Skal man treffe avgjørelse om hva som var rett eller galt må begge parter i en konflikt komme til ordet. Her får styret presentert bare den ene partens versjon.

Konflikten om internklinikkene dreier seg om en rekke forskjellige ting. En er hvorvidt driften var forsvarlig innenfor lover og regler slik den foregikk, og om forholdene eventuelt var slik at stengning var nødvendig. Dette er i første rekke et spørsmål om juss og tilsyn.

Det er liten tvil om at universitetsledelsen overreagerte. Det skal svært mye til at stengning skal være proporsjonalt. Et
vedtak i styret som er i tråd med vedtaksforslaget vil ikke bare være uttrykk for en feil rolleforståelse. Det vil i tillegg være uheldig og signalisere at driften av virksomhet ved universitetet skal være underlagt helt andre standarder enn det som gjelder ellers i samfunnet. Eller er det meningen at det skal gjelde andre standarder for klinikkdrift ved psykologi enn for andre virksomheter, f.eks. laboratorier eller studieopplegg, som drives på UiO?

En annen ting er hvordan psykologistudiet skal legges opp, og om studentene skal gis praksis først og fremst i førstelinje eller i spesialisthelsetjenesten. Innenfor samfunnets krav til utdanningen innenfor de forskjellige profesjoner er dette er utpreget faglig spørsmål som ligger innenfor den akademiske friheten.

Det er et overgrep overfor denne om institusjonens styre skulle foregripe en prosess innenfor fagmiljøet eller legge føringer på denne. Prinsippbeslutningen om at klinikkvirksomheten i fremtiden skal organiseres ved et helseforetak går langt i en slik retning. Forhandlinger om den fremtidige organiseringen bør først skje etter at det er truffet vedtak på rett nivå om det faglige innholdet av studiet og virksomheten.

I en så konfliktfylt sak som klinikksaken er det selvsagt helt naturlig at styret orienteres. Men saken er lagt frem som en vedtakssak og ikke som en orienteringssak. Det er et misbruk av styret å legge opp til at det skal treffe vedtak som i ettertid sanksjonerer ledelsens beslutninger. Den ene delen av vedtaksforslaget misbruker styret for å rettferdiggjøre en tvilsom beslutning. Den andre delen inviterer styret til å overkjøre et fagmiljøs akademiske frihet. Begge deler er svært betenkelig.

Les også: Vi forventer en rettferdig demokratisk prosess