prisutdeling

Graver får pris for sin formidling under koronakrisen

Fem vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo blir hedret med pris.

— Jeg er veldig overrasket og glad og stolt selvfølgelig, sier Hans Petter Graver.
— Jeg er veldig overrasket og glad og stolt selvfølgelig, sier Hans Petter Graver.
Publisert Oppdatert

Hvert år deler Universitetet i Oslo ut en rekke priser til utvalgte ansatte, som har gjort en særskilt innsats. Nå er det klart hvem som har vunnet prisene for 2020, av de 20 mennene og 19 kvinnene som var nominert.

Det deles ut priser for både utdanning, formidling og innovasjon. Forskningsprisen og Prisen for yngre forskere tildeles henholdsvis humaniora og samfunnsvitenskap eller medisin og naturvitenskap annet hvert år. I 2020 er det medisin og naturvitenskap som blir tildelt disse to prisene.

— Det er viktig å feire ekstraordinær innsats, og UiOs priser har nettopp det for øyet. De fem prisene dekker til sammen bredden i UiOs virksomhet, og vinnerne er som alltid svært sterke. Det er bare å gratulere, sier rektor Svein Stølen i en pressemelding.

Vinnerne mottar heder og ære og et diplom og 250.000 kroner. Prisene skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for fagmiljøene ved Universitetet i Oslo.

Overrasket

Jussprofessor Hans Petter Graver har vært svært synlig under koronakrisen, og blant annet kommet med prinsipielle innvendinger mot det første forsalget til kriselov. Graver tildeles nå UiO sin formidlingspris for, og priskomiteen framhever hans aktive rolle i samfunnsdebatten og «tydelige og modige forsvar for rettsstaten».

«Hans stemme har bidratt til å forme offentlighetens syn i aktuelle spørsmål gjennom mange år. Graver tok et viktig faglig initiativ da de COVID-19-motiverte unntakslovene skulle vedtas i Stortinget i mars i år, der han bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt», heter det.

— Jeg er veldig overrasket og glad og stolt selvfølgelig, sier Hans Petter Graver til Khrono.

— Mener du det er viktig at man bruker sin fagkunnskap bevisst i slike sammenhenger?

— Ja, og også mer generelt. Dette er av de tingene jeg synes er veldig meningsfullt. Jeg holder på med et forskningsprosjekt om forholdet mellom domstolene og politiske instanser, rent historisk. Det er ikke noe man tenker på som veldig nyttepreget, men det er morsomt at det nå viste seg å være nettopp det. Det er takket være denne forskningen at jeg har fått denne innsikten, og kunne bidra på en aktuell måte i debatten, sier han.

Inkluderer studentene i forskningen

Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Lisbeth M. Brevik, får i år UiO sin utdanningspris.

— Det er helt fantastisk. Jeg er både veldig ydmyk og stolt. Det er flott at det arbeidet vi gjør på lektorprogrammet blir anerkjent på denne måten, sier Brevik til Khrono.

Priskomiteen begrunner blant annet valget av Brevik med «hennes omfattende bidrag til å utvikle nyskapende forskningsbasert undervisning med fokus på studentaktive lærings- og vurderingsformer.»

— Jeg ha fått prisen blant annet på grunn av begrepet «medforskning». Det er et begrep jeg bruker om det jeg gjør innenfor masteremnene i engelsk didaktikk på lektorprogrammet. Det handler om at masterstudentene blir invitert inn i våre forskningsprosjekter, og får være medforskere. De blir en kombinasjon av masterstudent og forskningsassistent, for de får tilgang til våre rådata og får være med å samle inn data selv. Dataene kan de bruke og analysere i sine masteroppgaver om de ønsker det. Vi har fått tilbakemeldinger fra studentene på at de opplever det som om de er en del av et reellt forskerteam, sier hun.

Vaksineforskning løftes fram

UiOs pris for yngre forskere går i år til professor ved Institutt for geofag, Trude Storelvmo, som studerer hvordan ulike typer partikler i atmosfæren kan påvirke klimaet, avhengig av deres evne til å danne skydråper eller iskrystaller.

Forskningsprisen går til professor Ole Andreassen, som er senterleder ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser. Priskomiteen skriver at «Han er anerkjent som en verdensledende forsker på sitt felt, en meget viktig miljøbygger nasjonalt og internasjonalt samt en særdeles dyktig formidler.» Komiteen nevner også at han bidratt til å øke statusen til mental helse som fagfelt i Norge.

Innovasjonsprisen går til professor i medisin og leder av forskningsgruppen «Cellulær og molekylær immunologi», Bjarne Bogen. Priskomiteen fremhever Bogens bidrag til medisinsk vaksineforskning, som har vært sentral for forskningsbasert innovasjon ved UiO. Bogen står bak utviklingen av vaksineprinsippet Vaccibody og selskapet med samme navn. Vaccibody AS har utviklet den første virksomme individtilpassede kreftvaksinen i verden, og er blant Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter.