Positivt overrasket over den svenske modellen

Avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, ble torsdag 27.april formelt sett påtroppende rektor ved det prestisjefylte og skandalerammede medisinske universitetet, Karolinska Institutet i Stockholm.

En rekrutteringsprosess som har vart siden sommeren 2016 er over, og den svenske regjeringen som har siste ordet i svenske ansettelser av universitetsrektorer har talt: Medisinprofessor Ole Petter Ottersen er ansatt som rektor ved Karolinska Institutet fra 1.august 2017 og i fire og et halvt år framover, til 28.februar 2022, ifølge pressemeldingen.

Vil savne UiO

— Gratulerer med ny jobb - omsider. Og for å begynne med sportsspørsmålet: Hva føler du nå? 

— Jeg synes det er helt fantastisk at jeg har fått denne jobben ved en institusjon som jeg har sett opp til i hele min karriere. Karolinska Institutet er en ledestjerne blant institusjoner og jeg synes det er et enormt privilegium, en stor utfordring og en utsøkt glede å bli rektor på KI, sier han til Khrono.

— Men jeg kommer til å savne Universitetet i Oslo som jeg har jobbet på i veldig mange år, og kommer alltid til å være preget av alt jeg har opplevd ved UiO, legger han til.

Ferdig med to rektorperioder

Det har vært kjent i snart åtte år at rektor Ottersen skal takkes av fra Universitetet i Oslo når hans andre åremål er over 1.august i år. Da Khrono intervjuet han i fjor sommer, visste han ennå ikke hva han skulle gjøre etter denne datoen. Men allerede i juni var han blitt foreslått, eller nominert som det heter, til rektor ved Karolinska Institutet. Forslagsstilleren var tidligere viserektor (rektorsråd) Jan Carlstedt-Duke.  Professor Carlstedt-Duke var en av de som måtte fratre sin lederstilling ved KI i februar i fjor,  etter den såkalte Macchiarini-skandalen. 

I november var Khrono også først ute med nyheten om at Ottersen kunne være aktuell som rektor både ved Gøteborgs universitet og ved Karolinska Institutet. 

Les også: UiO-rektor Ottersen foreslått til to toppstillinger i Sverige

Reaksjoner fra Gøteborg

Ottersen sa også i januar i år ja til å bli rektor ved Gøteborgs universitet, men ombestemte seg og trakk søknaden sin i slutten av januar etter at det ble klart at han var eneste aktuelle kandidat som rektor ved Karolinska Institutet. Og både ansatte og styreleder i Gøteborg reagerte kraftig på dette og følte seg ført bak lyset av Ottersen.

Les også: 

• UiO-rektor Ottersen takker nei til rektorjobben i Gøteborg
• Ny svensk skandale i rekrutteringen av Ottersen

Så lenge rekrutteringsprosessen ved Karolinska har pågått har ikke Ottersen ønsket å kommentere saken og beskyldningene fra Gøteborg, men nå som det hele er over, sier han:

— Jeg hadde jo ikke forventet at det skulle bli så sterke reaksjoner da jeg trakk meg fra Gøteborg, og vil selvsagt beklage at det ble slik det ble. Jeg er klar over at det var uheldig å trekke seg på et så sent tidspunkt i løpet og at det skapte vanskeligheter for mange, men nå har Göteborgs universitet fått en utmerket rektor og jeg ønsker GU alt vel, sier han.

Karolinska først ute

— Som det går fram i tidligere intervju i Khrono (november 2016, red.mrk) var jeg under rekrutteringsprosessen åpen på at jeg var i to parallelle løp: Gøteborgs universitet  og Karolinska Institutet. Det var Karolinska som kontaktet meg først, lenge før Gøteborg tok kontakt, og det er jo Karolinska Institutet som ligger nærmest mitt eget fag, sier Ottersen som er professor i medisin.

Men prosessen på Karolinska Institutet ble avbrutt og forsinket da det tok tid før det kom et nytt styre på plass etter Macchiarinisaken, og plutselig ble prosessen i Gøteborg liggende foran prosessen på KI, forteller han.

— Jeg var genuint på vei til Göteborg, men da prosessen på Karolinska Institutet ble tatt opp igjen, ble jeg tvunget til å si nei til Gøteborg. Dette gjorde vondt, også for meg, sier Ottersen.

Les også: 

• UiO-rektor Ottersen takker nei til rektorjobben i Gøteborg
• Ny svensk skandale i rekrutteringen av Ottersen
• Karolinska Institutet vant kampen om å få Ottersen

Annerledes prosess i Sverige

Ottersen har stilt til valg som rektor ved Universitetet i Oslo og to ganger, og han har deltatt i to rektorrekrutteringer i Sverige. Og rekruttering av universitetsrektorer er ganske så annerledes i Sverige enn i Norge.

Under rekrutteringsperioden i Sverige kan man både søke rektorjobben gjennom en vanlig utlysning, i tillegg kan ansatte og studenter foreslå på en offentlig liste hvem de mener passer til en ledig rektorjobb (nominasjoner). Utover dette bruker man enten hodejegerfirma og/eller interne rekrutterings-/søkekomitéer. 

 Finalekandidaten(e) må gjennom flere intervjuer, og skal også møte en «hörandeförsamling» utnevnt av ansatte og studenter, som så skal stemme over de aktuelle kandidatene. Styret skal så i neste omgang anbefale hvem de vil ansette, og oversender deretter forslag til regjeringen, som til sist ansetter universitetsrektorer i Sverige.

Les også: Slik rekrutterer man rektor i Sverige 

Ble positivt overrasket

— Og nå, når rekrutteringsprosessen er over, kan du kanskje si noe om hvordan du synes det har vært å bli rekruttert på svensk og ikke på norsk til en rektorstilling? 

— Jeg er positivt overrasket over hvordan man rekrutterer universitetsrektorer i Sverige. Det er ingen hemmelighet at jeg er en sterk forkjemper av valgt rektor, og det er jeg fortsatt. Men jeg synes likevel at det har vært en veldig grundig prosess i Sverige - og de ansatte har en betydelig innvirkning på prosessen underveis, sier han og viser til at det ved Karolinska Institutet var omlag 90 ansatte tilstede under høringen av den potensielt påtroppende rektoren 15.februar i år, og at det var en interessant spørsmålsrunde.

— Jeg fikk mange vanskelige spørsmål og det var en veldig høytidelig og grundig prosess, sier han.

— Men la det være helt klart: Jeg mener fortsatt at valg av rektor er det som er mest i tråd med universitetets oppgave, nemlig å hegne om den akademisk friheten og at forskere kan forfølge sine egne ideer.

Macchiarini-skandalen

— Karolinska har hatt en utfordrende tid med blant annet den store forskningsskandalen, den såkalte Macchiarinisaken. Det er en krevende lederoppgave du går til? 

— Det er allerede gjort mye arbeid ved Karolinska for å styrke beredskapen for å slippe lignende skandaler. Det er lagt gode planer, og vi skal tenke videre sammen, med konsistoriet (universitetsstyret, red.mrk) og den administrative ledelsen, sier Ottersen, og legger til:  

— Karolinska er en fantastisk institusjon med et stort potensiale, og min ambisjon er å bidra ytterligere til å styrke beredskapen for at slike ting ikke skjer igjen. Jeg hadde ikke takket ja til denne jobben hvis jeg ikke hadde tillit til at vi kan klare å gjøre KI til den institusjonen den fortjener å være og bygge et godt faglig omdømme, sier Ottersen.

Kunstige luftrør og døde pasienter

Stjernekirurgen Paolo Macchiarini ble ansatt ved Karolinska Institutet i 2010. Han fikk stor oppmerksomhet i hele verden etter å ha publisert forskningsartikler i anerkjente tidsskrift og operert inn kunstige luftrør på flere pasienter. I dag er alle de åtte pasientene døde.

Allerede i juni 2014 varsler fire leger ved Karolinska universitetssykehus at de har mistanke om vitenskapelig uredelighet mot Macchiarini, det samme gjør en belgisk forsker som også mener at Macchiarini driver med forskningsjuks. Både etikkrådet og ledelsen ved Karolinska Institutet avviser anklagene mot stjernekirurgen i flere omganger - og først nesten to år senere blir det klart at Karolinska Institutet oppretter bedragerisak mot Macchiarini. Han blir avskjediget og rektor Anders Hamsten trekker seg med umiddelbar virkning. Også flere i ledelsen ved universitetet og styret måtte gå av, og skandalen var et faktum. 

Les også: 

• Slik avslørte journalisten skandaleforskeren
• Svt sin dokumentar om Macchiarini-saken

Vil opprette vitenskapsombud

— I din programerklæring sier du at du vil opprette et vitenskapsombud ved Karolinska Institutet slik dere også er i ferd med å gjøre ved Universitetet i Oslo? 

— Ja. Det har vært en lang og god diskusjon om opprettelsen av et vitenskapsombud ved UiO. Gjennom prosessen har jeg blitt overbevist om at det kan være en god ting med et slik lavterskeltilbud som kan bidra til å styrke den etiske beredskapen ved universitetet. Og jeg er sikker på at et vitenskapsombud vil være en god ting ved Karolinska Institutet også, sier han, og legger til: 

— Forskningsverden blir mer og mer kompleks og er utsatt for stadig mer konkurranse i sin søken etter eksellense og grader, sier han.

— Men etter utlysning av vitenskapsombud fikk dere ingen søkere til stillingen ved Universitetet i Oslo? 

— Nei, det gjorde vi dessverre ikke. Vi må nok styrke innsatsen for å rekruttere forskere til slike stillinger. Men saken har høy prioritet ved Universitetet i Oslo og vi har som mål og ha et vitenskapsombud på plass før sommeren, sier Ottersen, som mener at nødvendig kompetanse hos et vitenskapsombud er at vedkommende først og fremst er og har vært forsker i lang tid selv og kjenner forskningens irrganger. 

Fristen for å søke stillingen som vitenskapsombud i 20 prosent stilling ble først forlenget til 18.april, men er ytterligere forlenget til 30.april. 

Se stillingsutlysning her.

Skal lære seg svensk

Ottersen er rektor ved Universitetet i Oslo fram til 1.august, men vil bruke all sin ledige tid på å forberede seg til den nye jobben i Stockholm, og ikke minst lære seg mer svensk: 

— I dyp respekt for den nye jobben skal jeg lære meg alle de vanskelige svenske ordene, sier han. 

— Og så skal du kanskje få tid til å overlappe med nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen?

— Det vil jeg selvfølgelig. Jeg står til disposisjon for han og vi skal ha noen møter. Resten blir opp til Svein Stølen, men jeg er selvfølgelig på tilbudssiden her og vil bidra med alt han ber om, sier Ole Petter Ottersen, som heller ikke har noen klar rektorbolig å flytte inn i hos broderfolket. 

— Jeg og min samboer har allerede vært og kikket etter bolig. Det er ikke lett å finne seg et sted å bo i Stockholm, men det vil nok ordne seg, sier han.