UiO-rektor Ottersen foreslått til to toppstillinger i Sverige

PublisertSøndag, 27. november 2016 - 19:11-OppdatertMandag, 30. januar 2017 - 14:55
-- Det er fortsatt veldig tidlig i prosessene her, og det er interessante stillinger begge to, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, som kan være aktuell som rektor både ved Karolinska Institutet og Göteborgs universitet.
Kandidat. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er foreslått som ny rektor både ved Karolinska Institutet (KI) og Göteborgs universitet i Sverige.

Direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelsinsituttet står også på en åpen nominasjonsliste  som ny rektor ved Karolinska Institutet, men avkrefter overfor Khrono at hun er aktuell til jobben.

— Det er hyggelig å bli foreslått, men jeg er ikke på jobbjakt, sier Stoltenberg.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er derimot på jobbjakt. Han er ferdig med sin andre rektorperiode ved UiO sommeren 2017, og er dermed ikke valgbar for en ny periode.

Tidligere i år søkte han jobben som toppsjef i Norges forskningsråd, men fikk ikke denne.

Les også: Fahlvik vil bli ny forskningsdirektør

Til Khrono i juni sa han at han ikke visste hva han skulle gjøre fra 1.august neste år, men nå kan det være at han går til en ny rektorstilling ved et universitet i Sverige. 

Karolinska eller Göteborg?

Både det medisinske universitetet, Karolinska Institutet (KI) i Stockholm og Göteborgs universitet skal ansette ny rektor de nærmeste månedene. 

Ifølge en offentlig liste over anbefalte rektorkandidater (nominasjoner) til Karolinska Institutet er Ole Petter Ottersen en av de som er foreslått. Det samme er direktør ved Folkehelseinstituttet i Norge, Camilla Stoltenberg, samt omlag ytterligere 50 andre navn. Det er studenter og ansatte ved Karolinska Institutet som har anledning til å nominere rektorkandidater som de mener vil være aktuelle. 

Se også: Listen over nominerte kandidater her

Ordknapp Ottersen bekrefter

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

UiO-rektor Ottersen (bildet) har ikke noe ønske om at det skal offentliggjøres at han er foreslått som ny rektor ved to svenske universiteter. Ottersen bekrefter likevel på forespørsel fra Khrono at han er foreslått som kandidat til rektorstillingen både ved Karolinska Institutet og Göteborgs universitet. 

— Var det denne type jobb du tenkte på da du sa til Khrono i sommer at du vurderte internasjonale oppdrag etter at rektorperioden din ved UiO er over sommeren 2017?

— Jeg husker ikke hva jeg sa til Khrono den gangen, men saken er jo at jeg må finne meg noe å gjøre etter at rektorperioden går ut. Jeg har mulighet til å gå tilbake til forskningen, men nå er det altså to aktuelle jobber i Sverige som er interessante, sier Ottersen. 

— Men skal ikke Gøteborgs universitet ansette rektor før Karolinska Institutet? 

— Det går parallelle prosesser nå, forteller Ottersen. 

Interessante begge to

— Hvilke av de to rektorjobbene har du aller mest lyst på? 

— Det er fortsatt veldig tidlig i prosessene her, og det er interessante stillinger begge to. Göteborgs universitet er et breddeuniversitet, og ikke så ulikt Universitetet i Oslo. Karolinska Institutet er et medisinsk universitet, og med utgangspunkt i min egen bakgrunn, og UiOs satsing  satsing på livsvitenskap, så har den stillingen også sin attraksjon, sier en litt ordknapp Ole Petter Ottersen på telefon til Khrono.

Ottersen er professor i medisin siden 1992 og har omfattende akademisk ledererfaring. Han har blant annet vært leder for Anatomisk Institutt (1997-1999) og forskningsdekan ved Det medisinske fakultet (2000- 2002). 

Khrono har snakket med kilder som kjenner det svenske akademiske miljøet godt og som mener at med hans bakgrunn bør han ikke bare være en av de foreslåtte på en long-list, men også kvalifisere til en plass på rekrutteringskomitéens short-list. Sistnevnte liste er unntatt offentlighet. Ottersen står heller ikke på den offentlige søkerlisten til rektorjobben.

Foreslått i juni av sparket professor

Ole Petter Ottersen, ble ifølge den offentlige nominasjonslisten som Khrono har fått innsyn i, foreslått som en potensiell rektorkandidat ved Karolinska Institutet allerede i juni i år.

Forslagsstiller er tidligere viserektor (rektorsråd) Jan Carlstedt-Duke.  Professor Carlstedt-Duke var en av de som måtte fratre sin lederstilling ved KI i februar i år,  etter den såkalte Macchiarini-skandalen

Det prestisjefylte medisinske universitetet i Stockholm, som også utnevner nobleprisvinnere i medisin blant annet,  har vært i medienes søkelys de siste årene på grunn av den omfattende forskningsskandalen.

Styret og ledelsen måtte gå

Tidligere KI-rektor, Anders Hamsten, flere i ledelsen og hele styret ved universitetet har enten trukket seg frivillig eller blitt avsatt av den svenske regjeringen. Grunnen  til avskjeden var en uavhengig rapport som viste at både ledelsen ved Karolinska Institutet og deres styre hadde et ansvar for det som skjedde rundt skandalekirurgen Paolo Macchiarini.

Den omfattende forskningsskandalen handlet blant annet om at kirurgen Macchiarini opererte inn kunstige luftrør på flere pasienter som senere døde. KI-ledelsen tok ikke tok tak i beskyldningene mot ham, men frikjente Macchiranini for uredelighet i forskningen selv om flere interne vitenskapelige ansatte varslet om uredeligheten. 

Les også: Slik avslørte journalisten skandaleforskeren

Annerledes tilsettingsprosess

Søknadsfristen på rektorjobben ved Karolinska Institutet var 15.august, og 15.september til Göteborgs universitet. 

Rekruttering av rektor til Sveriges universiteter foregår på en annerledes måte enn i Norge, og til sjuende og sist er det regjeringen som ansetter rektorene. 

Se også:

Under rekrutteringsperioden kan man både søke rektorjobben gjennom en vanlig utlysning, i tillegg kan ansatte og studenter foreslå hvem de mener passer til en ledig rektorjobb (nominasjoner). Utover dette bruker man enten hodejegerfirma og/eller interne rekrutterings-/søkekomitéer. 

 Finalekandidaten(e) må gjennom flere intervjuer, og skal også møte en «hörandeförsamling» utnevnt av ansatte og studenter, som så skal stemme over de aktuelle kandidatene. Styret skal så i neste omgang anbefale hvem de vil ansette, og oversender deretter forslag til regjeringen, som til sist ansetter universitetsrektorer i Sverige. 

Se også: Regler for rekruttering av rektor

Komité under radaren

Carl Johan Sundberg (bildet) er leder for søkekomitéen ved Karolinska Institutet. Han forteller at komitéen har jobbet «under radaren» i påvente av at et nytt styre ved universitetet skulle komme på plass. De siste styrerepresentantene og styreleder, ble oppnevnt av regjeringen sist torsdag og tiltre formelt, 1.desember. 

Les også: Stensaker til styret i Karolinska Institutet

— Vi har så langt vurdert veldig mange kandidater rent overfladisk og vi er også nå i dialog med mange aktuelle kandidater fra flere forskjellige land, sier Sundberg, som mener de har et godt utvalg å velge mellom.  

Utnevnes før 1.juli

Han regner med at det til slutt vil være et par kandidater som vil utgjøre finaleheatet som så presenteres for hörandeförsamlingen, før styret skal ta sin beslutning og sende sin anbefaling til regjeringen. Sundberg sier også at det nye styret må legge sin egen plan for rekrutteringsprosessen. 

— Og når skal ny rektor være på plass? 

— Når vedkommende er på plass, vet vi ikke, men vedkommende skal være utnevnt før 1.juli, sier Sundberg. 

5-6 seriøse søkere

 Den offentlige søkerlisten på rektorstillingen ved KI ser ut til å inneholde litt over en håndfull seriøse søkere. En av de useriøse gjengangerne på søkerlister til alle lederstillinger i Norge, er også med her. 

De fem-seks kvalifiserte søkerne som står på den offentlige søkerlisten er også med på nominasjonslisten. På nominasjonslisten, som inneholder over 50 navn, er blant annet fungerende rektor ved KI siden februar i år, Karin Dahlman-Wright.  Hun har blitt foreslått av flere. Det samme er blant annet KIs egen Maria Eriksdotter.

Fungerende KI-rektor, Karin Dahlman-Wright,  er professor i molekylær endokrinologi og har hatt ryddejobben etter at skandalen ble et faktum ved prestisjeuniversitetet for ni måneder siden. 

Ingen søkere i Göteborg

Ved Göteborgs universitet har et rektorskifte betydelig mindre dramatisk bakgrunn enn ved Karolinska Institutet. Sittende rektor, Pam Fredman, har hatt toppstillingen ved universitetet siden 1.juli 2006, og oppdraget hennes går ut den 30.juni 2017, ifølge universitetets hjemmeside. Fredman ønsker ikke en ny periode.

De som skal nomineres til rektorstillingen ved Göteborgs unviersitet må selv si ja og godkjenne nominasjonen. 

(Pressebilde/Länsstyrelsen Gotland)

I motsetning til Karolinska Institutet som har over 50 åpne nominasjoner på potensielle rektorkandidater, har Göteborgs universitet kun én, og det er  Per Cramér, professor og rektor ved Handelshøgskolen ved Göteborgs universitet. Og mens Karolinska Institutet har rundt seks seriøse søkere på sin offentlige søkerliste har ikke Göteborgs universitet en eneste én. 

Cecilia Schelin Seidegård (bildet over) er landshövding (tilsvarer norsk fylkesmann) på Gotland og styreleder ved Göteborgs universitet. Hun er ikke bekymret over få kandidater. 

— Vi har veldig mange godt kvalifiserte rektorkandidater som har latt høre fra seg, sier Seidegård til Khrono. 

Göteborgs universitet har et rekrutteringsbyrå som bistår i prosessen. 

De fleste vil ikke ha åpne nominasjoner

— De fleste vil ikke ha åpne nominasjoner, folk ønsker ikke å stikke seg ut offentlig, forklarer hun, og legger til at de, sammen med et rekrutterignsfirma,  har en solid liste som de nå går igjennom og plukker kandidater fra. 

— Hvor langt har dere kommet i ansettelsesprosessen? 

— I løpet av desember skal vi sitte igjen med 1-3 finalekandidater. Disse skal så presenteres for blant annet styret ved universitetet. I løpet av januar vil vi sende over en anbefaling om hvem som bør bli rektor ved Göteborgs universitet til regjeringen, sier styrelederen. 

— Og hvor lang tid bruker regjeringen på å bestemme seg? 

— Det tar som regel en måned eller to, sier Cecilia Schelin Seidegård. Så dersom tidsplanen holder, kan en rektor ved Göteborgs universitet være utnevnt før påske. Tiltredelse er ønsket 1.juli. 

Åremålsstilling på seks år

Rektor Ole Petter Ottersen (61) ved Universitetet i Oslo, er ferdig med sin andre rektorperiode 1.august. Da har han vært rektor ved Norges eldste universitet i åtte år. 

Mens åremålsperiodene for rektorstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge er fire pluss fire år, er de i Sverige seks år, og med mulighet for tre års forelengelse, og så ytterligere tre år, tilsammen 12 år.

Stoltenberg ukjent med nominasjon

Direktør ved den norske Folkehelsinstituttet, Camilla Stoltenberg (bildet), var det aller første navnet som ble foreslått som ny rektor ved Karolinska Institutet, ifølge den offentlige listen. Nominasjonstiden var fra 1.juni til 15.august.

Legen, professoren og direktør Stoltenberg ble nominert av KIs Rickard Ljung foreslo Stoltenberg allerede 1.juni i år. 

— Det er moro å høre at jeg står på en slik liste, men før jeg fikk din melding nå ante jeg verken at det fantes en liste eller at jeg er nevnt der. Karolinska Institutet er en fantastisk institusjon med en formidabel oppgave foran seg, sier Stoltenberg til Khrono. 

KI ris av en forskningsskandale og du har jo erfaring med avsløring av forskningsjuks etter din rolle i Sudbø-saken

— Men jeg har overhode ingen erfaring med å ha forskningsjuks i egen organisasjon og det er en helt annen situasjon, sier Camilla Stoltenberg, og legger til: 

— Dessuten er jeg ikke aktuell. Jeg er rett og slett ikke på jobbjakt, sier hun. 

Camilla Stoltenberg (58) har vært direktør ved Folkehelseinstituttet siden høsten 2012.

 

Fakta

Ole Petter Ottersen

Ole Petter Ottersen (61) er professor i medisin siden 1992. 

Han har vært rektor ved Universitetet i Oslo fra 2009. 1.august 2017 er han ferdig med sin andre rektorperiode og kan ikke gjenvelges. 

Han har omfattende ledererfaring fra ulike deler av akademia, bl.a.

  • Leder Anatomisk Institutt (1997-1999)
  • Forskningsdekan ved det Medisinske Fakultet (2000- 2002).
  • Har ledet en av UiOs tverrvitenskapelige satsinger (EMBIO) og et av Forskningsrådets store programmer (FUGE).
  • Leder for ett av UiOs Sentre for Fremragende Forskning (CMBN) 2002-2009 og for ett av de tre første Nordic Centres of Excellence in Molecular Medicine.
  • Ottersen har fått flere priser inklusive Anders Jahres store medisinske pris og Lundbecks Nordiske forskningspris.
  • Ottersen har i mange år vært engasjert i internasjonale evalueringer og var panelleder i European Research Council (ERC) fra starten til utgangen av 2012.
  • Fra 2006 til 2009 var han hovedredaktør i det offisielle tidsskriftet til Den internasjonale hjerneforskningsorganisasjonen (IBRO).
  • Ottersen har undervist medisinske studenter siden 1976. 

Ifølge UiOs hjemmeside har han hatt studiekvalitet, internasjonalisering og formidling blant sine kjernesaker.

Se fullstendig cv her.

(Kilde: Universitetet i Oslo) 

Dette er Macchiarini-saken

Høsten 2010: Karolinska Institutet, som presenterer seg som et av verdens ledende medisinske universitet, ansetter Paolo Macchiarini. 

2011-2012: Tre pasienter får operert inn kunstige luftrør på Karolinska Institutet. I november 2011 publiserer Macchiarini en artikkel i The Lancet.

2012: Den første pasienten dør etter noen måneder. Den andre døde i 2014, og den tredje ligger fortsatt på intensivavdelingen.

2013:  Karolinska universitetssykehus vil stanse alle videre drift med syntetisk luftrøret og bestemmer seg for ikke å forlenge Paolo Macchiarinis arbeid som kirurg.

Desember 2013:  Macchiarini begynner kliniske studier i Russland, uten forutgående dyreforsøk. Pasienter som ikke er døende, blir operert for forskningsformål. KI godkjenner biaktiviteten.

Juni 2014:  En belgisk forsker rapporterer Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks.

Sommer 2014:  Fire leger ved Karolinska universitetssykehus leverer to meldinger om mistanke om vitenskapelig uredelighet.

2015

Mars: Etikkrådet ved KI beslutter at de sakene som den belgiske forskeren anmeldte, er av epistemologisk snarere enn av forskningsetisk slag.

April: Karolinska Institutet avviser den belgiske forskeren og sier at Macchiarini ikke er skyldig i forskningsjuks.

Mai: Bengt Gerdin konkluderer med at Macchiarini er skyldig i forskningsjuks i artiklene de fire legene rapporterte.

August:  KI avviser Gerdin og sier at Maccharini ikke er skyldig i forskningsuredelighet, men at hans forskning ikke var i samsvar vitenskapssamfunnets høye krav til kvalitet.

November:  Paolo Macchiarinis gjesteprofessorat er over og han får en ny midlertidig stilling som forsker ved KI,  fram til 30. november 2016

Desember:  Gerdin står ved sin konklusjon etter at han har gått gjennom det nye materialet som KI la til grunn for å avvise hans opprinnelige konklusjon.

2016

Januar: Magasinet Vanity Fair publiserer en artikkel der Macchiarini blir beskyldt for å ha løyet i CVen sin.

Januar: Dokumentarserien Experimenten blir sendt på SVT.

1. februar:  KI oppdager feil i Macchiarinis CV, men mener at det ikke er alvorlig nok til å si han opp.

4. februar:  Styret ved KI setter i gang en ekstern undersøkelse. Styret gir også rektor fornyet tillit.

7. februar: Urban Lendahl, sekretær for Nobelkomiteen ved Karolinska Institutet, går av.

13. februar: Rektor Anders Hamsten kunngjør sin avgang. Han kunngjør også at KI vil åpne en ny bedragerisak mot Macchiarini.

13. februar:  Fire professorer fra Nobelforsamlingen på Karolinska tar permisjon fra Nobelkomiteen så lenge Macchiarini blir etterforsket.  

22 februar: Forskningsdekan Hans-Gustaf Ljunggren og viserektor Jan Carlstedt-Duke trekker seg.

23. mars: Macchiarini får avskjed fra KI.

21. april: Regjeringen bytter ut flere medlemmer i KIs styre.

22. april: De fire overlegene leverer en ny anmeldelse til KI, der de anklager Macchiarini for å ha manipulert bilder i en artikkel.

Kilde: Karolinska institutet

Se dokumentaren her

Se dokumentaren Experimenten fra Sveriges Television.

Del 1: Stjernekirurgen 

Del 2: Enhver kirurg har sin kirkegård

Del 3: Sannhetens labyrint

Nytt styre ved Karolinska institutet (KI)

Disse ble oppnevnt av regjeringen i Sverige torsdag 24.november:

  • Mikael Odenberg, generaldirektør og tidligere forsvarsminister (styreleder)
  • Liselotte Højgaard, professor i medisinsk teknikk ved Københavns universitet
  • Bjørn Stensaker, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
  • Göran Stiernstedt, konsult og rådgiver i den statlige svenske kunnskapstøtteutredningen

Fra før har regjeringen utnevnt disse styremedlemmene medlemmene. 

  • Lisa Sennerby Forsse, rektor em. preses
  • Sofia Heidenberg, adm.dir
  • Marianne Lundius, tidligere justitieråd (dommer)
  • Jonas Milton, senior advisor

Utover disse medlemmene består universitetsstyret også av tre representanter for de vitenskapelig ansatte, tre studentrepresentanter og tre ansattrepresentanter, samt rektor. 

Det nye styret tiltrer 1.desember og skal sitte ut 2020. 

Kilde: Karolinska institutet

Göteborgs universitet

  • Har  ca 37.000 studenter
  • 6 189 ansatte
  • 2.903 lærere/forskere och doktorander samt 538 professorer
  • Inntekter: ca 6 mrd svenske kroner 

Göteborgs universitet har blitt til etter en rekke fusjoner med ulike høgskoler og er i dag et klassisk breddeuniversitet, ikke ulikt Universitetet i Oslo. 

Rektor i dag er Pam Fredman. Hun ønsker ikke å forlenge sin rektorperiode som går ut sommeren 2017. 

Her kan du lese mer om historien til Göteborgs universitet

Kilde: Göteborgs universitet

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Ole Petter Ottersen

Ole Petter Ottersen (61) er professor i medisin siden 1992. 

Han har vært rektor ved Universitetet i Oslo fra 2009. 1.august 2017 er han ferdig med sin andre rektorperiode og kan ikke gjenvelges. 

Han har omfattende ledererfaring fra ulike deler av akademia, bl.a.

  • Leder Anatomisk Institutt (1997-1999)
  • Forskningsdekan ved det Medisinske Fakultet (2000- 2002).
  • Har ledet en av UiOs tverrvitenskapelige satsinger (EMBIO) og et av Forskningsrådets store programmer (FUGE).
  • Leder for ett av UiOs Sentre for Fremragende Forskning (CMBN) 2002-2009 og for ett av de tre første Nordic Centres of Excellence in Molecular Medicine.
  • Ottersen har fått flere priser inklusive Anders Jahres store medisinske pris og Lundbecks Nordiske forskningspris.
  • Ottersen har i mange år vært engasjert i internasjonale evalueringer og var panelleder i European Research Council (ERC) fra starten til utgangen av 2012.
  • Fra 2006 til 2009 var han hovedredaktør i det offisielle tidsskriftet til Den internasjonale hjerneforskningsorganisasjonen (IBRO).
  • Ottersen har undervist medisinske studenter siden 1976. 

Ifølge UiOs hjemmeside har han hatt studiekvalitet, internasjonalisering og formidling blant sine kjernesaker.

Se fullstendig cv her.

(Kilde: Universitetet i Oslo) 

Dette er Macchiarini-saken

Høsten 2010: Karolinska Institutet, som presenterer seg som et av verdens ledende medisinske universitet, ansetter Paolo Macchiarini. 

2011-2012: Tre pasienter får operert inn kunstige luftrør på Karolinska Institutet. I november 2011 publiserer Macchiarini en artikkel i The Lancet.

2012: Den første pasienten dør etter noen måneder. Den andre døde i 2014, og den tredje ligger fortsatt på intensivavdelingen.

2013:  Karolinska universitetssykehus vil stanse alle videre drift med syntetisk luftrøret og bestemmer seg for ikke å forlenge Paolo Macchiarinis arbeid som kirurg.

Desember 2013:  Macchiarini begynner kliniske studier i Russland, uten forutgående dyreforsøk. Pasienter som ikke er døende, blir operert for forskningsformål. KI godkjenner biaktiviteten.

Juni 2014:  En belgisk forsker rapporterer Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks.

Sommer 2014:  Fire leger ved Karolinska universitetssykehus leverer to meldinger om mistanke om vitenskapelig uredelighet.

2015

Mars: Etikkrådet ved KI beslutter at de sakene som den belgiske forskeren anmeldte, er av epistemologisk snarere enn av forskningsetisk slag.

April: Karolinska Institutet avviser den belgiske forskeren og sier at Macchiarini ikke er skyldig i forskningsjuks.

Mai: Bengt Gerdin konkluderer med at Macchiarini er skyldig i forskningsjuks i artiklene de fire legene rapporterte.

August:  KI avviser Gerdin og sier at Maccharini ikke er skyldig i forskningsuredelighet, men at hans forskning ikke var i samsvar vitenskapssamfunnets høye krav til kvalitet.

November:  Paolo Macchiarinis gjesteprofessorat er over og han får en ny midlertidig stilling som forsker ved KI,  fram til 30. november 2016

Desember:  Gerdin står ved sin konklusjon etter at han har gått gjennom det nye materialet som KI la til grunn for å avvise hans opprinnelige konklusjon.

2016

Januar: Magasinet Vanity Fair publiserer en artikkel der Macchiarini blir beskyldt for å ha løyet i CVen sin.

Januar: Dokumentarserien Experimenten blir sendt på SVT.

1. februar:  KI oppdager feil i Macchiarinis CV, men mener at det ikke er alvorlig nok til å si han opp.

4. februar:  Styret ved KI setter i gang en ekstern undersøkelse. Styret gir også rektor fornyet tillit.

7. februar: Urban Lendahl, sekretær for Nobelkomiteen ved Karolinska Institutet, går av.

13. februar: Rektor Anders Hamsten kunngjør sin avgang. Han kunngjør også at KI vil åpne en ny bedragerisak mot Macchiarini.

13. februar:  Fire professorer fra Nobelforsamlingen på Karolinska tar permisjon fra Nobelkomiteen så lenge Macchiarini blir etterforsket.  

22 februar: Forskningsdekan Hans-Gustaf Ljunggren og viserektor Jan Carlstedt-Duke trekker seg.

23. mars: Macchiarini får avskjed fra KI.

21. april: Regjeringen bytter ut flere medlemmer i KIs styre.

22. april: De fire overlegene leverer en ny anmeldelse til KI, der de anklager Macchiarini for å ha manipulert bilder i en artikkel.

Kilde: Karolinska institutet

Se dokumentaren her

Se dokumentaren Experimenten fra Sveriges Television.

Del 1: Stjernekirurgen 

Del 2: Enhver kirurg har sin kirkegård

Del 3: Sannhetens labyrint

Nytt styre ved Karolinska institutet (KI)

Disse ble oppnevnt av regjeringen i Sverige torsdag 24.november:

  • Mikael Odenberg, generaldirektør og tidligere forsvarsminister (styreleder)
  • Liselotte Højgaard, professor i medisinsk teknikk ved Københavns universitet
  • Bjørn Stensaker, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
  • Göran Stiernstedt, konsult og rådgiver i den statlige svenske kunnskapstøtteutredningen

Fra før har regjeringen utnevnt disse styremedlemmene medlemmene. 

  • Lisa Sennerby Forsse, rektor em. preses
  • Sofia Heidenberg, adm.dir
  • Marianne Lundius, tidligere justitieråd (dommer)
  • Jonas Milton, senior advisor

Utover disse medlemmene består universitetsstyret også av tre representanter for de vitenskapelig ansatte, tre studentrepresentanter og tre ansattrepresentanter, samt rektor. 

Det nye styret tiltrer 1.desember og skal sitte ut 2020. 

Kilde: Karolinska institutet

Göteborgs universitet

  • Har  ca 37.000 studenter
  • 6 189 ansatte
  • 2.903 lærere/forskere och doktorander samt 538 professorer
  • Inntekter: ca 6 mrd svenske kroner 

Göteborgs universitet har blitt til etter en rekke fusjoner med ulike høgskoler og er i dag et klassisk breddeuniversitet, ikke ulikt Universitetet i Oslo. 

Rektor i dag er Pam Fredman. Hun ønsker ikke å forlenge sin rektorperiode som går ut sommeren 2017. 

Her kan du lese mer om historien til Göteborgs universitet

Kilde: Göteborgs universitet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  
Meninger · Kjolestunt. Om kjolestuntet til studentleder Gjermund Kvernmo Langset bidrar til noe mer avhenger av om Norsk studentorganisasjon tør å snakke om de faktiske utfordringene til mange såkalte «ikke-binære», skriver Karoline Skarstein i dette innlegget. 
Meninger · Studiestart. Politiutdanningen skal forberede studentene på oppgaver som vi i dag ikke kjenner helt til, skriver rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen. 

Karriere

Campus

Samfunn