Aller flest søknader om å få godkjent syrisk utdanning

Publisert - Sist oppdatert
Anwar Horani var den første som fikk flyktningepass gjennom en godkjeningsordning NOKUT var med på å utvikle. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Anwar Horani var den første som fikk flyktningepass gjennom en godkjeningsordning NOKUT var med på å utvikle. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Utdanning. I 2017 mottok NOKUT flest søknader om godkjenning av syrisk utdanning. De har dermed klatret fra femte til førsteplass på tre år.

8.613 mennesker har søkt om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i 2017, viser tall fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det er en økning på nesten 13 prosent fra 2016.

Fra 2015 til 2017 har syriske søknader klatret fra femte, via andre til førsteplass. Nest flest søknader har det kommet fra Polen, og på tredjeplass kommer søkerne fra Storbritannia.

I tillegg viser tallene at antall søkere om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning fra både Syria og Storbritannia økte med 25 prosent fra 2016 til 2017.

Syriske søknader økte med en fjerdedel

I fjor sommer sa Skjerven til Khrono at de forventet rundt 1.500 søknader fra Syria. Totalt endte det på 1.093.

— Det er et antall som ligger nær opp til NOKUTs prognoser for 2017. Når det gjelder antall søknader samlet sett for 2017 ble søknadsveksten på 12,6 prosent, som også i praksis var i tråd med de prognosene vi utarbeidet, sier Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning, til Khrono.

Det er en interessant utvikling at vi har hatt en ganske stor vekst fra land som Storbritannia og USA.
Stig Arne Skjerven
Direktør for utenlandsk utdanning, NOKUT

Han sier økningen i syriske søknader var på 25 prosent, og NOKUT regner med at antallet syriske søknader vil holde seg høyt og på samme nivå i 2018.

Skjerven forklarer at selv om det ikke kommer like mange flyktninger og asylsøknader til Norge som tidligere, er det tre grunner til at tallet nok kommer til å holde seg høyt.

— For det første ser vi at det gjerne tar det tid for en del bosatte flyktninger før de søker godkjenning, den andre grunnen er familiegjenforening og den tredje er at det kommer kvoteflyktninger.

Flere med kvalifikasjonspass

I fjor kom også ordningen med NOKUTs kvalifikasjonsvurdering for flyktninger, som har samme intervjubaserte metode som European Qualifications Passport for Refugees i regi av Europarådet, som NOKUT har vært med på å utvikle.

— Ordningen med kvalifikasjonsvurdering for flyktninger kom i gang for fullt i siste kvartal, og vi gjennomførte 74 slike vurderinger, forteller Skjerven.

Han takker departementet.

— Med dette kan NOKUT også gi et tilbud til de mindre gruppene av flyktninger med høyere utdanning som vi tidligere ikke har kunnet tilby ordninger for. Det er svært positivt for både flyktningene og samfunnet at Kunnskapsdepartementet muliggjorde at ordningen permanent kunne etableres i 2017.

​Skjerven opplyser også om at NOKUT gjennomførte 120 godkjenninger innenfor UVD-ordningen, en ordning spesialtilpasset flyktninger «uten verifiserbar dokumentasjon», hvor man gjennomfører skriftlig og muntlig testing av søkerne med bistand fra sakkyndige fra norske universiteter og høgskoler.

Over halvparten fra Europa

Ser man på regionene søknadene kommer fra, er over 60 prosent av de som søker godkjenning av utdanning fra europeiske land.

Direktør for utenlandsk utdanning, Stig Arne Skjerven. Foto: NOKUT

Direktør for utenlandsk utdanning, Stig Arne Skjerven. Foto: NOKUT

— Det er en interessant utvikling at vi har hatt en ganske stor vekst fra land som Storbritannia og USA. Hvorvidt det skyldes arbeidsinnvandring eller om det er de norske utenlandsstudentene er noe vi vil gå nærmere inn og analysere, men vår hypotese er at dette skyldes en kombinasjon av søknadsvekst fra både arbeidsinnvandrere og utenlandsstudenter, sier Skjerven.

Lavere saksbehandlingstid enn ventet

I fjor sommer sa Skjerven at han trodde de ville ende med en saksbehandlingstid på fire måneder for 2017.

— Saksbehandlingstiden var høy ved inngangen til 2017, og den var en periode i første halvår på nærmere fem måneder i gjennomsnitt. Men, på grunn av justeringer internt og økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett, endte saksbehandlingstiden på 3,1 måneder i snitt fra søknaden var mottatt til ferdig behandlet, sier han.

Han sier NOKUT har som mål å redusere saksbehandlingstiden i 2018 til under 2 måneder.

Til sammen regner NOKUT med en 15 prosent økning i antall søkere dette året, med andre ord rundt 10.000 søknader i 2018.

— Per i dag har vi litt i overkant av 20 årsverk som arbeider med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Vi opprettholder ekstra bemanning i første kvartal for å sikre oss at restansen ytterligere reduseres med de positive konsekvenser dette vil ha for søkernes saksbehandlingstid i 2018, sier Skjerven.

Fakta

Topp 10 søkerland for godkjenning av utdanning i 2017

  1. Syria: 1.093
  2. Polen: 1.038
  3. Storbritannia: 684
  4. Litauen: 554
  5. Serbia: 547
  6. India: 515
  7. Filippinene: 480
  8. USA: 374
  9. Russland: 291
  10. Ukraina: 270

Kilde: NOKUT

Fakta

UVD-ordningen

NOKUT kan godkjenne utdanning uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen).

Dette gjelder land der NOKUT ikke har tilstrekkelig tiltro til utdanningsdokumentene.

Landene er:

  • Afghanistan
  • Den demokratiske republikken Kongo
  • Irak
  • Liberia
  • Sierra Leone
  • Somalia
  • Jemen
  • Libya

Søkerne må først søke gjennom NOKUTs generelle godkjenningsorden, og hvis de blir henvist videre til UVD-ordningen må de gjennom en kartleggingsprosess, blant annet med intervjuer med sakkyndige.

Denne metoden brukes også for søkere med flyktningbakgrunn fra andre land når det ikke er mulig å verifisere deres dokumenter eller når deres utdanningsdokumenter ikke er komplette eller ikke lenger eksisterer.

Kilde: NOKUT