Flere syrere søker om å få godkjent sin utdanning

Publisert - Sist oppdatert
<span class="caps">NOKUT</span> får en stadig økende mengde søknader om godkjenning av utdanning fra syriske flyktninger. Foto: Flyktningehjelpen/Christian Jepsen

NOKUT får en stadig økende mengde søknader om godkjenning av utdanning fra syriske flyktninger. Foto: Flyktningehjelpen/Christian Jepsen

Antall syrere som søker om å få godkjent høyere utdanning fra hjemlandet i Norge økte kraftig i 2016 og økningen fortsetter i år.

NOKUT mottok i alt 7650 søknader om å få godkjent utenlandsk høyere utdanning ifjor, en liten økning fra året før. Økningen har fortsatt i 2017 og antall søknader ligger nå 15 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Den største økningen ifjor sto søkere fra Syria for, med 871 søknader om å få godkjent høyere utdanning tatt ved syriske utdanningsinstitusjoner. Det er mer enn en dobling fra 2015. Syria har dermed gått opp fra femte til andre plass i antall søknader.

— Økningen har fortsatt i første del av 2017. Fra første kvartal ifjor til første kvartal i år har det vært en dobling av søknader fra syrere, opplyser Stig Arne Skjerven. Han er direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT.

1500 søknader fra syrere

Skjerven sier at NOKUT regner med nærmere 1500 søkere fra syrere i løpet av 2017.

(Foto: NOKUT)

— Dette skaper store utfordringer for oss, spesielt fordi de syriske søknadene er langt mer kompliserte og tidkrevende å behandle enn for eksempel søknader fra Polen eller Litauen. En annen utfordringer er at det i de aller fleste tilfeller tar svært lang tid å få verifisert kvalifikasjonene hos landets utdanningsmyndigheter, sier Skjerven.

Ifølge et brev fra NOKUT til Kunnskapsdepartementet ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstiden for godkjenning av utenlandsk utdanning an til å bli på 4 måneder i år, det vil si en dobling fra 2016. Økningen skyldes særlig kompliserte søknader fra syrere, der saksbehandlingen er på 5,4 måneder og økende, går det fram av brevet.

Utsetter ordning

På grunn av den økende søknadsmengden, spesielt fra Syria, samt de bevilgninger som departementet har stilt til rådighet, har NOKUT varslet at en planlagt ordning med kvalifikasjonsvurdering for flyktninger ikke vil være forsvarlig å implementere i 2017.

Skjerven forklarer at i denne ordningen var hensikten å hjelpe flyktninger som har en avbrutt utdanning fra hjemlandet, for svake språkkunnskaper i norsk, skandinaviske språk eller engelsk, eller som mangler permanent oppholdstillatelse med å få vurdert sine kvalifikasjoner.

— Planen var å gjøre kvalifikasjonsvurdering for 3-400 flyktninger gjennom denne ordningen. Tilbudet til disse gruppene av flyktninger må nå beklageligvis utsettes, sier Skjerven.

Les også: Budsjettkutt for NOKUT kan ramme landets flyktninger

Økning på mellom 11-18 prosent

Ifølge årsrapporten for 2016 tilsier NOKUTs beregninger at det vil komme mellom 8500 og 9000 søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i 2017, det vil si en økning på mellom 11 og 18 prosent fra 2016. Skjerven opplyser nå at økningen ser ut til å bli på 15 prosent, basert på tallene så langt i 2017.

Ifølge NOKUTs årsrapport for 2016 har antallet søknader fra typiske flyktningeland som Syria og Eritrea steget kvartal for kvartal, og også i første del av 2017 har det vært kraftig vekst i søknader fra  flyktninger fra disse to landene.

Åtte land på egen liste

Det er ikke alle land der NOKUT stoler på vitnemål og andre dokumenter fra utdanningsinstitusjonene. I alt står åtte land på lista nå, og av disse ble Jemen og Libya lagt til i fjor.

Søkere fra disse landene  må gjennom en lengre og mer omfattende godkjenningsprosess, der en sakkyndig komité vurderer søkerne på bakgrunn av blant annet skriftlig og muntlig testing og intervjuer.

Skjerven opplyser at søkere fra disse landene søker på vanlig måte gjennom NOKUTs generelle godkjenningsordning, og blir deretter overført til  den spesielle ordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen). 

I tillegg til søkere fra de åtte landene, kan også søkere fra andre land bli overført til denne ordningen hvis det ikke er mulig å få verifisert dokumentasjonen deres.

I år regner NOKUT med å behandle 120 søknader gjennom denne ordningen.

Fakta

Godkjenning av utenlandsk utdanning

NOKUT er nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning og bidrar til at personer med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte kompetansen sin i Norge.

NOKUT gjør dette gjennom å:

  • Godkjenne og vurdere enkeltpersoners utenlandske høyere utdanning.
  • Informere om utenlandsk utdanning og systemet for godkjenning i Norge.
  • Ivareta nasjonale koordinerings- og kontaktpunktfunksjoner.
  • Frambringe, sammenstille og analysere kunnskap om godkjenning av utenlandsk kompetanse.
  • Skape møteplasser for meningsutveksling og sette viktige tema på dagsorden.
  • Gi råd til myndighetene, arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.
Fakta

Åtte vanskelige land

NOKUT kan godkjenne utdanning uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen).

Dette gjelder land der NOKUT ikke har tilstrekkelig tiltro til utdanningsdokumentene.

Landene er:

  • Afghanistan
  • Den demokratiske republikken Kongo
  • Irak
  • Liberia
  • Sierra Leone
  • Somalia

I 2016 ble det føyd til to land:

  • Jemen
  • Libya

Søkerne må først søke gjennom NOKUTs generelle godkjenningsorden, og hvis de blir henvist videre til UVD-ordningen må de gjennom en kartleggingsprosess, blant annet med intervjuer med sakkyndige.

I 2016 gjennomførte NOKUT 123 UVD-vurderinger. 80 av disse ble godkjent.

Den vanligste grunnen til at sakkyndige ikke godkjenner utdanning fra disse landene er at det ikke kan sannsynliggjøres at kandidatene faktisk har de kvalifikasjonene de oppgir å ha.

Kilde: NOKUTs årsrapport for 2016