Studentopprør mot nye jussregler

Jusstudentene er veldig lite fornøyd med de nye reglene som fakulteter og universitetsledelse landet rundt planlegger å innføre for deres eksamener.

Under 20 prosent av jusstudentene i Oslo fullfører på normert tid. Karakterpresset på jusstudiene er stort.

Landets tre juridiske fakulteter har fått et felles brev fra sine rektorer der man oppfordrer til samarbeide om nye eksamensformer og andre tiltak for å dempe karakterpresset, og få til tiltak som øker gjennomstrømningen på disse studiene. Særlig er rektorene opptatt av at dagens gjentak, flere forsøk for å forbedre eksamenskarakterene, er høy blant jusstudentene.

Forslagene som ligger på bordet høster storm fra studentene, i særlig grad fra studentene i Oslo, forteller Maria Conradi, som er leder for studentutvalget på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Les også: Felles tiltak for å dempe karakterpresset på juss

Sinte studenter i Oslo

— Det juridiske studentutvalg (JSU) hadde et allmøte i begynnelsen av mai, og da ble det stilt utallige spørsmål om akkurat dette og prosessen, og studentene var svært lite fornøyd med de forslagene som foreligger, sier Conradi.

— Hva er studentene mest sinte for?

— Forslagene som nå kommer er svært urettferdige. Mange har ventet med å bruke gjentaksretten sin til man nærmer seg at man er ferdig som student. Slik vi har oppfattet det vil ledelsen nå hamre gjennom forslagene, og noen av dem skal bli gjeldende allerede fra sommeren. Dette betyr at studenter som er inne i studieløpet får radikalt endrede rammebetingelser for sin studiehverdag. Dette skaper stor harme, sier Conradi.

Hun tenker her for det første på emnesperren som blir foreslått innført i Oslo. I praksis blir det slik at du ikke kan ta opp igjen eksamener når du er ferdig med emnet. I tillegg skal man altså redusere den såkalte gjentaksretten fra fire til to forsøk. Universitetene i Bergen og Tromsø har allerede innført emnesperre.

Bekymret over flere eksamensforsøk

Rektorene på sin side skriver at de er bekymret over at landets jusstudenter kan gå opp til eksamen for å forbedre allerede beståtte eksamener flere ganger.

Rektorene peker på at bekymringen deres bunner i ressursbruken ved fakultetene, men også «i et større samfunnsøkonomisk bilde» og de adresserer nå den såkalte gjentaksproblematikken.

Studiedekanene på landets tre juridiske fakulteter deler rektorenes bekymring, viser svarbrevet de har sendt. Det er bare tre universiteter som har jussutdanning i Norge og nå skal de samarbeide om tiltak.

Studiedekanene skriver blant annet at det er på det rene at de juridiske profesjonsstudiene ligger høyt med hensyn til antall gjentak.

I 2017 sto Det juridiske fakultet for 43 prosent av alle gjentakene ved UiO (inkluderer også gjentak av ikke bestått eksamener), ved UiB er dette tallet 36 prosent og ved UiT 46 prosent viser tall fra databasen DBH.

Tall de har samlet inn viser at dette er en uheldig situasjon både for studentene som bruker lengre tid på studiene, og for samfunnet fordi studentene kommer senere ut i arbeidslivet, heter det i svaret fra studiedekanene.

— Kommer til å stryke med vilje

Studentleder Conradi poengterer på sin side at tallene som blir lagt fram er misvisende.

— Man viser til at gjentaksprosenten på juss er 43 prosent. Det er klart at en stor del av gjentakene skjer ved et fakultet hvor man ikke kan konte. Med mindre man stryker/leverer blankt, telles det jo som gjentak, sier Conradi, og hun legger til:

— I tillegg er jeg sikker på at når man begrenser gjentaksmuligheten vil man bare oppleve at studenter kalkulerer med å stryke med vilje.

Det har man sett på andre institusjoner der gjentaksmulighetene er redusert eller fjernet.

Les også: Stryker med vilje

— Hva gjelder emnesperren viser vi vår sterkeste medfølelse for studentene som allerede har påbegynt mastergraden, og som har lagt opp studiet sitt etter dagens løsning. Det er særdeles urettferdig om de som allerede har forsinket sine studier ved gjentak skal få en tilfeldig fordel, mens studentene som per dags dato følger det normerte studieløpet, skal fratas den samme muligheten til å gjenta eksamener, sier Conradi.

— Feil medisin

— Hvis studentene stryker med vilje for å oppnå flere muligheter til gjentak har man jo ikke oppnådd noe som helst. Dette med emnesperre tror jeg også vil føre til at studentene bruker lengre, og ikke kortere tid på studiene. Kort sagt: Ledelsen på universitetene har ordinert helt feil medisin til utfordringene på juss, sier Conradi.

Hun legger til at studentene også er veldig opprørt over at de føler at de ikke blir hørt.

— Vi har prøvd å si fra og komme med innspill, men så langt blir dette ikke reflektert i saksbehandlingen. Det er dessverre slik at vi ikke blir hørt i foraene hvor dette har vært diskutert, ei heller ser det ut til at over 600 studenter, som uttalte seg, har noen som helst tyngde, sier Conradi.

I en facebookpost skriver studentutvalget også om forslagene. Der heter det blant annet:

«At dekanatet ønsker mindre karakterpress, støttes fullt ut. Dette er imidlertid ikke måten å gjøre det på. Dersom man får færre gjentaksforsøk og emnesperren innføres for allerede innrullede studenter – vil veien til å levere blankt/styrke bli kort. Det blir enda viktigere å prestere på eksamensdagen, fordi det ikke er rom for å feile, og enda mer står på spill de få eksamensdagene vi har.»

— Ikke diskutert så mye i Bergen ennå

Sausan Hussein sitter i Det juridiske studentutvalget ved Universitetet i Bergen. Hun forteller at studentene i Bergen ikke har fått anledning til å diskutere forslagene som har kommet opp like mye som studentene i Oslo.

— Det har vært mer blest rundt saken i Oslo, men det betyr ikke at ikke studentene i Bergen også både er engasjert i og uenig i mange av tiltakene som blir foreslått.

— Forslagene om flere varierte vurderingsformer på eksamen, mener jeg imidlertid er godt, sier Hussein og fortsetter:

— I dag har vi stort sett bare skoleeksamen, og dette tester bare en liten del av vår kompetanse og egenskaper med tanke på den jobben vi skal gjøre som jurist. Et større mangfold i vurderingsformene tror jeg også vil bidra til å dempe karakterpresset, sier Hussein.

Hun mener også at arbeidslivet må ta sin del av ansvaret for dagens situasjon, og hun ønsker at de i større grad setter seg inn i situasjonen for dagens studenter.

— I tillegg ønsker jeg meg at flere enn de store advokatbyråene markedsfører seg overfor studentene. Det er utrolig mange flere steder man kan få jobb som jurist, men det er lite synlig for studentene, legger hun til.

— Tar symptomene og ikke årsakene

På den andre siden forteller Hussein at studentene i Bergen også er svært uenig i at man skal begrense gjentaksmuligheter og innføre emnesperre.

— Jeg mener at ledelsen her ikke behandler årsakene til problemene, de bare prøver å gjøre noe med symptomene, og det går utover studentene. Dette blir helt feil, mener hun.

Hussein sier at hun ønsker at ledelsen i mye større grad ser på hvordan studiene er lagt opp, kanskje bruker bestått/ikke bestått i en del av fagene og at man benytter flere vurderingsformer enn ren skoleeksamen.

— I dag handler det mer om å jobbe seg inn mot eksamen enn samfunnsoppdraget man har som jurist, og dette eksamensfokuset er med på å skape det prestasjonspresset vi opplever, mener Hussein.

Tromsø: — Opplever stort karakterpress

Patrick Oware leder Det juridiske studentvalg ved UiT Norges arktiske universitet. Sammen med studentutvalget forteller han at dessverre er det på det rene at mange studenter ved Det juridiske fakultetet i Tromsø opplever et stort karakterpress.

— Det er en rekke årsaker til dette; blant annet stiller enkelte arbeidsgivere høye krav til karakterer i ansettelsesprosessen, inkludert fakultetene, sier Oware og fortsetter:

— Det er forståelig at karakterer er viktig for å måle kunnskapen og de juridiske ferdighetene til studentene, men det nytter ikke for fakultetene å skyve alt ansvaret over på arbeidsgiverne, når også de i flere sammenhenger stiller krav til svært gode faglige prestasjoner i utvelgelsesprosesser.

De trekker fram at generelt er det flinke studenter med gode karakterer som blir tatt opp på masterstudiene i rettsvitenskap, dette illustreres av opptakskravene, og at en naturlig følge av dette er at karakterene fortsetter å være viktige, og mange sikter derfor etter de beste karakterene.

Andre forhold i Tromsø

Oware trekker fram at for mange studenter er overgangen fra videregående til jusstudiet krevende.

— De er vant til å få gode karakterer, men får kanskje ikke helt taket på den juridiske metoden før et stykke ut i jusstudiet. Studentene i Tromsø har betydelig færre eksamener enn studentene i Oslo og Bergen, i tillegg har vi allerede en begrensning som innebærer at studentene kun har adgang til å ta opp eksamener én avdeling tilbake i studiet, forteller han og fortsetter:

— Det er ikke adgang til å ta et ekstra studieår hvor du tar opp forskjellige eksamener fra alle studieårene. Historiene om studenter på femte avdeling som tar opp eksamener på andre og første avdeling har derfor ikke overføringsverdi. Bør studentene ikke da fortsatt ha adgang til å ta opp eksamen etter dagens ordning i Tromsø, spør Oware.

— Mer sammensatte årsaker til svak gjennomføring

— Hvorfor fullfører så få på normert tid?

— Vi har diskutert dette internt i studieutvalget og tror bildet er mer sammensatt en det de dekanatet gir utrykk for. Det er flere årsaker til at studentene ikke fullfører på normert tid; noen studenter har behov for å utsette studieløpet grunnet sykdom eller personlige årsaker, svarer Oware og legger til:

— Jusstudiet er krevende, og en rekke studenter utsetter et eller to semestre for å skaffe seg praktisk erfaring fra arbeidslivet eller finne tilbake til motivasjonen - det må det være adgang til. Det er på det rene at enkelte studenter ikke fullfører på normert tid grunnet et ønske om å forbedre karakterer. I Tromsø stiller dette seg imidlertid noe annerledes, grunnet eksamensformen og adgangen til gjentak.

— Hva synes dere om at gjentaksmulighetene reduseres?

— I et samfunnsøkonomisk perspektiv og av hensyn til intern ressursbruk er det forståelig at universitetene er bekymret over at studentene ikke fullfører på normert tid, herunder at studentene i stor grad benytter seg av adgangen til å ta opp igjen , svarer Oware.

Han trekker samtidig fram at dette imidlertid er av underordnet betydning for studentene.

— Dersom studentene velger å gå et studieår om igjen og i tillegg vil ta eksamener på avdelingen under, spør vi oss om det ikke bør være opp til studentene selv å avgjøre om det er faglig forsvarlig eller negativt for psyken?

Oware legger til at de i Tromsø ikke er kjent med at en stor del av studentene går flere år om igjen.

— Dersom det er tale om å gå studieår om igjen er det nok et studieår som er det «normale». For det andre er det ikke klart om majoriteten av de studentene som tar opp eksamener faktisk forbedrer karakterene sine, dersom svaret er ja, er vel det heller et argument for at det er faglig forsvarlig med gjentak, spør Oware.

— Begrensingen av muligheter for eksamen er ikke riktig vei

— Hva burde man ellers gjøre for bedring? Hva ønsker studentene seg?

— Vi tror ikke en redusering av adgangen til å ta opp eksamen er den mest hensiktsmessige løsningen for å redusere karakterpresset. Fokuset bør heller rettes mot å få kontroll over karakterpresset før man eventuelt ser på gjentaksproblematikken, sier Oware og avslutter:

— Da fakultetene bidrar til det negative karakterpresset, noe alle er enige om er én av de bakenforliggende årsaken til at studentene tar opp eksamen, bør de ha et ansvar for å ta tak i dette før de eventuelt innskrenker adgangen til å ta opp eksamen - noe som potensielt vil medføre et enda større karakterpress.