52,5 hele gavestillinger landet rundt, bli med på besøk til en av dem på Kongsberg
Gaver. En kartlegging Khrono har gjort viser at det er 52,5 hele gavestillinger på landets universiteter og høgskoler. Mange som mottar slike gaver synliggjør ikke stillingene. — Åpenhet er helt nødvendig, understreker rektor på Norges handelshøyskole Øyvind Thøgersen. Vi dro på besøk til Kongsberg og gaveprofessor Kristin Falk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert)
Kongsberg (Khrono): Utifra de tallene universiteter og høgskoler oppgir til Khrono er det til sammen 52,5 hele gavestillinger på institusjonene høsten 2019.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) det universitetet eller høgskole med flest gaveprofessorater, med sine 17. NTNU har nest flest og oppgir 12,5 av denne type gavestillinger.
NHH; USN og BI synliggjør gavestillinger
Sammen med Norges handelshøyskole (NHH) og BI er USN flinke til å synliggjøre hvor mange og hvem de har gaveprofessorat fra. De andre universitetene og høgskolene bruker dagevis for å finne fram denne informasjonen.
Nøyaktig slik var også situasjonen i 2015, sist Khrono undersøkte tall og fakta rundt gaveprofessorater.
Fra 2015: Universitetene uten oversikt over gaveprofessoratene sine
Åpenhet og transparens på dette er jo svært viktig. Nettopp også for at ingen skal begynne å mistenke at vi har skjulte forbindelser eller samarbeid når vi forsker fritt og uavhengig.
Øystein Thøgersen
Høgskolen i Innlandet har støtte fra Sparebankstiftelsen Hedmark til 6 professorårsverk for perioden 2018 – 2020. Støtten er gitt til å støtte HINNs arbeid med universitetsakkreditering.
De andre som oppgir å ha stillinger har 2-3 hele stillinger, samt noen II-er stillinger.
Høgskolen i Østfold, OsloMet og Universitetet i Agder oppgir at de ikke har gavestillinger.
Se også: Her er komplett oversikt over stillingene
Etterlyste åpenhet - lite har skjedd på fire år
Daværende direktør for Forskningsrådet, Arvid Hallén, var blitt positiv til denne type gavestillinger i 2015, etter at han i 2006 markerte skepsis, men han var svært skeptisk den manglende åpenheten rundt stillingene og i det hele tatt hvem universitetene mottar penger fra og samarbeider med.
— Jeg ser det som naturlig at institusjonene har oversikt, både for egen del og med tanke på informasjon utad, om sine samarbeidspartnere og gavestillinger. Også med tanke på transparens er det viktig at samarbeid av denne karakter blir synliggjort, sa Hallén.
Les også: Hallén vil ha mer åpenhet om samarbeid med næringslivet
Khrono har tatt kontakt med alle statlige høgskoler og universiteter og spurt på ny hvor mange gaveprofessorater de har.
Fra USN og BI har vi fått vite at informasjonen som ligger på nettsidene ikke er helt oppdatert, den eneste som har offentlig og korrekt oversikt er Norges handelshøyskole (NHH). På nhh.no finner man enkelt informasjonen og ikke bare det, den er korrekt.
Fra de som ikke har denne type professorater får vi også ganske raskt svar. Det gjelder Høgskolen i Østfold og OsloMet. Alle responderer høflig, det står ikke på det, men oversikten finnes ikke og må framskaffes. Og det tar mange dager.
Ingen har hørt på formaningen fra Hallén fra 2015.
Hallén anno 2019: — Åpenhet er nødvendig
Og vi spør Arvid Hallen i dag, ikke lenger direktør i Forskningsrådet, men blant annet styreleder på Høgskulen på Vestlandet hva han synes om at det ikke har skjedd noe på dette området:
— Jeg mener fortsatt at det er viktig for institusjonene å ha en lett tilgjengelig oversikt over gaveprofessorater. Men en side av manglende oversikt kan være at mange institusjoner ikke har sett potensialet i slik ekstern finansiering og at det kan være en sammenheng mellom liten oppmerksomhet, få gaveprofessorater og svak oversikt. Det kan derfor være at mange institusjoner kan gjøre mer på dette feltet. Uansett er det ingen tvil om at kunnskapen om denne type finansieringsstøtte bør være lett tilgjengelig for alle, sier Hallén til Khrono.
Der universitet og næringsliv lever vegg i vegg
USNs campus i Kongsberg ligger på det som blir kalt Krona midt i sentrum. Her er universitetsmiljøet er samlet i Kongsbergs kultur- og kunnskapssenter.
På hjemmesidene kan vi lese at campus Kongsberg har moderne fasiliteter, spesialrom for droneflyging, simulering og kompositt. Her holder det til rundt 1350 studenter.
Vi er på besøk en mandag morgen. Vi skal få lov til å henge med en vaskeekte gaveprofessor.
Lønna til Kristin Falk er betalt av Buskerud fylkeskommune. Initiativet til dette kom gjennom næringsklyngene i området: Energy Valley og Kongsberg Innovasjon. Fagområdet er systems engineering subsea og dette avsluttes i 2019. Det er førsteamanuensis Kristin Falk er i dette gaveprofessoratet.
— Dere må gjerne komme den uka, men da har jeg undervisning fra morgen til kveld, svarer Falk når vi spør om å få komme på besøk.
Kristin Falk er blant de som underviser studentene som tar industrimaster på USN.
Studentene er 50 prosent ansatt i en bedrift og gjennomfører sin master i løpet av tre år. For tiden er det drøyt 50 studenter på dette programmet ved USN.
USN har lenge hatt tilbudet innen system engineering, nå tilbyr de også dette innen mikro og nanosystemer, automasjon og maritim management.
Privat og offentlig gave
Mandag 21. oktober er første dag i en intensiv undervisningsuke for 16 industrimasterstudenter. Vi teller 15 gutter og en jente. De skal lære om sikkerhet og teorier bak systemer for sikkerhet.
— Dere har kanskje hørt om Åstadulykken der to tog krasjet 4. januar 2000. Svigermoren min var blant de omkomne, starter Falk.
— Har dere hørt hvorfor ulykken skjedde?
Det ristes på hoder.
— Den gangen hadde man ikke automatiske løsninger for togstopp, og dette var en strekning med kun ett spor. Måten man kunne komme i kontakt med togfører var gjennom en mobiltelefon. Toglederen så at to tog var på på kollisjonskurs, men han fikk ikke gitt togførerne beskjed, og vet dere hvorfor? Noe så enkelt som at han hadde ikke mobiltelefonnummeret til førerne, og klarte heller ikke å finne dem i tide. 19 personer døde i denne ulykken, forteller Falk.
Falk trekker fram Aleksander Kielland ulykken men går raskt videre til ulykken på Piper Alpha 6. juli 1988. Her skjedde det en blowout.
— Det var to plattformer koblet til hverandre, og mens arbeiderne på den ene plattformen som ikke brant så at den andre plattformen var i brann, var det ingen av dem som var autorisert til å ta ansvar å skru av kranen, så de fortsatte å sende olje over til brennende plattformen. Her døde 167 personer, slår Falk fast.
Dermed er lista lagt for dagens forelesninger om betydningen både av god forståelse av systemene rundt sikkerhet og ikke minst en god forståelse av hva som faktisk kan gå galt i virkelighetens verden.
Thøgersen, NHH: — Åpenhet helt avgjørende
Øystein Thøgersen er rektor på Norges handelshøyskole (NHH). NHH er de eneste som både har informasjon om sine gavestillinger åpent på sine hjemmesider, og der informasjonen som ligger ute faktisk er oppdatert og korrekt.
— Vi mener at gavestillinger er en styrke når samarbeidet har relevans for vår forskning og undervisning. Som regel kommer vi i slike samarbeidsforhold når vi har hatt en god prosess over lengre tid med eksterne aktører, sier Thøgersen.
Han forteller at de typiske samarbeidspartnere er litt større foreninger eller næringsaktører som har en høy grad av modenhet og forståelse når det gjelder akademias behov for uavhengighet.
Thøgersen trekker samtidig fram at det etter hans syn er svært viktig å ha åpenhet og nesten være overtydelig på slike samarbeid.
— Åpenhet og transparens på dette er jo svært viktig. Nettopp også for at ingen skal begynne å mistenke at vi har skjulte forbindelser eller samarbeid når vi forsker fritt og uavhengig. Åpenheten er viktig for å understreke at våre forskere og vår forskning ikke er til salgs, og at alle skal ha enkelt tilgang til hvem vi samarbeider med og på hvilke fagfelt og områder, mener Thøgersen.
— Åpenhet svært viktig
Prorektor ved BI, Hilde C. Bjørnland, sier til Khrono at for Handelshøyskolen BI er gaveprofessoratene viktige fordi de er med på å videreutvikle et fagmiljø innen et næringsrelevant felt der gavestillingen er gitt.
— Utviklingen av fagmiljøet er særlig knyttet til forskning, utdanning og formidling av forskningsbasert kunnskap. Dette innebærer publisering av næringsrelevant forskning på høyt internasjonalt nivå, utvikling av undervisningsaktiviteter innenfor feltet der gavestillingen er gitt, samt formidling av forskningsbasert kunnskap innen det gitte forskningsfeltet, sier Bjørnland.
Hun legger til:
— Forskningens uavhengighet er et grunnleggende prinsipp i alt BI gjør. Åpenhet og transparens rundt finansiering av gaveprofessorater er derfor svært viktig fordi det aldri skal være tvil om rammene for samarbeid mellom akademia og eksterne partnere.
Oppstyr da NTNU sa ja til Kongsberg-samarbeid
Den 28. oktober 2015 signerte daværende NTNU-rektor Gunnar Bovim og Kongsberg Gruppens toppsjef, Walter Qvam, utkast til en standardavtale om et gaveprofessorat fra Kongsberg Gruppen til NTNU.
På spørsmål om Gunnar Bovim så noen etiske utfordringer med å ta imot nærmere 10 millioner kroner fra en av landets største produsenter og eksportører av militært utstyr, svarte han at det absolutt kan være noen etiske avveininger. Han trakk fram at det samme gjelder droneteknologi, og at flere teknologiske nyvinninger brukes både sivilt og militært.
Daværende prorektor for nyskaping Johan E. Hustad skrev i et innlegg blant annet:
— Kongsberg Gruppens hovedaktivitet foregår innenfor det sivile området, og langt over halvparten omsetningen kommer fra den maritime delen av selskapet. NTNU har samarbeidet med Kongsberg Gruppen i over 40 år, noe som blant annet har resultert i utviklingen av dynamisk posisjonering, en metode for å holde skip og oljeplattformer flytende i samme posisjon uten bruk av anker, og Hustad la til:
— Vår avtale med Kongsberg Gruppen er en standard avtale om gaveprofessorat som vi har med mange bedrifter. Alle våre gaveprofessorater er et ledd i en strategisk planlegging av nye fagfelt og er en del av våre strategiske personalplaner. Gaveprofessoratet har en varighet på fem år, deretter finansierer NTNU de neste 35 år.
Han presiserte også:
— Det ligger ingen føringer i gaven, og all forskning som gjennomføres og publiseres i tilknytning til professoratet, vil være offentlig tilgjengelig.
Mange års erfaring fra næringslivet
Kristin Falk har vært ansatt på USN siden 2015. Hun kom da fra en stilling som teknisk direktør i selskapet Enhanced Drilling.
Falk er på USN ansvarlig for forskningsgruppen på Systems Engineering og fagene innen subsea.
Falk har en doktorgrad i petroleumsproduksjon og en master i industriell matematikk, begge fra NTNU.
Hun har jobbet med forskning og utvikling i olje- og gassindustrien i mer enn 20 år. Hennes industrielle erfaring spenner fra undervannssystemer i store multinasjonale selskaper til å jobbe med boretjenesteløsninger i et oppstartsfirma.
Falk ser store fordeler med at næringsliv og universitetene er tett koblet sammen. Eksempelvis gjennom næringsmasteren hun underviser på, eller gjennom det faktum at Buskerud fylkeskommune enn så lenge betaler lønna hennes.
— Det er utrolig viktig at vi får koblet praksis og teori. Både for forskningen, men også for studentene våre. Fagfeltet Systems engineering omhandler hvordan ingeniører jobber sammen for å skape nyttige og bærekraftige systemer. Vi bruker industrien som vårt testlaboratorium. Vi må være tett på for å teste ut de metodene vi underviser, men også for å fange opp impulser fra næringslivet. Norske universiteter har mye å gå på når det gjelder å koble seg på arbeids- og næringsliv, sier Falk, men hun legger også vekt på at det gjelder motsatt vei:
— Norsk nærings- og arbeidsliv har også mye å hente på å bli flinkere til å samarbeide med universitets- og høgskolemiljøene.
— Relevans er helt avgjørende
Kristin Falk ser ingen betenkeligheter med at universiteter og næringsliv samarbeider tett, eksempelvis gjennom gaveprofessorater.
— Det viktige for både næringslivet, og universitetet er jo at de er relevante. Gjennom tett samarbeid med næringslivet kan vi sørge for at studentene våre får relevant undervisning, og vi får meget nyttige bidrag til forskningen vår.
Hun understreker i tillegg:
— Universitetene har egne forskningsetiske og faglige vurderinger og vi står helt fritt til å velge hvordan vi vinkler forskningen vår.
— Er det noen du ikke ville tatt i mot penger fra? Våpenleverandører? Oljeindustrien?
— I Norge har vi sterk statlig styring av både petroleum og forsvarsindustrien. Disse har begge vært sentrale i å utvikle ledende teknologimiljøer i Norge. Jeg tror videreutvikling av disse miljøene blir nødvendig for at Norge skal kunne etablere nye bærekraftige industrier, poengterer Falk og legger til:
— Blant annet har mitt samarbeid med næringsklyngene Energy Valley og Kongsberg Innovasjon ført til flere nye undervisningstilbud innen fagfelt som blir viktige fremover. Det inkluderer kunstig intelligens, autonomi, sikkerhet, miljø og generell innovasjon i komplekse systemer.
Dæhlen, UiO: Har nyansert sitt ståsted
Morten Dæhlen er dekan på Det matematisk naturvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo. For fire år siden sa Dæhlen at de sa nei til fullfinaniserte stillinger av eksterne partnere av prinsipp.
Han begrunnet det med:
— Hovedgrunnen til at vi ikke ønsker slike er at vitenskapelige stillinger skal være uavhengige stillinger, herunder også bli oppfattet som uavhengige stillinger.
Han definerer gaveprofessorat som et fullfinansiert professorat hvor finansieringen i sin helhet kommer fra en bedrift eller privat organisasjon. Navnet til denne bedriften eller organisasjonen knyttes direkte til professoratet.
— Jeg mener det samme i dag, men spørsmålet er om problemstillingen i hele tatt er interessant, sier Dæhlen i dag, og legger til:
— Vi har et omfattende samarbeid med næringslivet og enheter i offentlig sektor og jeg kan ikke erindre at gaveprofessorater har vært foreslått og/eller diskutert de siste 10 årene.
Dæhlen forteller at det de imidlertid har er noen bro-/delfinansierte vitenskapelige stillinger.
— Disse er i all hovedsak finansiert gjennom store prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet og EU. I den nye Akademia-avtalen med Equinor har vi også noen nye brofinansieringer innen tema som maskinlæring, energi- og klimarett, og fremtidens fornybare energisystemer. Dette er per i dag 3 stillinger, som kan bli utvidet til 4. Alle disse bro-/delfinansieringene er tidsbegrenset. Vi har som i 2015 også noen i bi-stilinger (20 prosent) som er finansiert av eksterne prosjekter, forklarer Dæhlen.
USN: Har 17 gaveprofessorater
Petter Aasen er rektor på Universitetet i Sørøst-Norge. Han trekker fram at for USN, med sine 17 gaveprofessorater, er dette et virkemiddel i universitetets faglige utviklingsstrategi. De etableres i dialog med samarbeidspartnere på områder som er i samsvar med universitetets strategiske utviklingsplan.
— Gaveprofessoratene er tidsavgrenset, men stillingene lyses ut som faste stillinger og tilsetting skjer på ordinær måte. Når tiden for ekstern finansiering utløper overtar universitetet stillingene, sier Aasen.
— Er det noe eller noen USN ville sagt nei til å ta i mot gaveprofessorat fra? I så fall hvem?
— Gaveprofessoratene gir oss økonomisk handlingsrom til å forsere den fagutviklingen i tråd med strategisk kurs satt av styret. Gaveprofessorater gis av samarbeidspartnere som er opptatt av universitetets regionale forankring og strategiske fagutvikling. Vi går ikke i forhandlinger om gaveprofessorater på områder hvor vi ikke har faglige ambisjoner, understreker Aasen..
— Har USN etiske retningslinjer for samarbeid med næringslivet?
— USN har etiske retningslinjer som regulerer intern samhandling og eksternt samarbeid og samskaping med både offentlig og privat sektor. Vi har også regulative bestemmelser knyttet til økonomiforvaltning, IPR med videre. Vi har så langt ikke sett behov for egne etiske retningslinjer for samarbeid med en bestemt sektor, sier Aasen.
— Er det for få, for mange, eller akkurat passe mange gaveprofessorater hos deg og ved norske universiteter og høgskoler?
— Ved USN er vi i dialog med samarbeidspartnere om flere gaveprofessorater som kan bidra til kunnskapsutvikling på strategisk prioriterte områder til beste for universitetet og regionalt arbeidsliv og regional utvikling. Jeg kjenner ikke til situasjonen ved andre læresteder, svarer Aasen.
Haugstad om grenser for hvem man kan samarbeid med
Går det en grense for hvem man kan samarbeide med, spurte Khrono avtroppende statssekretær Bjørn Haugstad i 2018. Han svarte blant annet:
— Det er åpenbart grenser for hva man kan og bør samarbeide om - der har historien nok av groteske eksempler, sier Haugstad.
— Men hvor går grensen, ved bedrifter som produserer atomvåpen for eksempel, eller oljefondets svarteliste?
— Bakteriologiske våpen, kjemiske kjemiske våpen og atomvåpen er eksempler. Å lene seg på oljefondet kan være et eksternt anker. Men det er et etisk dilemma rundt atomvåpen, all den tid Norge for eksempel som land er beskyttet av atomvåpen gjennom sitt medlemskap i Nato, svarte Haugstad, som samtidig var klar på at hver enkelt forsker selv må kjenne på sin egen samvittighet.
Haugstad i 2018: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning
— Ingen kan påtvinge noen forsker å opptre på en måte som forskeren selv finner etisk uforsvarlig. Forskere har en soleklar rett til å individuelt si fra om det, sier Haugstad.
— Men det er kan hende ikke like karrierefremmende eller gir ikke like stort gjennomslag på søknader om forskningsmidler hvis de sier for mye ifra?
— Universiteter og høgskoler er så godt grunnfinansiert at ingen har behov for å ta imot «dirty money». Det er nettopp en av begrunnelsene for at finansiering skal være solid, sier Haugstad, som likevel mener at det i sånne diskusjoner er lett å stå i prinsippene.
UiO og UiB: Ikke et stort område
Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har hver for seg ikke mange gaveprofessorater. Og de er heller ikke synliggjort på universitetets hjemmesider.
Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør, forteller at de i Bergen har hatt samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på en stilling, samt at oljeindustrien finansierer et par II-er stillinger.
— I tillegg har vi jo etablert samarbeid med eksempelvis Kreftforeningen og Trond Mohn stiftelse. Skatteetaten betaler også en stilling ved Det juridiske fakultet. Så det er litt avhengig av hvordan man definerer gaveprofessorat når vi skal telle opp, påpeker Bernstrøm.
Han forteller at Kreftforeningen gir rundt 35 millioner til forskning ved UiB årlig, og at deler av disse midlene også går til å finansiere stillinger. Samarbeidet med Trond Mohn stiftelse handler om, innstegsstillinger, der Mohn betaler de fem første årene av stillingen. Hvis vedkommende har klart å kvalifisere seg til førstekompetanse gjennom disse fem årene, tar universitetet over finansieringen av stillingen.
Ved UiO understreker de at de definerer gaveprofessorat som professorat opprettet ved gave fra privatperson, privat institusjon eller av fremmed stat.
På Det samfunnsvitenskaplige fakultet har man ett betalt av Norges Bank. Det innehar i dag Steinar Holden, professor og instituttleder Økonomisk institutt.
På Det medisinske fakultet har man ett professorat (70 prosent stilling) finansiert av Throne-Holst Stiftelsen (regnskapsføres som gave).
I tillegg har man to professorater som finansieres av private givere. En professor II-stilling som er finansiert av Laerdal Foundation og en professor II-stilling som er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Instituttet som har disse to stillingene er usikre om de går inn under definisjonen av gaveprofessorat.
(6.11.2019, kl. 16.10: Saken er oppdater med ny informasjon rundt gavestillingene på UiB)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!