Fuskedom kan få store konsekvenser

Martin Seglen Baadshaug ble først dømt i tingretten og deretter frikjent i lagmannsretten for å ha fusket på en eksamen våren 2012. 

Baadshaug studerte juss ved Universitet i Bergen.

I forrige uke meldte På Høyden at Kunnskapsdepartementet nå har anket saken til Høyesterett.

Les i På Høyden: Fuskesak til Høyesterett

Konsekvenser for hele sektoren

Kunnskapsdepartementet (KD) sier i en uttalelse at saken har prinsipiell interesse da det vil kunne få store konsekvenser for gjennomføringen av eksamener ved universiteter og høyskoler i hele landet dersom lagmannsrettens tolkning av fuskebegrepet skal legges til grunn i framtiden. Og de skriver videre:

«Lagmannsretten har, etter statens syn, lagt til grunn en feil tolking av fuskebegrepet i universitets- og høyskoleloven. Når lagmannsretten skriver at fusk forutsetter “uredelig eller uhederlig atferd” fra studenten, mener departementet at dette er i strid med dagens lovbestemmelse som sier at fusk også kan være grovt uaktsomt. Altså at studenten ikke har vært påpasselig nok for å unngå fusk.»

Kort fortalt innebærer dette at dersom dommen fra lagmannsretten blir stående så vil ikke studenter lenger kunne bli tatt for fusk dersom man ikke blir funnet skyldig i å faktisk med viten og vilje ha forsøkt å jukse.

Cand. Jur. Bengt O. Hermansen, leder for Klagenemnda på HiOA, bekrefter at dersom Høyesterett ikke tar opp saken, eller tar den opp og lar lagmannsrettens dom bli stående, så vil det skape presedens:

— Vi avventer endelig dom, så foreløpig har ikke dette noe å si for oss. Men dersom dette blir stående vil departementet måtte foreslå lovendringer i henhold til det domstolene bestemmer, sier han.

Rettssikkerhet

I dommen peker Gulating lagmannsrett ifølge Bergens Tidende på at fuske-begrepet «ikke er velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold» og at «dette kan etter lagmannsrettens syn utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem». Dommerne peker også på at loven mangler en skikkelig definisjon av hva fusk er, og at det heller ikke finnes eksplisitte vurderingskriterier eller nasjonale forskrifter.

Advokat Halfdan Mellbye, som representerer Baadshaug, vil ikke kommentere domsavsigelsen direkte, men har mye erfaring med slike saker på vegne av studenter:

— Ved tekstlikhet dømmes studenter for fusk uansett. Det strengeste jeg har sett var en student som hadde tre linjer som var like med kilden - kilden var nevnt, men disse linjene var ikke spesifikt henvist til.

Mellbye mener det ligger noe snodig i hvordan spørsmål om fusk fremstår på de forskjellige nivåene innen akademia:

— Fusk har sin parallel hos forskere i det som kalles vitenskapelig uredelighet. Her går man mye grundigere til verks og leter etter faktisk forsettlig fusk.

Det har ikke lykkes Khrono å få kontakt med dommerne i saken for en utfyllende kommentar om hva rettssikkerhetsproblemet innebærer.

Grov uaktsomhet

Da Baadshaug skulle ta eksamen i forvaltningsrett i 2012 fikk han som vanlig gå inn i eksamenslokalet 40 minutter før eksamensstart.

— Jeg har alltid med meg et ark med relevante dommer som jeg leser på helt frem til eksamen. Denne dagen pakket jeg ut penner og sjokolade og det jeg ellers skulle ha på pulten under eksamen. På vei ut før bokkontrollen snakket jeg med en kamerat. Da jeg satt i garderoben tenkte jeg at jeg burde hatt arket mitt, men tenkte ikke på om det lå på pulten, i vesken eller om jeg hadde mistet det på Bybanen, sa Baadshaug til På Høyden i oktober 2013.

Da han kom tilbake til pulten lå det en lapp der som informerte om at arket var konfiskert. Han spurte hva det ville bety og fikk til svar at notatet ikke kunne benyttes, svarte at han visste det og at det aldri var meningen. Deretter gjennomførte han eksamen og trodde det ble med det.

Først etter sommerferien oppdaget han brevet som lå i postkassen der han ble informert om at det var opprettet fuskesak mot ham.

— Jeg fikk panikk, og snakket med en i administrasjonen. Deretter hadde jeg møte med han og dekan Asbjørn Strandbakken. Jeg følte at jeg fikk frem at dette dreiet seg om en forglemmelse fra min side, og fikk beskjed om at jeg skulle høre fra fakultetet i løpet av uken, hevdet jusstudenten overfor På Høyden.

Etter tre uker kom forslaget om å annullere eksamen - Klagenemnda mente at han hadde handlet grovt uaktsomt.

Forutsetter uansett endringer

Marianne Brattland, studiedirektør på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil ikke gå inn i de spesifikke aspektene ved denne fuskesaken, men tror at rammene for fusk uansett vil endre seg i tiden som kommer:

— Eksamensformene er i endring og vil nok endre seg mye i årene som kommer. Istedenfor at kilder blir regnet som ulovlige hjelpemidler så tror jeg at kilder vil være en mer sentral del av eksamensformene, på samme måte som de er i arbeidslivet.

— Hvilke konsekvenser tror du denne endringen vil få for HiOA?

— Det er vanskelig å si her og nå, men vi opplever i hovedsak fuskesaker der det er mer åpenbart intenderte handlinger, avslutter hun.

Les i På Høyden: Vil ta fuskesak til retten

—Rokker ved vurdering av fusk

Kjell Bernstrøm, direktør ved Universitetet i Bergen sier til Bergens Tidende (BT) i dag at han er enig i argumentene fra departementet, og at eksamen i dag er lagt opp med stor grad av tillit til studentene:

— Dommen fra lagmannsretten rokker ved vår vurdering av hva du kan og ikke kan gjøre før du tas for fusk. Vår bekymring er en hevet terskel for å dokumentere fusk. Vi må altså bruke mer ressurser på å unngå det, sier han til BT.

Bernstrøm frykter i klartekst at hver eksamen skal bli dyrere og mer tidkrevende å avvikle.

— Det kan for eksempel bli behov for flere eksamensvakter. Og allerede i dag bruker vi cirka fem millioner kroner årlig på det. Det er viktig at eksamensresultater kan stoles på; det forutsetter hele samfunnet når de ansetter kandidater fra oss, sier Bernstrøm.

Før saken kan gå videre til Høyesterett vil den måtte gå gjennom Ankeutvalget. Det innebærer blant annet at saken må ha «særlig betydning» for å kunne behandles.