Forskningsetikk er primært forskermiljøenes eget ansvar, skriver Kristin Vinje i dette innlegget. Her avbildet på Stortinget. Foto: Henriette Dæhli

Det forskningsetiske arbeidet lovfestes

For å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning, lovfestes i dag den enkelte forsker og den enkelte institusjons ansvar for å sikre det forskningsetiske arbeidet.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For ett år siden måtte ledelsen ved Karolinska Institutet gå av etter at de i lengre tid fornektet en rekke varslinger og andre sterke indikasjoner på grov og skadelig forskningsfusk utført av den karismatiske kirurgen. Dette er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå, og det er nok ikke det eneste.

I dag har vi vedtatt endringer i forskningsetikkloven i Stortinget. Det er viktig at vi som politikere gjør det vi kan for å legge gode rammer for at både den enkelte forsker og hver enkelt forskningsinstitusjon tar ansvar for redelighet og høy etisk standard. Vi har vedtatt å styrke det forskningsetiske arbeidet i norsk forskning gjennom å lovfeste dette ansvaret.

Det er tverrpolitisk enighet om betydningen av forskning og høyere utdanning for å utvikle et velfungerende samfunn og for å bidra til å møte de store samfunnsutfordringene. For at forskning og høyere utdanning skal ha denne verdien fordrer det at de som utfører forskningen stiller høye krav til seg selv og andre, og at institusjonene har gode rutiner og systemer for å sikre at det som gjøres er etisk forsvarlig.

Vi lovfester selve organiseringen av det forskningsetiske arbeidet, vi lovfester ikke selve etikken. Det betyr at både forskere og forskningsinstitusjoner har et ansvar for å sette seg inn i, og følge anerkjente forskningsetiske normer, og bidra til å sikre at all forskningen skjer i henhold til slike normer. Vi må forutsette at den akademiske friheten ivaretas, og at vitenskapelige kriterier ligger til grunn for all forskning. Tilliten til forskningsmiljøene er avhengig av at de har et bevisst forhold til hva som er god forskningsetikk. For å fremme god forskningspraksis er både forebyggende arbeid og behandling av uredelighetssaker viktig.

Forskningsetikk og redelighet i forskningen er mye mer enn det vi kan regulere. Forskningsetikk er primært forskermiljøenes eget ansvar. Vi kan aldri forsikre oss om at enkelte forskere forsøker seg på fusk og uredelighet, men vi kan styrke arbeidet for å sikre høy etisk standard i norsk forskning. Det gjør vi i regjeringens forslag. Vi gjør det også vanskeligere for enkeltforskere og institusjoner å slippe unna med juks og fanteri.

Vi lovfester selve organiseringen av det forskningsetiske arbeidet, vi lovfester ikke selve etikken.

Kristin Vinje

Nå lovfester vi altså både den enkelte forskers og den enkeltes institusjon eget ansvar, og samlet sett går dette arbeidet inn i en større sammenheng for å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS