Fusjonene skulle gi økt kvalitet. Nifu finner ikke tegn på at det har skjedd

Arendal (Khrono): Et av målene med sammenslåingene av høgskoler og universiteter som fulgte av Strukturmeldingen i 2015, var å bedre utdanningskvaliteten. Det har ikke skjedd, ifølge en analyse som Nordisk institutt for forskning på innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har gjort.

Nifu har undersøkt utviklingen over tid på hvor fornøyde nyutdannede masterkandidater er med utdanningen de tok i perioden 2017-2021, og de har sammenlignet tallene fra fusjonerte læresteder før og etter sammenslåingen med resten av sektoren. Forskerne har sett på studentenes vurdering av utdanningens faglige innhold, undervisning, tilbakemelding og veiledning, og utdanningens relevans for arbeidslivet.

Analysen er basert på data fra Kandidatundersøkelsen som Nifu gjennomfører og som skal legges fram på Arendalsuka torsdag. Der skal Nifu-forskerne Vegard Wiborg og Mari Elken presentere funnene, mens nestleder i Norsk Studentorganisasjon Simen Oftedahl og prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, medvirker.

Ingen tegn til bedring

Konklusjonen er at det ikke finnes noen tegn på at strukturreformen har hatt positive effekter på hvordan studentene opplever utdanningskvaliteten. Ifølge Nifus analyser er det heller en liten nedgang i tilfredshet sammenlignet med kandidater fra ikke-fusjonerte læresteder.

Ifølge analysen kan denne nedgangen ha sammenheng nettopp med fusjonene, og at studentene kan ha opplevd selve fusjonsprosessen som negativ eller forstyrrende. Nifu-forskerne presiserer at nedgangen er moderat og at den negative effekten ser ut til å være midlertidig. Fem år etter fusjonene finnes de få spor av at de nyutdannede er mindre fornøyde med utdanningskvaliteten, påpekes det.

Selv om det ikke er noen tegn på bedring i utdanningskvaliteten, slik de nyutdannede studentene opplever det, skriver Nifu-forskerne at de ikke kan utelukke at reformen kan ha en positiv effekt på lengre sikt.

«Resultatene kan tyde på at eventuelle positive gevinster av sammenslåinger for denne dimensjonen av utdanningskvalitet, kandidaters tilfredshet, lar vente på seg», heter det i analysen.

— Sluttrapport fra masterstudenter

Nifu-forsker Vegard Wiborg presiserer at de i kandidatundersøkelsen som ligger til grunn for rapporten, spør kandidater som har fullført en masterutdanning, og de er bedt om å gi en samlet vurdering av utdanningen de har fullført.

— Vi ser altså ikke på den øvrige studentmassen. Og vi ser ikke på deres vurdering underveis i studiet, understreker Wiborg.

Han sier det er nærliggende å tenke at den lavere andelen fornøyde i 2021 skyldes pandemien, ettersom disse kandidatene gjennomførte store deler av utdanningen under strenge restriksjoner.

Vi dekker Arendalsuka
TIPS KHRONO

Tips våre journalister Tor Arne Fanghol (95036673), Hege Larsen (94895453), Mats Arnesen (95446697) eller redaktør Tove Lie (91322012).

— Etter fire år, mener dere at man burde ha forventet et større sprang i kvalitet?

— Det er litt vanskelig å si. På den ene siden er et av målene med reformen å øke kvaliteten på utdanningen så man kunne tenke seg at det ville ha en positiv virkning på kandidatenes vurdering. På den andre siden er sammenslåinger krevende prosesser, og det kan potensielt ta en stund før man ser gevinstene, svarer Wiborg.

— Har skåret høyt

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, starter med å understreke at NTNU både før og etter fusjonene i 2016 har skåret høyt på utdanningskvalitet.

— Vi har vel også umiddelbart noen flere spørsmål knyttet til det tallmaterialet og metoden som er brukt for å måle utdanningskvalitet i denne rapporten. Det skal vi ta i dialog med Nifu, sier Reitan til Khrono.

Hun synes det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut av rapporten, særlig fordi de to siste årene har vært preget av pandemien. Hun trekker også fram at det NTNU ser det som et metodisk problem er at det er rapporter fra ferdige masterstudenter som legges til grunn. Mange av masterstudentene som har svart på de aktuelle kandidatundersøkelsen har i liten grad vært berørt av fusjonen, og det synes vanskelig å se at deres opplevelse av utdanningskvalitet direkte kan relateres til NTNUs fusjoner.

— Hvordan har dere vektlagt utdanningskvalitet i fusjonsprosessen?

— Utdanningskvaliteten har vært svært viktig i alt vårt arbeid under og i etterkant av fusjonene. Vi har på de store utdanningsområdene for helse-, økonomi og ingeniør gjort en stor innsats for å bygge felles studieprogram i tre byer. Dette har vært en stor og langsiktig satsing, forteller Reitan.

Hun trekker fram at dette er gjort for å kunne utnytte styrker i hele NTNU og skal gi god og lik kvalitet på tvers av campus og studiesteder. Hun sier at de gamle høgskolene som kom inn i NTNU, hadde med seg et tettere forholdet mellom lærer og student, og undervisning i mindre grupper, noe gamle NTNU også har tatt lærdom fra.

— Utdanningskvalitet var også sterkt vektlagt i den første utviklingsavtalen mellom det nyfusjonerte NTNU og Kunnskapsdepartementet, understreker Reitan.

Tap av identitet og fellesfølelse

Simen Oftedahl, nesteleder i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener rapporten bekrefter hva studentene fryktet.

— Tallene er som vi fryktet, utdanningskvaliteten har ikke gått i riktig retning etter fusjoner. Det passer godt med hva studentene sier, sier Oftedahl til Khrono.

— Målet med fusjonene var jo blant annet at det skulle bli en økning i kvaliteten på sikt, og tallene viser oss at dette målet ikke er nådd. Pandemien er over, nå må institusjonene prioritere å lande fusjonsprosessene og snu pilen i riktig retning, understreker Oftedahl.

Han trekker fram at han tror noe av nedgangen kan skyldes tap av identitet og fellesfølelse ved de fusjonerte institusjonene.

— Når du blir en del av noe som ikke føles verken nært eller kjent, så får man en identitetskrise, både blant studenter og ansatte. Det må prioriteres å bygge en felles institusjonsidentitet, på tvers av by og campus, mener Oftedahl.