fusjoner og kvalitet

Fusjonene skulle gi økt kvalitet. Nifu finner ikke tegn på at det har skjedd

Det er ingen tegn på at nyutdannede masterstudenter fra fusjonerte læresteder har blitt mer tilfredse med utdanningen. Snarere er de litt mindre fornøyde.

Studiestart ved HVL..
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Arendal (Khrono): Et av målene med sammenslåingene av høgskoler og universiteter som fulgte av Strukturmeldingen i 2015, var å bedre utdanningskvaliteten. Det har ikke skjedd, ifølge en analyse som Nordisk institutt for forskning på innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har gjort.

FAKTA

Strukturreformen

Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» la grunnlaget for en omfattende reform i UH-sektoren.

Bakgrunnen var små, sårbare fagmiljøer, spredte og små utdanningstilbud, samlet lav deltakelse på internasjonale arenaer for konkurransebasert finansiering og lite internasjonal publisering.

Regjeringen ønsket å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler, men beholde mangfoldet i sektoren.

Regjeringen satte følgende mål for reformen: Utdanning og forskning av høy kvalitet , robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet , egional utvikling, verdensledende fagmiljøer, effektiv ressursbruk

Universiteter og høgskoler som har hatt fusjoner som følge av reformen:

  • Nord universitet
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT Norges arktiske uiversitet
  • Høgskolen i Innlandet
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Høgskulen på Vestlandet
  • VID vitenskapelige høgskole

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Nifu har undersøkt utviklingen over tid på hvor fornøyde nyutdannede masterkandidater er med utdanningen de tok i perioden 2017-2021, og de har sammenlignet tallene fra fusjonerte læresteder før og etter sammenslåingen med resten av sektoren. Forskerne har sett på studentenes vurdering av utdanningens faglige innhold, undervisning, tilbakemelding og veiledning, og utdanningens relevans for arbeidslivet.

Analysen er basert på data fra Kandidatundersøkelsen som Nifu gjennomfører og som skal legges fram på Arendalsuka torsdag. Der skal Nifu-forskerne Vegard Wiborg og Mari Elken presentere funnene, mens nestleder i Norsk Studentorganisasjon Simen Oftedahl og prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, medvirker.

Ingen tegn til bedring

Konklusjonen er at det ikke finnes noen tegn på at strukturreformen har hatt positive effekter på hvordan studentene opplever utdanningskvaliteten. Ifølge Nifus analyser er det heller en liten nedgang i tilfredshet sammenlignet med kandidater fra ikke-fusjonerte læresteder.

Ifølge analysen kan denne nedgangen ha sammenheng nettopp med fusjonene, og at studentene kan ha opplevd selve fusjonsprosessen som negativ eller forstyrrende. Nifu-forskerne presiserer at nedgangen er moderat og at den negative effekten ser ut til å være midlertidig. Fem år etter fusjonene finnes de få spor av at de nyutdannede er mindre fornøyde med utdanningskvaliteten, påpekes det.

Selv om det ikke er noen tegn på bedring i utdanningskvaliteten, slik de nyutdannede studentene opplever det, skriver Nifu-forskerne at de ikke kan utelukke at reformen kan ha en positiv effekt på lengre sikt.

«Resultatene kan tyde på at eventuelle positive gevinster av sammenslåinger for denne dimensjonen av utdanningskvalitet, kandidaters tilfredshet, lar vente på seg», heter det i analysen.

— Sluttrapport fra masterstudenter

Nifu-forsker Vegard Wiborg presiserer at de i kandidatundersøkelsen som ligger til grunn for rapporten, spør kandidater som har fullført en masterutdanning, og de er bedt om å gi en samlet vurdering av utdanningen de har fullført.

— Vi ser altså ikke på den øvrige studentmassen. Og vi ser ikke på deres vurdering underveis i studiet, understreker Wiborg.

Han sier det er nærliggende å tenke at den lavere andelen fornøyde i 2021 skyldes pandemien, ettersom disse kandidatene gjennomførte store deler av utdanningen under strenge restriksjoner.

— Etter fire år, mener dere at man burde ha forventet et større sprang i kvalitet?

— Det er litt vanskelig å si. På den ene siden er et av målene med reformen å øke kvaliteten på utdanningen så man kunne tenke seg at det ville ha en positiv virkning på kandidatenes vurdering. På den andre siden er sammenslåinger krevende prosesser, og det kan potensielt ta en stund før man ser gevinstene, svarer Wiborg.

— Har skåret høyt

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, starter med å understreke at NTNU både før og etter fusjonene i 2016 har skåret høyt på utdanningskvalitet.

— Vi har vel også umiddelbart noen flere spørsmål knyttet til det tallmaterialet og metoden som er brukt for å måle utdanningskvalitet i denne rapporten. Det skal vi ta i dialog med Nifu, sier Reitan til Khrono.

Hun synes det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut av rapporten, særlig fordi de to siste årene har vært preget av pandemien. Hun trekker også fram at det NTNU ser det som et metodisk problem er at det er rapporter fra ferdige masterstudenter som legges til grunn. Mange av masterstudentene som har svart på de aktuelle kandidatundersøkelsen har i liten grad vært berørt av fusjonen, og det synes vanskelig å se at deres opplevelse av utdanningskvalitet direkte kan relateres til NTNUs fusjoner.

— Hvordan har dere vektlagt utdanningskvalitet i fusjonsprosessen?

— Utdanningskvaliteten har vært svært viktig i alt vårt arbeid under og i etterkant av fusjonene. Vi har på de store utdanningsområdene for helse-, økonomi og ingeniør gjort en stor innsats for å bygge felles studieprogram i tre byer. Dette har vært en stor og langsiktig satsing, forteller Reitan.

Hun trekker fram at dette er gjort for å kunne utnytte styrker i hele NTNU og skal gi god og lik kvalitet på tvers av campus og studiesteder. Hun sier at de gamle høgskolene som kom inn i NTNU, hadde med seg et tettere forholdet mellom lærer og student, og undervisning i mindre grupper, noe gamle NTNU også har tatt lærdom fra.

— Utdanningskvalitet var også sterkt vektlagt i den første utviklingsavtalen mellom det nyfusjonerte NTNU og Kunnskapsdepartementet, understreker Reitan.

Tap av identitet og fellesfølelse

Simen Oftedahl, nesteleder i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener rapporten bekrefter hva studentene fryktet.

Simen Oftedahl, nestleder NSO

— Tallene er som vi fryktet, utdanningskvaliteten har ikke gått i riktig retning etter fusjoner. Det passer godt med hva studentene sier, sier Oftedahl til Khrono.

— Målet med fusjonene var jo blant annet at det skulle bli en økning i kvaliteten på sikt, og tallene viser oss at dette målet ikke er nådd. Pandemien er over, nå må institusjonene prioritere å lande fusjonsprosessene og snu pilen i riktig retning, understreker Oftedahl.

Han trekker fram at han tror noe av nedgangen kan skyldes tap av identitet og fellesfølelse ved de fusjonerte institusjonene.

— Når du blir en del av noe som ikke føles verken nært eller kjent, så får man en identitetskrise, både blant studenter og ansatte. Det må prioriteres å bygge en felles institusjonsidentitet, på tvers av by og campus, mener Oftedahl.

kandidatundersøkelse arendalsuka2022 nifu nyheter utdanningskvalitet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS