Ap og V kritiske til Isaksens nye krav til universitetene

Torsdag kom regjeringens forslag til forskrifter med krav til universitetene. Samtidig oppretter NOKUT tilsynsak mot det som skal bli Nord universitet.

— Vi kom med en rekke kritiske merknader da regjeringen la fram sin stortingsmelding. Vi støtter ikke alle metoder regjeringen bruker for å øke kvalitet i høyere utdanning, sier Marianne Aasen (Ap). Hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Der sitter også Venstres Iselin Nybø. 

— Det er nødvendig med mer og bedre støtte til de nye universitetene, sier Nybø, og legger til:

— De må få en ordentlig sjanse til å bygge seg opp. Fokuset på nye og stramme regler kan skape usikkerhet. 

Skjerpa krav som forventet

Regjeringen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under) i spissen, foreslår å skjerpe kravene til høgskoler som ønsker å bli vitenskapelig høgskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

Se også:

• Her er høringspapirene
• Skjematisk oversikt over endringene

Lager unødig byråkrati

Aasen beskriver at hun opplever at regjeringen nå etablerer et byråkrati rundt institusjonene i høyere utdanning der man delvis mister målet for arbeidet av synet.

— Vi har stort frafall blant studenter i Norge, vi har for lav forskningsproduksjon. Vi vil ha bedre utdanningskvalitet og høyere kvalitet på forskningsmiljøene, men får vi det med denne type rigide krav og regler, spør Aasen.

Som et paradoks trekker hun fram Universitet i Bergen som bare har ett overordna doktorgradsprogram, og sånn sett heller ikke tilfredsstiller de nye reglene fra kunnskapsministeren.

— Hva er egentlig et universitet? Jeg tror ikke regler som bestemmer hvordan institusjonene skal organisere sine doktorgradsprogrammer er et tilskudd til økt kvalitet, legger Aasen til.

Usikkerhet for Nordland

I en pressemelding beskriver NOKUT at to av tre fusjoner som realiseres fra 1. januar lener seg på veletablerte, brede universiteter som fusjonerer med mindre høyskoler. Det gjelder nye NTNU og nye UiT– Norges arktiske universitet.

Les også: Nye forskrifter og tilsyn mot Nord universitet

Men NOKUT trekker fram at for fusjonen mellom Universitetet i Nordland og høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag er situasjonen annerledes. Her skjer fusjonen ut fra et av Norges nyeste og minste universiteter, samtidig som de to høgskolene som inngår i fusjonen i dette tilfellet er like store som universitetet. Dette krever ekstra oppmerksomhet, beskriver NOKUT.

— Vår kartlegging gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenliknbare universiteter innenfor disse områdene, sier NOKUTs direktør Terje Mørland.

Har foreslått ekstra til de «nye»

Partene som blir Nord universitet fra 1. januar har selv sett på hva de trenger av økonomiske muskler for å løfte seg opp i henhold til nye universitetskrav. Prislappen totalt sett lyder på en milliard på tre år, drøyt 300 millioner av disse handler om kompetanseløft hos de ansatte.

Les mer: Ber om en milliard ekstra over tre år til Nord universitet

(Trine Skei Grande og Iselin Nybø (til høyre), venstre, her på kakefest hos Norsk studentorganisasjon (NSO) i 2014.)

Venstres Iselin Nybø trekker fram at hennes parti i sitt alternative statsbudsjett nettopp har foreslått økte bevilgninger til de nye universitetene.

— Vi har foreslått at de skal få økt basisbevilgning, og flere stipendiater. Situasjonen rundt Nord universitet viser hvor viktig en slik økt satsing er, sier Nybø.

— En viktig årsak til at fusjonen mellom Universitet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) ikke ble noe av var jo nettopp at UiS fryktet å havne i den situasjonen Nord nå har havnet opp i, påpeker Nybø, og legger til:

— UiS har brukt ti år på å bygge seg opp, og når det det med fusjonskravene ikke følger med konkrete løfter om drahjelp til å øke kompetansen, så var det en viktig grunn til at fusjonsarbeidet strandet, mener Nybø.

— Et sidespor

Aasen trekker også fram at man nå ser en situasjon der knøttsmå høgskoler plutselig er en del av et universitet, mens noen av de største institusjonene i Norge som målt etter gamle regler begynte å nærme seg universitetsstatus plutselig har fått en mye lengre vei til samme status.

Les mer: Langt fram for dem som vil bli universitet på tradisjonelt vis

— Denne utviklingen er utenfra sett litt rar, og man kan spørre seg hva hensikten er. Er det egentlige ønske til regjeringen at man bare skal stå igjen med de fire gamle universitetene, spør Aasen (bildet under).

— Målet er å gi studentene våre god utdanningskvalitet, og vi har et godt steg å gå for å være i mål her. Vi har også en del å gå på for å løfte  forskningsmiljøene i Norge til god internasjonal kvalitet, men for meg blir telling av stipendiater og programmer et sidespor i det viktige kvalitetsarbeidet vi står overfor, sier Aasen.  

Curt Rice optimist

Rektor på høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, konstaterte tidligere denne uka at forslaget i hovedsak er som forventet, men at han i særlig grad har bitt seg merke i departementets alternative formulering når det gjelder helhetlig vurdering av hvem som kan bli universitet. Dette alternativet åpner for en skjønnsmessig vurdering, der alle kvantitative krav ikke nødvendigvis er oppfylt.

Les også: Curt Rice fatter nytt håp for planer om å bli universitet

— Nå må vi jobbe med å få resten av sektoren til å støtte oss i at alternativ to er den formulering som bør vinne fram. Og jeg har stor tro på at vi skal lykkes med å få stor støtte for dette, sa Rice til Khrono torsdag.