Curt Rice fatter nytt håp for planer om å bli universitet

Publisert - Sist oppdatert
Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser positivt på at departementet åpner for muligheten for en skjønnsmessig, helhetlig vurdering av universitetssøknaden. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser positivt på at departementet åpner for muligheten for en skjønnsmessig, helhetlig vurdering av universitetssøknaden. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, er optimist på vegne av egen søknad om å bli universitet etter å ha sett forslag til nye forskrifter.

Torsdag kom regjeringens forslag til forskrifter med krav til universitetene. Samtidig oppretter NOKUT tilsynsak mot det som skal bli Nord universitet.

— Jeg ser forslaget fra departementet som veldig positivt, sier rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, i en første kommentar til de nye forskriftene.

— Ett av alternativene her betyr at man ser for seg at man kan ha universiteter med litt ulik profil, legger han til.

Skjerpa krav som forventet

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høgskoler som ønsker å bli vitenskapelig høgskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

Les også: Nye forskrifter og tilsyn mot Nord universitet

Curt Rice konstaterer at forslaget i hovedsak er som forventet, men at han i særlig grad har bitt seg merke i departementets alternative formulering når det gjelder helhetlig vurdering av hvem som kan bli universitet. Dette alternativet åpner for en skjønnsmessig vurdering, der alle kvantitative krav ikke nødvendigvis er oppfylt.

— Nå må vi jobbe med å få resten av sektoren til å støtte oss i at alternativ to er den formulering som bør vinne fram. Og jeg har stor tro på at vi skal lykkes med å få stor støtte for dette.

Åpner for ny helhetlig vurdering

I høringsnotatet står det at en helhetlig vurdering av om en institusjon kan bli universitet eller ikke, kan gjennomføres på ulike måter. Departementet sender på høring to alternative forslag til hvordan dette kan skje:

Alternativ 2 som Curt Rice håper på lyder:

«NOKUT gjennomfører en skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav. Etter en helhetlig vurdering kan kravene til institusjonsakkreditering være oppfylt selv om ikke alle kvantitative krav er fylt.»

Mens alternativ 1 lyder:

«Utgangspunktet for en helhetlig vurdering er at alle krav i lover og forskrifter er fylt. Deretter vurderer NOKUT om institusjonen kan bære de fullmakter institusjonsakkrediteringen gir. Dersom disse ikke er tilfredsstillende oppnår ikke institusjonen akkreditering.»

Jobber som vanlig

Styreleder Rune Nilsen ved Høgskolen i Telemark, som også leder fellesstyret for den kommende Høgskolen i Sørøst-Norge, mener det er bra at departementet åpner for en helhetlig vurdering som ikke nødvendigvis innebærer at alle kvantitative krav må innfris før akkreditering.

— Forslaget til ny forskrift lager ikke noe problemer for oss i vårt daglige arbeid mot universitetsakkreditering. Vi fortsetter med fullt trøkk, og vet veldig godt hvilke kriterier vi må jobbe med, sier Nilsen.

Han er fornøyd med at departementet foreslår at NOKUT, som et ledd i akkrediteringen, skal gjennomføre en helhetlig vurdering av institusjonens organisering, kvalitetsarbeid og resultater, og at det også åpnes for at alle kvantitative krav ikke nødvendigvis må oppfylles.

Viser sunt vett

— Det er bra for oss, men det skulle bare mangle. Det viser at det er noe sunt vett hos de som jobber med dette, sier han.

Rektor ved Høgskolen i Telemark, Kristian Bogen, sier at han ikke har sett noe som overrasker eller skaper spesielle nye utfordringer for arbeidet med å bli universitet.

— Vi arbeider ufortrødent videre med vår søknad i henhold til vår plan og vil selvfølgelig sette oss grundig inn i forslaget og avgi en høringsuttalelse til det, sier han.

Kan bli tilfeldigheter

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen er ikke sikker på at det er noen god idé å basere seg på en kvalitativ helhetsvurdering, der ikke alle kvantitative krav trenger å være oppfylt.

— Det er en besnærende tanke, men spørsmålet blir hvilke kriterier man da skal basere seg på. Blir det da mer tilfeldig hvem som blir universitet? Jeg tror ihvertfall man skaper seg veldig mye jobb hvis man går inn på dette, sier han.

Fakta

Nye og gamle regler for å bli universitet

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.
  • Universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

  • Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.
  • For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.
  • For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet

Nye kriterier: Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet» (side 43-57)

De gamle kriteriene: NOKUTs veileder for å bli universitet

Kommentarfeltet. Khrono har tekniske problemer med debattløsningen vår. Derfor er kommentarfeltene midlertidig skrudd av.

Ny rektor. Professor Arne Krumsvik blir ny rektor på Høyskolen Kristiania og tar på seg jobben med å lage Norges første private universitet.