Forskningsdirektør Morten Irgens har frontet saken om overdragelse av to nye forskningsinstitutter til Høgskolen i Oslo og Akershus.
Forskningsdirektør Morten Irgens har frontet saken om overdragelse av to nye forskningsinstitutter til Høgskolen i Oslo og Akershus.

De ansatte sier ja til å bli en del av landets største høgskole

To nye forskningsinstitutter kan bli en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. De ansatte på instituttene sier ja. Mandag går høringsfristen ut på høgskolen.

Publisert   Sist oppdatert

Tillitsvalgte ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) og Norsk institutt for by og regionsforskning (Nibr) støtter planen om fusjon med Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver Forskerforum.

— Verden går videre, og det gjør vi også, sier Silje E. Skuland, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), til Forskerforum.

Der hilses planene om fusjon mellom Sifo og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i det store og det hele velkommen.

Les også: HiOA kan få to nye forskningsinstitutter

— Forskningsbevilgningene har endret seg de siste tiårene. Det er ikke lenger så lett å være et lite institutt når man for eksempel skal søke om midler hos Forskningsrådet. Derfor ser vi på en fusjon som en farbar vei, sier Skuland.

Behandles i fakultetsstyret

Mandag går Høringsfristen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin høringsfrist i saken ut. Fakultet for samfunnsfag skal behandle saken på et ekstraordinært møte i fakultetsstyret mandag.

På det samme møte skal man også diskutere framtiden til forskningsenheten Sosialforsk.

Les også: 

Positive til overdragelse

Dekan på Fakultet for samfunnsfag, Dag Jenssen (bildet under), skriver i sitt forslag til høringsuttalelse at fakultet stiller seg positive til en overdragelse av virksomheten ved instituttene Nibr og Sifo til HiOA. 

Jenssen skriver at fakultetet ser klare koblingspunkter mellom forskningskompetansen ved Nibr og Sifo og pågående forskning ved Fakultet for samfunnsfag.

«Den anvendte statsvitenskapelige forskningen ved Nibr er særlig relevant for fagmiljøet ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV). Fakultetet ser også viktige koblingspunkter mellom NIBR og vårt sosialfaglige mastertilbud – spesielt International Social Welfare and Health Policy – og fagmiljøene ved Institutt for journalistikk og mediefag», heter det i forlsag til uttalelse. I tillegg nevnes det:

«I tillegg til de felles faglige interessefelt som høringsdokumentet nevner vil SIFOs forskning innen adferdsøkonomi være relevant for fagmiljøet innen økonomi og administrasjon.»

— Faglig profil som passer godt

«Den faglige profilen ved de to forskningsinstituttene passer godt inn i både fakultetets forskningssatsninger og sentrale områder som dekkes av våre utdanninger. Vi ser positivt på muligheten for å hente inn forelesere fra NIBR og SIFO til undervisning og veiledning på alle tre nivåer (bachelor, master og ph.d.).»

Heter det i utkast til uttalelse fra fakultetet, og videre:

«Fakultetets strategi 2020 legger vekt på at flere studenter, særlig på masternivå, skal kunne delta i FoU-prosjekter. Dersom fagmiljøene ved både Sifo og Nibr kan bidra til at masterprosjekter kobles til pågående forskning vil dette bety en stor gevinst for våre studenter i form av direkte forskningsbasert utdanning.»

Samfunnsoppdraget

Også ved Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr) ser man fordelene ved en virksomhetsoverdragelse, ifølge Berit Aasen, tillitsvalgt for Forskerforbundet.

— Politisk legges det nå så stor vekt på internasjonalisering av norsk forskning. Da er det positivt å være del av et større fagmiljø, hvor det også er betydelige midler tilgjengelig for satsing på EUs forskningsprogrammer. I en situasjon hvor instituttsektoren har lite oppmerksomhet politisk og grunnbevilgningen reduseres, er det vanskelige vilkår for små og mellomstore institutter, sier Aasen i følge Forskerforum.

Aasen understreker betydningen av forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag.

— Vi må fortsatt være i stand til å levere relevant og forskningsbasert kunnskap til både privat og offentlig sektor. Med en fusjon vil det bli lagt enda mer vekt på tellekanter og internasjonal publisering, ettersom det er det som utløser midler i universitets- og høyskolesektoren. Da er det viktig at vi tar med oss evnen til fortsatt å betjene oppdragsmarkedet.

Ulike utfordringer

Nibr og Sifo står overfor ulike utfordringer hvis virksomhetsoverdragelsen til HiOA skal realiseres. Sifo eies i dag av Barne- og likestillingsdepartementet, og får grunnbevilgning derfra.

— Ettersom vi er statlige, vil en fusjon by på færre utfordringer med hensyn til pensjon og lønn enn om vi for eksempel var private. Vi bytter departement, men det tror vi heller ikke vil bety så mye. Vi er mest opptatt av om forbruksforskningen fortsatt vil få plassen vi mener den behøver, sier Skuland.

Nibr på den andre siden er en privat stiftelse. Grunnbevilgningen kommer fra Klima- og miljødepartementet, mens midler til strategisk instituttprogram kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kanalisert gjennom Forskningsrådet, skriver Forskerforum.

Overtok to andre i 2014

Fra 1. januar 2014 ble de to forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) en del av HiOA. Tils ammen danner de ets enters kal har fått navnet Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

— Hva som er annerledes nå enn tidligere er et godt spørsmål, sier Kristin Aarland, Nova-forsker og tillitsvalgt for Forskerforbundet ved det nye senteret, til Forskerforum.

Til forskerforum.no legger hun til:

— Vi er midt oppi en evaluering av fusjonsprosessen, så jeg kan først og fremst snakke på egne vegne. Og jeg opplever at fusjonen har vært positiv. De som jobber administrativt, har nok merket fusjonen best, ettersom de har fått en del nye systemer å forholde seg til. For oss forskere er nok den store forskjellen at vi nå har tilgang til høyskolens bibliotektjenester og ulike digitale abonnementer, som er langt bedre enn hva vi hadde på Nova.

Tungvint internfakturering

Aarland forteller på den andre siden at det har blitt mer tungvint å ta oppdrag ved andre avdelinger. Tidligere har forskerne ved de ulike instituttene vært engasjert i både veiledning, sensur og undervisning ved HiOA.

— Mange er det fortsatt, og slik faglig integrasjon har jo også vært et mål for fusjonen. Men nå skal slike ting internfaktureres, og forskerne kan ikke som tidligere ta slike oppdrag på si’. Det har vist seg å være mer komplisert enn hva vi først trodde, så her må det derfor bedre systemer på plass, sier Aarland.