Protesterer mot at Sosialforsk legges ned

Sosialforsk består av noen av de mest profilerte forskerne på Høgskolen i Oslo og Akershus, blant dem Espen Dahl, Ivar Lødemel og nå pensjonerte Steinar Stjernø og Knut Halvorsen.

I forslaget til vedtak går dekan Dag Jenssen inn for å legge ned Sosialforsk som egen enhet og slå det sammen med master-miljøet ved Institutt for sosialfag. De faste medarbeiderne på Sosialforsk blir dermed vanlig faglig tilsatte ved instituttet.

— Det er en veldig dårlig idé å legge ned en så vellykket oppdragsbasert forskningsenhet som Sosialforsk nå, bare noen måneder før ny rektor, ny dekan og ny prorektor for forskning er på plass. Det er uforståelig at dette plutselig haster, sier professor Espen Dahl.

Det er litt ulike oppfatninger blant de ansatte på Sosialforsk om den bør bestå som en egen enhet, men ifølge en uttalelse fra professorene Dahl, Lødemel og Ira Malmberg-Heimonen er det helt feil å legge ned nå. 

«Det er problematisk for forskningens kår på instituttet, spesielt oppdragsforskningens, om Sosialforsk legges ned uten at en organisasjon som er minst like god til å drive forskning står klar til å overta», heter det i uttalelsen som følger med sakspapirene til fakultetsstyremøtet 18. mai.

Mener den ikke trengs

Dekan Dag Jenssen (bildet under) ved Fakultet for samfunnsfag (SAM) sier at forslaget om å nedlegge Sosialforsk kommer etter et grundig arbeid, blant annet av en komité der enheten var godt representert. Komiteen gikk også inn for å å slå Sosialforsk sammen med mastermiljøet ved Institutt for sosialfag.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Sosialforsk har vært en viktig enhet hos oss, men vi har bygget opp forskerkompetansen vår betydelig de siste årene, blant annet med forskergrupper. Så har vi også fått Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). Det vil dessuten være en stor fordel at vi får samlet stipendiatene, som i dag er delt mellom Sosialforsk og doktorgradsstudiet ved instituttet. Disse vil også få en egen koordinator, sier Jenssen.

Fakultetsstyret på SAM hadde saken på bordet i januar, men valgte å utsette saken. Den har nå vært på høring fra 17. april til 10. mai.

— Jeg synes det er litt rart at motforestillingene kommer opp igjen nå, men saken skal diskuteres i fakultetsstyret, og det blir spennende å se hva styret mener, sier Jenssen.

Tror det blir mindre trøkk

Espen Dahl (bildet under) er overbevist om at nedlegging av Sosialforsk vil gi mindre trøkk på oppdragsforskningen. Sosialforsk får finansiert sin forskning hovedsaklig gjennom eksterne kilder som Norges Forskningsråd.

— Dette er stikk i strid med målsetningen om at HiOA skal bli universitet, noe som krever betydelig økt forskning og publisering. Sett i lys av universitetsambisjonene er dette forslaget umulig å forstå, sier Dahl.

(Foto: Cicilie Andersen)

Han viser også til at kollegiet som er på Sosialforsk i dag vil bli svekket og det gode forskningsmiljøet splittet opp. Forskerne ved enheten er de mest produktive på instituttet og sto i perioden 2008-2013 for en tredjedel av all publisering.

Han har ingen tro på at forskergruppene kan ta over forsknings-innsatsen som i dag gjøres på Sosialforsk.

— Forskergruppene kan ikke overta for Sosialforsk. De ble opprettet blant annet for å få med flest mulig i forskningsarbeid, og de har ikke den tyngden og kulturen og det gode forskerkollegiet som vi har. De er heller ikke egnet for å drive oppdragsforskning. sier han.

Den nye NAV-enheten på HiOA, som skal hete Kompetansesenter for arbeidsinkludering, åpner 27. august, og Espen Dahl mener at Sosialforsk ville vært en god samarbeidspartner for senteret.

— Det å ha en utveksling mellom Sosialforsk og det nye senteret ville vært vært fruktbart. Vi ville utfylle hverandre med ulike perspektiver på problemstillingene som senteret skal jobbe med, mener han.

Stipendiat-hjem

Dahl viser til at Sosialforsk er et «hjem» for mange doktorgrads-stipendiater.

— I en tid der gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen er et tilbakevendende tema er faste rammer og tett oppfølging, som Sosialforsk tilbyr, av stor betydning, sier han.

Han mener også at enheten bidrar til å sosialisere stipendiatene inn i forskerrolle.

— De får mulighet til å delta i forskningsprosjekter, skrive søknader, og å delta i internasjonale nettverk og andre forskningsaktiviteter, som bare et dynamisk forskningskollektiv kan tilby, sier han.

Institutt i tre deler

Hvis dekanens forslag blir vedtatt, vil Institutt for sosialfag ha tre deler: masterenheten og studielederområdene barnevern og sosialt arbeid. I tillegg blir det en halv stilling som koordinator for doktorgradsprogrammet.

Dagens ansatte på Sosialforsk vil gå inn som vanlig, faglig ansatte ved instituttet, og bli tildelt forskningstid på samme måte som andre. Det betyr at professorene vil få 45 prosent forskningstid. I dag har professorene 80 prosent eksternt finansiert forskningstid og 20 prosent finansiering fra fakultetet.

— Det vil jo bli mindre press på oss for å løpe etter penger, men forskningen vil bli svekket, mener Espen Dahl.