Mediene skriver mindre om funksjonshemmede

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) laget en rapport om mediedekningen av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidet er ledet av professor Elisabeth Eide fra HiOA. Med seg fra høgskolen har hun hatt førsteamanuensis Tonje Vold. Jan Grue, post-doc-stipendiat fra Universitetet i Oslo, er også en sentral bidragsyter.

Hovedfunnene i rapporten - Stort felt - liten dekning - som offentliggjøres på et bredt anlagt seminar i dag, torsdag 9. januar, er nedslående for gruppen. Mediedekningen er redusert og forskerne bak rapporten mener resultatene tyder på marginalisering av store menneskegrupper.

Videre viser rapporten at det er små muligheter for mennesker med nedsatt funksjonevne å få jobb i pressen og at journalistikkutdanningen rekrutterer få i samme gruppe.

Overrasket over nedgangen

Professor Elisabeth Eide (bildet under) sier at hun er overrasker over den såpass store nedgangen i antall oppslag rapporten avdekker, spesielt de siste 10 årene.

Hun legger til at nedgangen i stor grad skyldes nedgang i mediedekning i riksmediene.

— I regional- og lokalavisene ser vi ikke samme reduksjon i dekningen som vi ser i riksavisene. Dette kan skyldes at man i enkelte riksaviser har mistet spesialister og journalister med spesiell interesse for dette feltet, sier Eide.

Det er åtte aviser som er med i undersøkelsen i rapporten.

1993 var året da HVPU-reformen ble innført, og i rapporten antar man at dette kan ha gitt en noe større dekning i årene rett etterpå. 

— Men etter dette har vi eksempelvis hatt det europeiske året for funksjonshemming i 2003, uten at dette får den store effekten målt i medieoppslag, nevner Eide.

Bak rapporten ligger en antakelse om at funksjonshemmedes situasjon er lite i medienes søkelys. Antakelsen er et stykke på vei bekreftet i den kvantitative delen av undersøkelsen, mens andre deler peker på behovet for debatt om medienes vinklinger og prioriteringer, og om utdanning og rekruttering til journalistprofesjonen.

Rapporten kommer i en tid der realityserien «Ingen grenser» har skapt debatt om hvordan mediene dekker denne gruppen, og i etterkant av at Norge i fjor sommer ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Økt kunnskap

— Med denne rapporten har vi fått økt kunnskap om mediepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier fungerende avdelingsdirektør ved Bufdir Anna Bjørshol, i en pressemelding.

— Rapporten bringer mye nytt, men den bekrefter også en del tidligere funn og antagelser hos folk som jobber med feltet, utdyper Bjørshol.

Hun legger til at det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne ikke bare fremstilles som «offer» eller «helt», og at mediene unngår å anvende nedverdigende ord og uttrykk i pressen og artikler.

— Det er også viktig at personer med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i medieverdenen slik at eventuelle myter om hva personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre viskes ut. Det er stort sett bedre å ha fokus på hva personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre enn motsatt, sier Bjørshol.

Konsekvenser av redusert mediedekning

— Når mediene skriver mindre om dette feltet, hva er da konsekvensene?

— Vi snakker her om en gruppe mennesker på flere hundretusen med forskjellige behov overfor eksempelvis velferdsstaten, sier Eide.

— Når vi ser en underdekning av gruppen, samtidig som velferdsstaten kommer under press, kan underdekningen i ytterste konsekvens føre til at rettigheter blir redusert og livsvilkår blir forverret, sier hun og legger til:

— Tendensen vi har sett til nedgang i dekningen i tjueårsperioden, er urovekkende. Mediene bidrar sterkt til å sette dagsorden, og gjennom det i alle fall tidvis til å rokke ved politiske beslutninger som har med rettigheter, med omsorg og respekt å gjøre. Når saker fra feltet som omhandler funksjonshemmede i liten grad blir løftet fram i mediene, kan det i verste fall få konsekvenser for levekårene for store grupper mennesker.

Organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne har lenge hevdet at de blir nedprioritert i pressen sammenlignet med andre minoritetsgrupper, eksempelvis homofile og lesbiske eller mennesker med annen etnisk bakgrunn.

Rapporten viser eksempelvis fram at mens homoparaden alltid blir godt dekket i mediene får ikke Stolthetsparaden for mennesker med nedsatt funksjonevne samme oppmerksomhet.

Forskningssamarbeid

Eide understreker at rapporten er et resultat av et stort forskningssamarbeid der hun hele veien har jobbet tett sammen med Tonje Vold fra HiOA og Jan Grue fra Universitetet i Oslo (UiO).

— I tillegg har vi vært så heldige at vi også har hatt med oss to masterstudenter og to bachelorstudenter som har gjort mye av det undersøkende arbeidet i rapporten. Studentenes innsats er en stor styrke for rapporten, og jeg er veldig glad for at vi har klart å fenge interessen hos egne studenter, understreker Eide.

Få i mediene med nedsatt funksjonsevne

Et av temaene som blir belyst i rapporten er medienes egen vilje og evne til å rekruttere mennesker med nedsatt funksjonsevne.

— Det vil være en åpenbar styrke for redaksjonene hvis de selv hadde mennesker i sine rekker som kjente problematikken fra egne erfaringer. Det vil ikke bare bidra til å løfte fram saker men også til en bedre forståelse.

Men tallene på dette feltet er nedslående. Journalistutdanningene rekrutterer svært få med nedsatt funksjonsevne, og du finner få i pressen med samme erfaringsbakgrunn.

— NRK har jo hatt dette «Flere»-prosjektet sitt rettet mot mennesker med annen etnisk bakgrunn. Jeg skulle gjerne sett at både NRK og andre medier satte samme fokus på den gruppen vi her snakker om, sier Eide, og hun etterlyser et bedre samarbeid mellom mediebedriftene og utdanningene.

— At vi ser så få studenter skyldes jo også at jobbmulighetene etter endt utdanning synes såpass liten. Her har alle involverte en jobb å gjøre, understreker Eide.

Endret dekning

Rapporten avdekker også at avisenes dekning av mennesker med nedsatt funksjonsevne har endret seg. Hvis man ser på dekningen er andelen av nyhetssaker på temaet blitt redusert fra 54 til 36 prosent, mens andelen kommentarer og leserinnlegg har økt.

— Selv om det ligger et visst redaksjonelt arbeid i også å redigere leserinnlegg, viser dette med all mulig tydelighet at stoffområdet blir prioritert lavere i redaksjonene i dag enn for 20 år siden.

Eide er likevel raskt ute med å understreke at de også har sett mange bra saker på området, særlig innen reportasjesjangeren, og hun trekker eksempelvis fram at en ser mye mindre av nedsettende språkbruk på denne gruppen enn det man gjorde tidligere.