politistudentene
Fullfører utdanning i full fart som ingen andre
Politistudentene er ikke som alle andre studenter. Langt flere fullfører sin utdanning på normert tid.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På universiteter og høgskoler, private som statlige, ligger andelen som fullfører på normert tid i snitt på ca 50 prosent.
Tallet for Politihøgskolen og deres bachelorstudenter ligger skyhøyt over, nemlig på over 85 prosent.
I 2019 fullførte 85 prosent av de 715 studentene som starta høsten 2016 på normert tid. I 2020 var prosentandelen økt til 86,85 prosent. I 2017 startet det 730 studenter på bachelorutdanningen på Politihøgskolen.
Det viser tall i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD).
Tall fra Politihøgskolen viser også at svært få studenter faller fra utdanningen totalt sett, og at frafallstallet ligger bare på 2-3 prosent. Frafallstallene for andre utdanninger ligger langt høyere, men her er det stor variasjon, og endel usikkkerhet på tallene.
Master mer «normale» tall
Politihøgskolen opplyser også at når det gjelder master i etterforsking var gjennomføringstallene i 2020 50 prosent prosent på normert tid.
Når det gjelder master i politivitenskap var gjennomføringstallene i 2019 (opptak 2015, bare opptak 2.hvert år) også 50 prosent. Politihøgskolen har ingen egen doktorgradsutdanning.
Mastertallene til politihøgskolen ligner dermed mer på tallene for andre institusjoner, der snittet for de statlige institusjonene for fullføring på normert tid på master er hos de private fullførte 65,27 prosent på normert tid, hos de statlige var prosentandelen 49,62.
— Høy motivasjon, godt miljø og relevans
Kariann Høvde er tredje års student i Oslo og studentrådsleder ved Politihøgskolen.
— Hvorfor er politistudentene så flinke til å fullføre som de skal?
— Det er jo et profesjonsstudium og en målrettet utdanning. For min egen del kan jeg legge til at det ligger god motivasjon i det at jeg vet hva jegs kal bli og hva jeg jobber mot, sier Høvde, og legger til:
— Vi har også veldig spennende og variert undervisning, og den føles åpenbart relevant i forhold det vi skal bruke utdanningen til.
Høvde legger til at det er ganske hardt å komme inn på politihøgskolen og mange tar opp fag og trener mye for å komme inn og klare opptakskravene.
— Jeg tenker vi da vet å verdsette plassen vår og motivasjonen er høy for å gjennomføre.
Høvde mener også at et godt studiemiljø, oppdeling i mindre grupper og klasser samt engasjerte lærere og forelesere også påvirke gjennomføringen til studentene.
— Vi studerer jo også sammen med våre fremtidige kolleger og det gir nok ekstra motivasjon for å bidra til et godt miljø, hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode, mener Høvde.
Mindre fornøyd med koronaundervisning
År etter år har politistudentene utmerket seg som landets mest fornøyde studenter.
De havnet også i år høyt oppe på listen på årets Studiebarometer som ble presentert i starten av februar, og på en skala fra 1-5 der 5 er best ble snittskåret for utdanningen 4,5, på en 6. plass totalt sett av alle statlige og private høgskoler og universiteter, nest best av de statlige, bare slått av Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (ADO).
Men Politihøgskolen utmerket seg også på årets Studiebarometeret med å ha de studentene som var minst fornøyd med koronaundervisningen.
Kjapt oppsummert:
- 93 prosent av studentene ved Politihøgskolen mener det faglige utbyttet fra 12. mars og ut studieåret var «dårligere» eller «mye dårligere» enn før 12. mars.
- Det klare flertallet av studentene ved Politihøgskolen er uenige i at underviserne lagde gode opplegg for nettbasert undervisning og scorer også undervisernes evne til å engasjere lavt. De mener også de fikk lite informasjon om hvordan undervisningen skulle foregå.
- 95 prosent savner det sosiale studiemiljøet.