Full støtte til at høgskolen skal bli universitet

Så stor er enigheten om å bli universitet at et styremedlem foreslo å invitere inn eksterne som kan være djevelens advokater og stille utfordrende spørsmål. 

Styret ved Høgskolen i Molde vedtok onsdag enstemmig at høgskolen skal starte arbeidet med å bli et universitet. 

— Det kritiske kan være antallet uteksaminerte doktorgradsstudenter, sa rektor Elin Mordal i sin orientering til styret om hva som må til for at høgskolen kan bli universitet. 

Skal høgskolen få godkjent en søknad om slik status, må flere krav være innført. Dette gjelder blant annet at høgskolen må uteksaminere fem doktorgradskandidater i gjennomsnitt per år over en treårsperiode. Høgskolen ligger og dupper over og under, men i 2024 gjaldt det bare tre slike kandidater. 

— For oss er det et lavt tall, men mye tyder på at vi i 2025 skal være godt over fem uteksaminerte, sa Mordal. 

Høgskolen i Molde

Ber om klarsignal for å begynne å jobbe med universitets­­­søknad

— Det skjer noe nå

Høgskolen har allerede fått råd om å sammenlikne seg med det yngste universitetet, som er Universitetet i Innlandet. De har fått lest deres rapporter og tilbakemeldinger. Mordal trakk ellers fram at de over tid har hatt et stabilt doktorgradsprogram og at et annet er godt etablert. Det gjør at høgskolen er innenfor når kravene til antall er lempet på i ny forskrift. 

— Det er et godt fortrinn. 

Rektoren stilte følgende åpne spørsmål før styremedlemmene kom til orde:

— Er det å være et lite universitet bedre enn å være en liten høgskole? Det kan vi diskutere. Men universitetsbegrepet er i endring. Det skjer noe i dette landskapet nå. Det å være små, trenger ikke å bety noe for kvaliteten. 

Ansattrepresentant Harald Martin Hjelle trakk fram den store enigheten som råder da han tok ordet og refererte til et allmøte for ansatte i forrige uke om temaet. Selv støtter han at en søknad blir sendt av gårde. 

— Mitt hovedinntrykk er at de ansatte er veldig positive til å få sendt en slik søknad. Når vi etterlyste motforestillinger i møtet, kom det ikke mange, men det har vært bekymring for hva som skjer hvis vi får et nei til å bli universitet. Kan vi da få trøbbel med status som vitenskapelig høgskole da? 

Hjelle svarte selv på spørsmålet og mente at dette ikke er realistisk. Oppfyller ikke høgskolen kravene, ville de uansett mistet tittelen. 

akkreditering

Her vil næringslivet at høgskolen blir universitet

— Djevelens advokater

Medlemmer var nysgjerrige på å vite hva skjer ved de andre høgskolene. Hvis høgskolen er lunken og andre som mer frampå, ville det vært stusslig, ble det sagt. 

Ansattrepresentant Idun Krøvel Seliussen etterlyste større grad av motargumenter. 

— Er vi trygge på at vi har ressurser til å sette i gang denne prosessen. Det er ei bekymring fra administrativt ståsted. Det er et blandet syn derfra, men også positivt. 

Hjelle foreslo deretter å få hyret inn et par eksterne personer til kommende strategisamling for å utfordre og få en debatt. 

— De kan være djevelens advokater. 

Prorektor Svein Bråthen tillot seg å bruke store ord på høgskolens vegne.

— Det ligger litt i ryggmargen på denne institusjonen å hive seg litt frampå selv om ikke alt er klart på forhånd. Da vi søkte om å bli høgskole, var det få som trodde at dette ville gå. Det tok litt tid, men det gikk. Vi må ta være på denne stå på-viljen. Vi må gjerne få motforestillinger i prosessen, men det er viktig at vi ikke går oss bort for tidlig i alle innvendingene. 

Prorektoren viste til ei innvending som kom fram på allmøtet:

— Det var at vi for alt i verden ikke må bli et universitet som er et miniutgave av NTNU eller Universitetet i Oslo. Vi må ha en tydelig profil. Vi har en jobb å gjøre med å utvikle denne, men jeg tror det blir veldig viktig for oss at vi skal ha en sunn strategisk avstand til de store universitetene. De er annerledes enn oss og det skal de være.