Full nedstenging – tåler vi konsekvensene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Siden pandemien for alvor brøt ut i mars har mange unge voksne, herunder studenter, flyttet til nye byer og tettsteder på grunn av jobb eller studiestart. Som ung voksen i ny kommune på nytt sted, har man naturligvis sterke behov for å sosialisere seg. I en normal tid er tilbudene mange, og de fleste av oss vil finne en arena som er både trygg og god for den enkelte. Slik er det ikke i år. I år setter en pandemi stopper for dette, og det krever mye av oss alle.

I mars var det helt rett å stenge ned den organiserte idretten. På den tiden hadde vi ikke rutinene for hindring av smittespredning og smittesporing som var nødvendig for å kunne opprettholde aktiviteten på en forsvarlig måte. Dagens situasjon er ikke helt den samme. Norsk idrett har nå utarbeidet svært gode smittevernsrutiner som sikrer trygge rammer for trening, i tillegg til at det er utviklet gode rutiner og systemer knyttet til en eventuell smittesporing.

Les også

Strammer inn i Bergen og Oslo, her er de nye tiltakene

Slik hverdagen ser ut i dag, er det viktigere enn noen gang at breddeidretten holdes åpen – ikke bare for barn og ungdom, men også for unge voksne. Norsk idrett er en sosial arena for å fremme tilhørighet og aktiv utfoldelse, noe som de unge voksne og studenter så sårt trenger i disse dager da alle andre arenaer er tatt fra dem. Vi står midt i en tid hvor store deler av vårt fokus og vår søken handler om felleskap, helse og trygghet. Det er mange «tapere» i denne koronapandemien, men av de gruppene som kanskje har blitt «truffet» av flest tiltak, er unge voksne og studenter. Avlyst russetid, reduserte og avlyste fadderuker, digital undervisning og forbud mot breddeidrett for de over 20 år for å nevne noe. Det har vært lite å glede seg over.

Allerede før covid-19 var studentene blant de gruppene med høyest score på ensomhet og forringet livskvalitet. Tallene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2018 viste at hver fjerde student sliter psykisk og at nær en av tre studenter er ensomme. En fersk undersøkelse gjort av Røde Kors viser nå at unge føler seg enda mer ensomme under pandemien. At 45 prosent av unge voksne mellom 16 og 24 føler seg mer ensomme under pandemien synes jeg personlig er veldig trist, og det gjør meg bekymret.

Når sosiale arenaer som den organiserte idretten nå igjen blir «tatt bort» fra de unge voksne, vil behovet for å se etter andre arenaer for sosial utfoldelse melde seg. Ved å holde idretten åpen, vil vi kunne få en dobbelteffekt. Vi vil kunne trekke folk bort fra private arrangementer innendørs hvor en stor del av smitten oppstår i dag, som også er en arena som fører til de største problemene hva gjelder smittesporing, samtidig som vi kan opprettholde et tilbud som fremmer de unge voksnes fysiske og psykiske helse. Å ikke prioritere unge menneskers behov vil på sikt kunne gi alvorlige konsekvenser både for samfunnet, men kanskje aller verst for den enkelte, og det gjør oss i idrettsorganisasjonen for studenter bekymret.

Min enkle oppfordring til Bergen, så vel som de andre kommunene i det ganske land, er å holde breddeidretten for unge voksne åpen så langt det lar seg gjøre. Gi unge voksne et sted å utfolde seg på i trygge rammer innenfor gjeldende retningslinjer for smittevern. En vil heller hindre et benbrudd enn å måtte helbrede det, slik burde det også være for den mentale helsen.