Debatt ● Ni fulbright alumni
Fulbrightprogrammet fyller 75 år
Vi som har vært så heldige å få reise ut og oppleve en annen kultur som Fulbrightere kan skrive under på dette; vi har erfart hvor skjøre og banale fordommer, forutinntattheter, og retthaverske overbevisninger blir i møte med «den andre»
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fulbrightprogrammet| 1.august 2021 var det 75 år siden USAs president Harry Truman, med opphavsmann Senator J. William Fulbright og viseutenriksminister William Benton ved sin side, signerte lovforslaget som etablerte Fulbrightprogrammet, stipendordningen som i årenes løp har støttet utveksling av nærmere 400,000 studenter, forskere, akademikere, pedagoger og kunstnere mellom USA og 160 andre land.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Norge sluttet seg til ordningen allerede i 1949, da utenriksminister Halvard Lange og USAs chargé d'affaires i Norge, Henry Villard, signerte en norsk-amerikansk Fulbrightavtale i Oslo, med kirke- og undervisningsminister Lars Moen og Margaret Hicks Williams fra det amerikanske utenriksdepartementet som tilskuere. Siden den gang har ca. 4000 norske Fulbrightstipendiater mottatt støtte til forsknings- eller studieopphold i USA, og 1600 amerikanere har gjestet høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge.
De norske statsrådene Lange og Moen hadde store men ulike forventninger til ordningen; utenriksministeren så for seg hvordan utveksling og vitenskapsdiplomati kunne gjøre det gode forholdet mellom landene enda bedre, og dermed også styrke lille Norges muligheter for å vinne frem med nasjonale interesser. Moen gledet seg nok over at enda flere norske studenter og forskere nå ville få tilgang til verdens beste universiteter og forskningsmiljøer i USA, at flere amerikanske forskere og studenter ville ta med seg kunnskap og erfaring til Norge, og at internasjonaliseringen på sikt ville bidra til å heve nivået på forskning og utdanning i begge land.
Vi og mange med oss deler Fulbrights store visjon for programmet - «to turn nations into people» - og hans overbevisning om at medmenneskelighet og empati ikke kan være et nasjonalt anliggende, men må begynne hos den enkelte
At Fulbrightprogrammet har svart til både Langes og Moens forventninger er hevet over tvil, både i norsk sammenheng og globalt; blant alumni finner vi en lang rekke fremragende norske akademikere, forskere, kunstnere og embetsfolk, og det sier også sitt om programmets prestisje at 40 statsledere, og 60 Nobelprisvinnere fra 14 land, er tidligere Fulbrightstipendiater.
I dette jubileumsåret vil det helt sikkert bli skrevet mye om Fulbrightprogrammets medgang, både utenrikspolitisk og kunnskapspolitisk, men knappe to uker etter 10 års-markeringen for uhyrligheten på Utøya velger vi å sikte inn på en annen dimensjon.
Fulbrights håp var at programmet som fikk hans navn kunne bidra til en sårt trengt anstendighet og medmenneskelighet, og bekjempe den type fremmedfrykt, hat, trakassering, og rasisme som vi i dag utsettes for i kommentarfeltene, for ikke å nevne det politiske munnhuggeriet om offerroller og «22. juli-kort».
Vi og mange med oss deler Fulbrights store visjon for programmet - «to turn nations into people» - og hans overbevisning om at medmenneskelighet og empati ikke kan være et nasjonalt anliggende, men må begynne hos den enkelte. I en tale til Council on International Educational Exchange i 1983 uttrykte han det slik:
«Menneskets anlegg for anstendig oppførsel synes å stå i et direkte forhold til opplevelsen av andre som individer med menneskelig følelser og motiver, mens anlegget for barbari er betinget av å oppfatte den andre som en abstrakt størrelse, dvs. som legemliggjøringen av en ondsinnet ideologi eller hensikt.»
Vi som har vært så heldige å få reise ut og oppleve en annen kultur som Fulbrightere kan skrive under på dette; vi har erfart hvor skjøre og banale fordommer, forutinntattheter, og retthaverske overbevisninger blir i møte med «den andre». Å reise til et annet land som student eller forsker er et privilegium som ikke alle er forunt, men med Utøya i frisk minne, og med demokratiske verdier på vikende front i flere land, finner vi det betimelig er å trekke frem og minne om nettopp denne enkle sivilasjonsbyggende erkjennelse ved Fulbrightprogrammet; at anstendighet og medmenneskelighet begynner hos den enkelte.
Innlegget er signert av:
- Andreas Føllesdal, Fulbright alumni og styreleder, U.S. Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange
- Maren Falch Lindberg, styreleder, Fulbright Alumni Association of Norway (FAAN)
- Sudan Prasad Neupane, styremedlem, FAAN
- Kjersti Misje Østbakken, styremedlem, FAAN
- Stine Harstad, styremedlem, FAAN
- Feroz Mehmood Shah, styremedlem, FAAN
- Nathalie Holme, styremedlem, FAAN
- Bernt Hagtvet, Fulbright alumni
- Petter Næss, daglig leder, U.S. Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange
