Debatt ● Ni fulbright alumni

Fulbrightprogrammet fyller 75 år

Vi som har vært så heldige å få reise ut og oppleve en annen kultur som Fulbrightere kan skrive under på dette; vi har erfart hvor skjøre og banale fordommer, forutinntattheter, og retthaverske overbevisninger blir i møte med «den andre»

Opphavsmannen bak Fulbrightprogrammet, senator J. William Fulbright.
Ni Fulbright alumni
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fulbrightprogrammet| 1.august 2021 var det 75 år siden USAs president Harry Truman, med opphavsmann Senator J. William Fulbright og viseutenriksminister William Benton ved sin side, signerte lovforslaget som etablerte Fulbrightprogrammet, stipendordningen som i årenes løp har støttet utveksling av nærmere 400,000 studenter, forskere, akademikere, pedagoger og kunstnere mellom USA og 160 andre land.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Norge sluttet seg til ordningen allerede i 1949, da utenriksminister Halvard Lange og USAs chargé d'affaires i Norge, Henry Villard, signerte en norsk-amerikansk Fulbrightavtale i Oslo, med kirke- og undervisningsminister Lars Moen og Margaret Hicks Williams fra det amerikanske utenriksdepartementet som tilskuere. Siden den gang har ca. 4000 norske Fulbrightstipendiater mottatt støtte til forsknings- eller studieopphold i USA, og 1600 amerikanere har gjestet høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge.

De norske statsrådene Lange og Moen hadde store men ulike forventninger til ordningen; utenriksministeren så for seg hvordan utveksling og vitenskapsdiplomati kunne gjøre det gode forholdet mellom landene enda bedre, og dermed også styrke lille Norges muligheter for å vinne frem med nasjonale interesser. Moen gledet seg nok over at enda flere norske studenter og forskere nå ville få tilgang til verdens beste universiteter og forskningsmiljøer i USA, at flere amerikanske forskere og studenter ville ta med seg kunnskap og erfaring til Norge, og at internasjonaliseringen på sikt ville bidra til å heve nivået på forskning og utdanning i begge land.

Vi og mange med oss deler Fulbrights store visjon for programmet - «to turn nations into people» - og hans overbevisning om at medmenneskelighet og empati ikke kan være et nasjonalt anliggende, men må begynne hos den enkelte

At Fulbrightprogrammet har svart til både Langes og Moens forventninger er hevet over tvil, både i norsk sammenheng og globalt; blant alumni finner vi en lang rekke fremragende norske akademikere, forskere, kunstnere og embetsfolk, og det sier også sitt om programmets prestisje at 40 statsledere, og 60 Nobelprisvinnere fra 14 land, er tidligere Fulbrightstipendiater.

I dette jubileumsåret vil det helt sikkert bli skrevet mye om Fulbrightprogrammets medgang, både utenrikspolitisk og kunnskapspolitisk, men knappe to uker etter 10 års-markeringen for uhyrligheten på Utøya velger vi å sikte inn på en annen dimensjon.

Fulbrights håp var at programmet som fikk hans navn kunne bidra til en sårt trengt anstendighet og medmenneskelighet, og bekjempe den type fremmedfrykt, hat, trakassering, og rasisme som vi i dag utsettes for i kommentarfeltene, for ikke å nevne det politiske munnhuggeriet om offerroller og «22. juli-kort».

Vi og mange med oss deler Fulbrights store visjon for programmet - «to turn nations into people» - og hans overbevisning om at medmenneskelighet og empati ikke kan være et nasjonalt anliggende, men må begynne hos den enkelte. I en tale til Council on International Educational Exchange i 1983 uttrykte han det slik:

«Menneskets anlegg for anstendig oppførsel synes å stå i et direkte forhold til opplevelsen av andre som individer med menneskelig følelser og motiver, mens anlegget for barbari er betinget av å oppfatte den andre som en abstrakt størrelse, dvs. som legemliggjøringen av en ondsinnet ideologi eller hensikt.»

Vi som har vært så heldige å få reise ut og oppleve en annen kultur som Fulbrightere kan skrive under på dette; vi har erfart hvor skjøre og banale fordommer, forutinntattheter, og retthaverske overbevisninger blir i møte med «den andre». Å reise til et annet land som student eller forsker er et privilegium som ikke alle er forunt, men med Utøya i frisk minne, og med demokratiske verdier på vikende front i flere land, finner vi det betimelig er å trekke frem og minne om nettopp denne enkle sivilasjonsbyggende erkjennelse ved Fulbrightprogrammet; at anstendighet og medmenneskelighet begynner hos den enkelte.

Innlegget er signert av:

  • Andreas Føllesdal, Fulbright alumni og styreleder, U.S. Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange
  • Maren Falch Lindberg, styreleder, Fulbright Alumni Association of Norway (FAAN)
  • Sudan Prasad Neupane, styremedlem, FAAN
  • Kjersti Misje Østbakken, styremedlem, FAAN
  • Stine Harstad, styremedlem, FAAN
  • Feroz Mehmood Shah, styremedlem, FAAN
  • Nathalie Holme, styremedlem, FAAN
  • Bernt Hagtvet, Fulbright alumni
  • Petter Næss, daglig leder, U.S. Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange

sudan prasad neupane nathalie holme meninger maren falch lindberg kjersti misje østbakken jubileum fulbright feroz mehmood shah debatt bernt hagtvet andreas føllesdal petter næss alumni stine harstad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS