Fryser logopedi-opptak, men vil ikke legge ned

Det vil ikke bli tatt opp nye studenter på logopedi ved UiT neste høst og forutsetningene for å videreføre studiet etter dette skal utredes bredt. Det vedtok styret ved UiT Norges arktiske universitet onsdag formiddag.

— Jeg ser for meg at om et års tid kan vi ha en ny mulig utdanning klar, sa rektor Dag Rune Olsen på styremøtet.

Universitetsstyret gikk dermed mot fakultetsstyret, som for en måneds tid siden anbefalte å legge ned studiet på grunn av manglende ressurser og for lite fagmiljø på utdanningen.

nedleggingstruet

Fortvilelse over forslag om å legge ned logopediutdanning

Skal utredes bedre

Logopediutdanningen er et masterprogram som kan bygge på flere ulike bachelorprogrammer, blant annet spesialpedagogikk. UiT er en av fem i landet som tilbyr denne utdanningen.

Utredningen som UiT-styret vedtok skal omfatte konsekvensene av en mulig autorisasjonsordning for logopeder, landsdelens behov for denne kompetansen, størrelse og kompetansen i fagmiljøet og hvilket fakultet logopediutdanningen bør høre inn under.

I dag hører utdanningen inn under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) som har en presset økonomi, men det ble stilt spørsmål i styret om det heller kunne organiseres inn under Fakultet for helsevitenskap.

nedleggingstruet

Vil fryse opptak på logopedutdanning

Trusselen om nedlegging har skapt stort engasjement, og styreleder Marianne Johnsen kunne fortelle om svært mange henvendelser til henne og til styret. Mange har fryktet at et vedtak om frys i opptaket kun ville være en skjult nedlegging av studiet.

— Det er det ikke. Vi realitetsbehandler denne saken, forsikret styrelederen.

Mistet stemmen etter kreftoperasjoner

Styremedlem Aili Keskitalo fortalte en personlig historie for å understreke behovet for logopeder i landsdelen.

— Jeg er kreftoperert og etter to operasjoner mistet jeg stemmen. Jeg kunne bare hviske og det var en permanent skade. Jeg var hos logoped i to omganger og jeg hadde sannsynligvis vært ufør i dag hvis det ikke hadde vært for hjelp fra logoped, fortalte hun.

Selv måtte hun reise fra Kautokeino til Tromsø hver gang hun skulle til logoped.

— Jeg er bekymret hvis vi som kunnskapsleverandør for landsdelen ikke skal kunne produsere denne kompetansen, sa Keskitalo, som selv har vært politiker og sametingspresident i tre perioder.

Hun påpekte også at situasjonen for samisktalende er enda mer presserende og mangelen på logopeder enda mye større enn for befolkningen i landsdelen ellers.

Ble minnet om samfunnsoppdraget

Historien til Keskitalo gjorde inntrykk på styret.

— Det minner oss om samfunnsoppdraget vårt, sa styremedlem Rikke G. Gjærum.

— Vi anerkjenner behovet for denne kompetansen. Den er viktig for landsdelen vår, påpekte prorektor Kathrine Tveiterås.

— Dette er ikke en skjult nedleggelse, men vi ønsker å gå en runde til, sa hun.

Flere i styret var bekymret for tiden det vil ta å å avklart om det blir en autorisasjonsordning og hva det vil bety for utdanningen.

— Mye av forarbeidet er allerede gjort, og ordningen trenger ikke å være ferdigstilt før vi kan sette i gang, så lenge vi får noen føringer for hva som vil komme av endringer, sa hun.

Jobbes med autorisasjon

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i juni 2021 forslag om autorisasjon av flere profesjoner på høring, herunder logopeder.

Basert på høringen leverte regjeringen i høst en proposisjon til Stortinget hvor de foreslår krav til autorisasjon for naprapater, osteopater, og paramedisin, men ikke for logopeder.

Begrunnelsen for at logopedi foreløpig er holdt utenfor er at departementet mener det er for stor variasjon i opptaksgrunnlag og faglig innhold i de eksisterende utdanningstilbudene innen logopedi. Derfor vil det bli en bredere prosess knyttet til faglige krav, innretning og lengde på utdanningen, og tittel før det gis autorisasjon til logopeder, går det fram av sakspapirene til styremøtet ved UiT.