Fortvilelse over forslag om å legge ned logopediutdanning

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet (HSL-fakultetet) skal onsdag bestemme om de vil gå inn for å legge ned logopediutdanningen ved universitetet.

Begrunnelsen er først og fremst manglende finansiering av masterstudiet. Dekan Sonni Olsen skriver i sakspapirene til fakultetsstyret at hun ikke ser noen annen mulighet en å tilråde nedlegging av mastergradsstudiet i logopedi.

Hun viser til at det er gjort flere forsøk på kreative løsninger, blant annet gjennom sambruk av emner og ved samarbeid internt og med fagmiljøer både utenfor det aktuelle instituttet på UiT og eksternt.

— Det viser seg likevel at det innenfor den økonomiske rammen ikke er mulig å tilby et kvalitetsmessig tilfredsstillende studietilbud, konkluderer hun og anbefaler nedlegging.

Det er universitetsstyret ved UiT som skal ta den endelige beslutningen.

«Galimatias å legge ned»

Fagansvarlig for logopedi, førsteamanuensis Signhild Skogdal, er fortvilet og mener at saksframlegget til fakultetsstyret viser at fakultetsledelsen ikke har forstått fagmiljøet. Hun mener at det er fullt mulig å fortsette masterstudiet med dagens fagmiljø, selv om det hadde vært ønskelig med flere ansatte. Hun viser også til gode søkertall og fornøyde studenter. Ved siste opptak var det 80 søkere til 15-20 plasser.

— Det er helt galimatias å legge ned denne utdanningen, sier hun.

I en brev til fakultetsstyret skriver Skogdal og professorene Trude Nergård Nilsen og Kristin Bentzen at påstanden om manglende kvalitetsmessig tilfredsstillende studietilbud er vanskelig å forstå.

— Nokuts undersøkelse om studenttilfredshet i 2018 viste at logopedstudentene var de mest fornøyde av alle studenter ved UiT, og de skåret klart best innen de fem logopedutdanningene i Norge. Karaktersnittet på avlagte eksamener er høyt, skriver de.

De viser også til at to av de nyutdannede logopedene starter på ph.d., en i september år og en fra januar. Alle studentene som gikk ut i år har dessuten fått jobb.

De skriver også at ved å utnytte og organisere fagmiljøet som finnes ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, har de et bærekraftig fagmiljø for å drive masterprogrammet i logopedi.

nedlegging

Sterke protester mot kutt av humaniora-studier i Tromsø

Ren økonomisk vurdering

Prodekan Lars Aage Rotvold ved HSL-fakultetet sier til Khrono at de ikke ser noen annen løsning enn å legge ned masterstudiet i logopedi.

— Det er en trist sak at vi ser oss nødt til å foreslå nedlegging. Det er dyktige fagfolk som er inne og har vært inne i programmet, men det krever mer ressurser for å ha et fagmiljø på masternivå som er robust og bærekraftig på sikt. Vi har rett og slett ikke finansiering som gjør at vi kan drive dette videre, sier han.

Han legger til at ikke bare instituttet (Institutt for lærerutdanning og pedagogikk), men hele fakultetet er i en presset økonomisk situasjon, slik at det heller ikke er midler å omdisponere.

— Fagmiljøet på masterprogrammet viser jo blant annet til et stort behov for logopeder i Nord-Norge. Er det med i vurderingen?

— Det ligger ikke i denne saken og jeg kan verken være enig eller uenig i det. Dette er en ren økonomisk vurdering, sier Rotvold.

Masterprogrammet i logopedi har vært nedleggingstruet flere ganger. Instituttstyret har foreslått å legge det ned, og fakultetsstyret har hatt saken oppe flere ganger. Sist gang var i fjor høst, da det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede utrede grunnlaget for videreføring av programmet. Gruppen anbefalte blant annet tilførsel av mer ressurser som kunne bidra til utvikling av fagmiljøet.

Lange ventelister

At behovet for logopeder i Nord-Norge er stort, underskriver Fredbjørg Nicolaysen på. Hun er logoped i Alta og har lang venteliste.

— Det er et skrikende behov for logopeder. Folk kommer til meg både fra Finnmark og utenfor. Jeg er 76 år og skulle gjerne ha sluttet, men jeg har ikke samvittighet til det, sier hun.

Hun forteller at til henne kommer blant annet slagrammede, kreftrammede, pasienter med Parkinson og med MS fra et stort område.

— Vi trenger sårt flere logopeder og det er forstemmende at UiT vil legge ned utdanningen. Det er en kjempekrevende situasjon, sier hun.

Afasiforeningens logopedundersøkelse fra 2019 viser for eksempel at 63 prosent av kommunene i Norge som svarte på undersøkelsen oppgir at de mangler logoped for voksne.

To samisktalende logopeder i Norge

I brevet til fakultetsstyret påpekes det at UiT har et spesielt ansvar for også å sørge for logopedhjelp til samiske barn og voksne. Ifølge en masteroppgave i logopedi fra UiT fra 2021 er det kun to samisktalende logopeder i hele Norge.

— Så logopedhjelp til den samiske befolkningen er så godt som fraværende. UiT har et samfunnsansvar for å imøtekomme disse behovene. Det er også kjent at det er stor mangel på logopeder i distriktene. Mange må reise over store avstander for å få logopedisk behandling, påpeker de tre som har undertegnet brevet.

Logopediutdanningen er en master som kan bygge på flere ulike bachelorprogrammer, blant annet bachelor i spesialpedagogikk.

Per i dag tilbys master i logopedi ved Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, i tillegg til UiT. Hvis UiT legger ned utdanningen er dermed Nord universitet i Bodø nærmeste sted med et slikt tilbud.