Vil fryse opptak på logopedutdanning

Logopedutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet har hengt i en tynn tråd etter at fakultetsstyret i slutten av oktober gikk inn for å legge den ned.

Begrunnelsen fakultetstyret oppgir for å legge ned utdanningen er mangel på ressurser og at dagens fagmiljø ikke oppfyller studietilsynsforskriftens krav til størrelse og kompetanse.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier at han følger med på hva UiT gjør med utdanningen.

— Det er viktig å sikre denne viktige kompetansen også i de nordligste fylkene, og jeg vil derfor følge saken fremover, svarer han på et skriftlig spørsmål i Stortinget om nedleggingsforslaget.

Anbefaler frys

Neste uke skal universitetsstyret ta den endelige beslutningen. I motsetning til fakultetsstyret ber ikke rektor Dag Rune Olsen styret om å legge ned logopedutdanningen nå, men han anbefaler å fryse opptaket for studieåret 2022/23.

Videre vil han ha en utredning om hva en kommende autorisasjon for logopeder vil kreve av sammensetning og ressursbruk på utdanningen.

Rektor Olsen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i juni i år sendte et forslag om autorisasjon av for flere typer profesjoner på høring, herunder logopeder, men regjeringen går ikke inn for autorisasjon for logopeder nå. Årsaken er et utdanningene er ulike i dag og at departementet mener det trengs en mer omfattende prosess.

Olsen mener, ifølge saksframlegget, at denne prosessen må avventes og at opptaket derfor bør fryses, blant annet fordi det sannsynligvis vil måtte skje endringer i oppbygningen av programmet. Så vil han komme tilbake med en ny sak til universitetsstyret om logopedistudiets framtid.

nedleggingstruet

Fortvilelse over forslag om å legge ned logopediutdanning

«Useriøst å trekke autorisasjon opp av hatten»

Faglig ansvarlig for logopedi ved UiT, førsteamanuensis Signhild Skogdal, synes det er bra at universitetsstyret ikke blir anbefalt å legge ned masterprogrammet, men hun er svært kritisk til saksbehandlingen og at spørsmålet om autorisasjon trekkes opp av hatten nå.

— Hvis de hadde undersøkt litt på forhånd, ville de visst at det har vært jobbet med en autorisasjonsordning lenge. Det er uholdbart og uproft å komme med dette nå, det virker useriøst, mener hun.

Skogdal mener at UiT burde finne ressurser til å ta opp nye logopedsstudenter i 2022.

Logopedutdanningen er en master som kan bygge på flere ulike bachelorprogrammer, blant annet bachelor i spesialpedagogikk.

Siste gang det ble tatt opp studenter på det to-årige masterprogrammet ved var i 2017. Studiet foregår på halv tid over fire år, slik at studentene som ble tatt opp i 2017 gikk ut som ferdige logopeder i år.

— Vi har et stort udekket behov for logopeder i Troms og Finnmark. Alle de som gikk ut i år har fått jobb og to er stipendiater. Vi har gode søkertall og får svært gode tilbakemeldinger på Nokuts studiebarometer. Hvis vi ikke får tatt opp studenter neste år, får vi et gap på seks år der det ikke kommer ut nye logopeder, sier hun.

Signhild Skogdal er frustrert over usikkerheten og kaoset som skapes.

— Hvem er det som vil komme til oss når det er så mye usikkerhet om utdanningen, spør hun.

Borten Moe på banen

Nå håper Skogdal på drahjelp fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Hun håper at han vil kreve at UiT fortsetter å tilby logopedutdanning i Tromsø.

Leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (R), spurte nylig Borten Moe hva han vil gjøre for å sikre at det utdannes nok kompetanse til viktige samfunnsoppgaver i distriktene i Nord-Norge, eksempelvis logopedkompetanse.

— I dag tilbys masterutdanning i logopedi ved Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo i tillegg til utdanningen ved UiT Norges arktiske universitet som fakultetsstyret ved UiT har foreslått å legge ned. Det er viktig å sikre denne viktige kompetansen også i de nordligste fylkene, og jeg vil derfor følge saken fremover, svarer han på det skriftlige spørsmålet fra Hege Bae Nyholt.

Stor mangel på logopeder

Afasiforeningens logopedundersøkelse fra 2019 viser at 63 prosent av kommunene i Norge som svarte på undersøkelsen oppgir at de mangler logoped for voksne. Ifølge en masteroppgave i logopedi fra UiT fra 2021 er det kun to samisktalende logopeder i hele Norge.

— Så logopedhjelp til den samiske befolkningen er så godt som fraværende. UiT har et samfunnsansvar for å imøtekomme disse behovene. Det er også kjent at det er stor mangel på logopeder i distriktene. Mange må reise over store avstander for å få logopedisk behandling, heter det i et brev som tre ansatte ved logopedutdanningen har sendt fakultetsstyret ved UiT.