budsjett

Frykter pensjons­kutt kan føre til nedbemanning

Regjeringens pensjonskutt kan føre til nedbemanning hvis det blir permanent, frykter mange ved UiT.

Budsjettkutt på grunn av overgang til ny pensjonsmodell bekymrer rektor Dag Rune Olsen og styreleder Marianne E. Johnsen ved UiT.
Budsjettkutt på grunn av overgang til ny pensjonsmodell bekymrer rektor Dag Rune Olsen og styreleder Marianne E. Johnsen ved UiT.
Publisert

Ved UiT Norges arktiske universitet vedtok styret torsdag å fordele pensjonskuttet på alle fakulteter og andre enheter.

UiT har fått et kutt på 102 millioner kroner på grunn av overgang til ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Ifølge Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet skjer dette fordi innbetalingen til pensjonsordningen vil bli tilsvarende lavere i 2022.

«Må være en regnefeil»

UiT mener, i likhet med universitetene og høgskolenes interesseorganisasjon UHR, at regjeringens utsagn om at dette er en budsjettnøytral justering, altså at kuttet utlignes av en tilsvarende besparelse, må skyldes en regnefeil.

UiTs egne beregninger viser at de vil spare 45,7 millioner i pensjonspremie neste år, slik at de får et reelt budsjettkutt på 56,3 millioner kroner.

— Hvis dette hadde vært budsjettnøytralt hadde det ikke vært krevende å håndtere, sa direktør Jørgen Fossland. Han omtalte pensjonskuttet som omfattende og overraskende.

— Flere har meldt at de kan vanskelig se for seg at de skal klare dette uten nedbemanning. Hvis dette blir permanent vil det kreve omstilling, sa han.

Fossland viste til et bakteppe med stram økonomi på fakultetene og at den sentrale økonomiske reserven er bygget ned.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har tatt opp saken med Kunnskapsdepartementet og fått tilbakemelding om at pensjonskuttet skal vurderes i forbindelse med revidert statsbudsjett til våren.

UHR jobber videre

På styremøtet i UHR 15. desember fikk UHR beskjed av rektorene om å fortsette å jobbe for å få regjeringen til å omgjøre pensjonskuttet. I alt dreier seg etter UHRs beregninger om et kutt på nærmere 615 millioner kroner for universiteter og høgskoler.

— Fortsett å stå på. Her regnes det feil, var beskjeden fra rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Han viste til at andre land øker budsjettene til universitets- og høgskolesektoren, mens Norge kutter.

— Det investeres massivt i andre land. Dessverre er det tverrpolitisk enighet i Norge om å kutte i våre budsjetter. Det er ingen som tar oss i forsvar, påpekte han.

Bekymret UiT-styre

I UiT-styret var bekymringen stor både over pensjonskuttet i 2022 og hva som skjer framover. Alt det blir utfordrende var ikke styret i tvil om.

— Dette er en alvorlig situasjon og vi må være godt koordinerte ved UiT. Dette er en sak vi kommer tilbake til utover våren, sa styreleder Marianne Johnsen.

Rektor Dag Rune Olsen var også bekymret.

— Hvis ikke dette endres i revidert, så må vi ha en diskusjon om våre reelle økonomiske vurderinger. Hvis dette varer må vi ha en helt annen budsjettdiskusjon, sa han.

I styret ble det spurt hvorfor hele kuttet på 102 millioner kroner fordeles på fakulteter og andre enheter når nettokuttet er på 56,3 millioner kroner.

— Ellers hadde vi gjort opp regning uten vert, sa UiT-direktør Fossland, som forklarte at ikke bare kostnadene, men også besparelser oppstår på enhetene.

Powered by Labrador CMS