helseforskning
Frykter for rettsvernet til deltakere i helseforskning
Universiteter og høgskoler går kraftig ut mot regjeringens forslag om at de selv skal kontrollere lovligheten i helseforskning. De frykter store uklarheter, geografiske forskjeller og økt risiko i forskningen.
Regjeringen vil flytte ansvaret for å vurdere om helseforskning er lovlig fra de regionale forskningsetiske komiteene (REK) til det enkelte universitet, høgskole eller forskningsinstitusjon.
Disse må da selv sjekke om forskningsprosjektene oppfyller alle krav til personvern og andre krav i helseforskningsloven, helsepersonelloven og andre regelverk.
De forskningsetiske komiteene skal på sin side kun konsentrere seg om å sjekke om forskningsprosjektene er etisk forsvarlige, ifølge forslaget.
Dette går fram av en høring fra Helse- og omsorgsdepartementet med frist 6. januar. Formålet er å rydde opp og forenkle formelle prosesser knyttet til forskning, samt å rendyrke de regionale forskningsetiske komiteene som et forskningsetisk organ.
Mener det kan svekke rettsvernet
De fleste universiteter og høgskoler som har svart i høringen, reagerer kraftig på endringen. De mener at hvis de skal gjøre lovlighetskontrollen selv, så kan det svekke rettsvernet til deltakerne i forskningsprosjekter og føre til ulike geografiske forskjeller og økt risiko i forskningen.
— Hvis ansvaret for lovlighetskontrollen flyttes fra REK til institusjonene selv, vil det kunne gi en økt risiko for at regelverket tolkes ulikt, noe som igjen vil kunne svekke deltakernes rettigheter, sier Gunbjørg Svineng til Khrono. Hun er dekan ved det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT Norges arktiske universitet.
Svineng sier videre at de per i dag ikke har ressursene til å gjennomføre lovlighetskontrollen.
— En slik endring vil kreve organisatoriske endringer hos oss, da vi ikke er rigget for en slik løsning nå. Det vil kreve at vi bruker mer ressurser og bygger opp kompetanse innenfor et fagfelt som det allerede i dag er vanskelig å rekruttere til, sier hun.
Nord: Vil ramme hardt
Ved Nord universitet sier prorektor for forskning, Ketil Eiane, at forslaget vil innebære å flytte ressurser fra forskning til administrasjon, hvis de må opprette en kontrollfunksjon lokalt.
— Forslaget innebærer derfor å avbyråkratisere REK, men samtidig pålegge universitetene en ytterligere kontrollfunksjon og tilhørende byråkrati. For universiteter og høgskoler som er under økonomisk omstilling, vil forslaget ramme hardt, og for de minste universitetene vil det være særlig krevende å bygge denne infrastrukturen, sier Eiane til Khrono.
Han legger til at det ville være mer hensiktsmessig å styrke de forskningsetiske komiteene, hvis departementet mener at disse har for lite ressurser og mangler juridisk og helsefaglig kompetanse.
NTNU: Hvorfor endre noe som fungerer?
Også NTNU er skeptisk til at komiteene ikke lenger skal gjøre lovlighetskontroll, og påpeker at lovlighet og etikk henger sammen.
— Denne helhetlige vurderingen er viktig. Hvorfor endre noe som fungerer, spør NTNU.
Universitetet i Oslo opplever forslaget som lite gjennomtenkt og mener det vil kunne føre til store uklarheter, geografiske forskjeller og økt risiko i helseforskningen.
Det samme skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som også sier at en slik overføring av ansvar vil kunne true den akademiske friheten ved at institusjonenes strategiske føringer i større grad kan prege vurderingene.
Samtidig mener USN at forskningsdeltakernes rettsvern kan bli redusert og tilliten til forskning på sikt svekket.
I alt har det kommet inn 112 høringssvar, av disse 10 fra universiteter og høgskoler, i tillegg til Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Ønsker å rendyrke REK
All medisinsk og helsefaglig forskning krever forhåndsgodkjenning fra de regionale forskningsetiske komiteene (REK) før prosjektene kan settes i gang. Det gjelder i dag også lovlighetskontroll, som Helse- og omsorgsdepartementet nå ønsker å flytte over til den enkelte forskningsinstitusjon.
Det finnes i alt sju slike komiteer i Norge, fordelt på fire regioner.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet tar lovlighetskontrollen ressurser og fokus bort fra de forskningsetiske vurderingene som er REKs egentlige oppgave. Derfor ønsker departementet at komiteene skal rendyrke sin rolle som et organ som gjør de gode etiske vurderingene, mens forskningsinstitusjonene selv er ansvarlige for at alle lovens krav er oppfylt.
I strid med internasjonal norm
Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at det kan være i strid med Helsinkideklarasjonen å overføre ansvaret for å kontrollere lovlighet i forskningen til den enkelte institusjon. Det kan føre til store uklarheter, geografiske forskjeller og økt risiko i helseforskningen, ifølge høringssvaret fra UHR-leder Sunniva Whittaker.
UHR påpeker også at det vil kunne føre til en omfordeling av ressurser internt på institusjonene fra forskning til kontroll og byråkrati.
Helsinkideklarasjonen er utarbeidet av Verdens legeforening og fastsetter etiske normer for medisinsk forskning utført av leger og andre profesjonsutøvere.
UiB skiller seg ut
Universitetet i Bergen (UiB) skiller seg ut og er ikke enig med verken UHR eller de andre universitetene. Tvert imot, UiB mener det er en god idé å overføre lovlighetskontrollen fra REK til den enkelte institusjon.
UiB viser til at helseforskningsloven og tilhørende forskrift pålegger forskningsinstitusjonene selvstendige plikter og ansvar for å etterleve alle lovkrav.
— UiB vil understreke at det har alltid vært lagt til grunn at det er den forskningsansvarlige institusjonen eller institusjonene for et forskningsprosjekt som har ansvaret for å sikre at alle gjeldende lovkrav etterleves, skriver universitetet.
Det gjelder, ifølge universitetet, både ved oppstart, gjennomføring, og avslutning av forskningsprosjekter, og også deling og lagring av forskningsdata for videre forskningsformål.
VID vitenskapelige høgskole er også positiv til departementets forslag, men påpeker at det kan være ressurskrevende å bygge opp interne etiske komiteer eller godkjenningsinstanser.
Universitetet i Agder mener at det må settes inn tiltak hvis institusjonene selv skal gjøre lovlighetskontroll, for eksempel i form av en ressursbank eller lignende, som kan bidra til at de får tilstrekkelig juridisk og forskningsetisk kompetanse.
«Vingeklipper REK»
Hva så med de regionale forskningsetiske komiteene selv, hva mener de?
I høringssvaret skriver REK at de reagerer sterkt på forslaget om at komiteene skal fratas lovlighetskontroll. I høringssvaret skriver de at deres samfunnsoppdrag blir vingeklippet dersom de ikke skal gjøre lovlighetskontroll.
Samfunnsoppdraget er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning.
— Vi mener videre at arbeidet med lovlighetskontroll er så tett knyttet til de forskningsetiske vurderingene at det ikke er mulig å skille dem fra hverandre slik forslaget legger opp til, skriver de forskningsetiske komiteene i en felles uttalelse.
I tillegg mener komiteene at forslagene er i direkte motstrid til departementets formål med lovendringene, som er «å legge til rette for mer og bedre forskning, styrke forskningsdeltakernes rettsvern og sikkerhet og å forenkle formelle prosesser knyttet til forskning»
Nyeste artikler
Positiv trend, men fortsatt økonomisk usikkerhet
Er kalla inn til endå eit møte med departementet
Den svenske regjeringen vurderer om universitetene skal skilles fra staten
NHO-topp advarer: — Norge gjør en strategisk tabbe
Den vedunderlege fridomen til å kutte
Mest lest
Ansatte reagerer på krav om høflighet på jobben i Sørøst
Meiner NTNU-rektor må forklare seg om kontakt med PST. — Stalinistisk
Snart kan ingen lære norske elever fremmedspråk
I denne gata fikk bare akademikere bo. Helle (90) har bodd her i snart 60 år
Øyvind Eikrem har fått se mappen sin: NTNU og PST har hatt kontakt siden 2014