Frøydis Hertzberg

Hun vokste opp i Sunnfjord og i Nord-Norge. Examen artium tok hun ved Eidsvoll landsgymnas. Hun arbeidde til sjøs og i Algerie før hun tok Sagene lærerskole, og kom derfra til UiO for videre engelsk- og nordiskstudier.

Hertzbergs faglige hovedområder var skolegrammatikkens historie – som hun skreiv både hovedoppgave og doktoravhandling om – og skrivelæring og -undervisning i skolen og i akademiske sjangrer. Hun var toneangivende i Norge og i Norden for den såkalte prosessorienterte skrivepedagogikken. Fra 1985 var hun tilsatt ved nåværende Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, fra 1993 som professor i norskdidaktikk. I to perioder var hun prodekan ved det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Hennes utadvendte virke gav henne et stort faglig nettverk. Frøydis Hertzberg var blid og entusiastisk, flink til å popularisere og lett å omgås. Hun kombinerte faglig autoritet med sjølironi og musiske talenter: versskriving og gitarspill, korsang og stevjing.

Hun var livet gjennom opptatt av folkemusikk i mange kulturer. Hertzberg blei tildelt flere priser i Norge og i 2004 et æresdoktorat ved Uppsala universitet. Et oversyn over publikasjonene hennes fins i festskriftet Alle tiders norskdidaktiker (2014).

Sjukdommen ALS gjorde henne til livsdidaktiker for dem som hadde kontakt med henne som pensjonist. Uten å forskjønne det strev- og plagsomme greidde hun å holde fast ved mye som stadig var positivt, ja, til og med å sette sjukdomserfaringene sine på sangbare vers få uker før livet tok slutt:

Hun bar sang i sinnet hele vegen – og djup kjærlighet til barn, barnebarn og ektemannen Trond Eiliv.

Vi er mange som nå savner Frøydis Hertzberg som venn og kollega.