TV 2
Friske utspill om lærere i TV 2s partilederdebatt
— Det viktigste er at vi har gode lærere. Dersom elevene våre skal ut og studere i USA eller England, nytter det ikke å komme med tresleiva fra sløyden og smilefjes i karakterboken, sa Sylvi Listhaug (Frp).
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Onsdag var det igjen duket for partilederdebatt på TV 2, og på agendaen sto blant annet lærerutdanningen.
Programleder Arill Riise åpnet med å spørre hvordan man skal få flere gode lærere i den norske skolen, og ikke minst hvilke krav som skal stilles til utdanning av lærerne.
Det var noen tydelige forskjeller mellom de to ulike blokkene.
— Det er på tide at det er lærerne som får stille krav til regjeringen, og ikke omvendt. De borgerlige snakker ned de norske lærerne, og de sår mistillit i skolen, sa SVs Audun Lysbakken og kompetansekravene som settes til lærerene.
Støre og Solberg om firerkravet
Leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, var først ut i debatten, og pekte med en gang på det det omdiskuterte firekravet i matematikk som en uting.
— Det er et lite treffsikkert krav når det gjelder å få gode lærere inn. Med dette kravet gir vi slipp på mange dyktige, motiverte og engasjerte unge som ønsker å bli lærere, innledet Støre.
Statsminister Erna Solberg (H) parerte med å viser til at forskning viser at det ikke er noe annet fag i skolen som skaper større sosial forskjell enn matematikk.
— Derfor må vi ha gode lærere. I norsk skole er det ofte slik at man må undervise i alle fag. Vi ser nå at flere lærerstudenter fullfører utdanningen sin. Vi får altså flere lærere ved å stille krav, sa Solberg.
SVs Audun Lysbakken var deretter tydelig på hvor hans parti står i saken.
— Dette er tom symbolpolitikk. Et firerkrav i matematikk er helt meningsløst. Det er lærermangel i Norge, og nå er vi der at unge som har tre i matematikk, men likevel et høyt karaktersnitt, ikke kommer inn på lærerutdanningen.
— Det er meningsløst, gjentok SV-lederen, og la til:
— Ved å ha dette kravet, nekter man motiverte ungdommer å komme inn på lærerutdanningen.
— På tide at lærerne får stille krav
Venstres Guri Melby kom med følgende kommentar:
— Jobb nummer én er å sikre gode lærere. Det er flere lærere nå enn for ti år siden og flere av dem er kvalifiserte nå enn tidligere. Færre er ukvalifiserte. Vi stiller mange krav, som firerkravet i matte og treerkravet i norsk. Det er fordi vi ønsker at de beste ungdommene skal komme inn på utdanningen. Vi har også gått fra 4- til 5-årig utdanning for å sikre mer dybdekompetanse. Lærerne skal ha faglig trygghet i det de underviser i, sa Melby.
Audun Lysbakken repliserte:
— Status i dag er at det finnes mange lærere som har fått beskjed om at kompetansen de besitter ikke er god nok.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil også skrote firerkravet.
— Vi ser på det som viktigere å fokusere på karaktersnittet i alle fagene. Men hva er egentlig det aller viktigste i denne diskusjonen? spurte Vedum, før han svarte seg selv:
— Jo, det er læreren. Det blir altfor ofte snakket om lærerne med negativt fortegn. Nå må vi sørge for at de som har blitt lærere orker å være lærere også i fremtiden. Det må bli mindre testing og mindre byråkrati i skolen.
Sløyd-kommentar fra Listhaug
Så langt har 40.000 lærere i Norge videreutdannet seg i tråd med de nye kompetansekravene. Det gjenstår fortsatt rundt 20.000, og ifølge Jonas Gahr Støre er mange av disse i sine siste år i arbeidslivet.
— Jeg er enig i at vi skal videre- og etterutdanne lærere, men nå er vi i ferd med å sende 20.000 lærere ut av skolen. Mange av dem er på min alder. Vi må beholde disse eldste lærerne, og ikke avskilte dem, kom det fra Ap-lederen.
Sylvi Listhaug (FrP) rettet blikket mot internasjonal konkurranse.
— Det viktigste er at vi har gode lærere. Dersom elevene våre skal ut og studere i USA eller England, nytter det ikke å komme med tresleiven fra sløyden og smilefjes i karakterboken. Vi må faktisk ha et karakterkrav og et system som gjør at vi kan måle hva elevene har av kunnskaper, sa Listhaug.
Sløyd-kommentaren fikk flere av de andre debattdeltakerne til å dra på smilebåndet.
Lønnsfokus fra Rødt
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er bedre å stille krav underveis enn å hindre motiverte ungdommer å komme inn på utdanningen
Moxnes var også den første som løftet opp lønnen som et viktig virkemiddel når det gjelder å ta vare på lærerne.
— Det store problemet er at 40.000 av dagens lærere ikke lenger arbeider i skolen. Det er det to hovedgrunner til. Den ene er at de må bruke for mye tid på testing og rapportering, og det andre er lønnen, der veldig lite har skjedd. Nå må vi få løftet lønnen til lærerne! kom det fra Moxnes.
Han fortsatte:
— Det holder ikke lenger med løs prat og applaus. Vi må få satt av en likelønnspott til offentlig sektor og sette av penger til lærerne.
