Ønsker seg ansatt rektor og enhetlig ledelse

Dekan Dag Jenssen ved Fakultet for samfunnsfag (SAM), ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har snart lagt et stormfullt år bak seg. Det er hans fakultet som har vært arena i den pågående varslingssaken ved høgskolen, en sak han helst skulle vært foruten.

Mest fornøyd med AFI og NOVA

Men vi inviterer han til å oppsummere de positive tingene fra 2013 først. Og da er det innlemmelsen av forskningsinstituttene AFI og NOVA ved høgskolen han er aller mest fornøyd med.

— Hvis vi ser på grunnfinansieringen ved høgskolen og sammenligner med Universitetet i Bergen (UiB) for eksempel, så får HiOA bare 55 prosent av det UiB får, og det betyr jo at vi har mye mindre mulighet til å drive med forskning. Å få to nye forskningsinstitutter inn i HiOA vil styrke forskningen vår betraktelig, og jeg håper også at de kan bidra inn i utdanningen, sier han. 

Når det gjelder fakultetet han styrer er han ganske fornøyd med resultatene så langt. 

— Vi har en stigning på gjennomføring av studentene og ganske gode resultater på forskning, en god administrasjon og vi er et godt undervisningsfakultet. Det er svært sjelden jeg hører klager fra studentene, sier Jenssen. 

15 forskergrupper på fakultetet

Jenssen trekker også fram noen av forskningsprosjektene ved fakultetet, og at flere har fått god uttelling hos Forskningsrådet, slik som Espen Dahl, Ivar Lødemel og Erika Gubrium på Sosialfag og Sosialforsk, og nå sist Harald Hornmoen ved Institutt for journalistikk og mediefag. 

Sosialforsk tok også storeslem i fjor under HiOAs egen interne utdeling av midler til såkalte sterke forskergrupper.

— Jeg ble veldig skuffa når journalistikk og mediefag ikke fikk penger fra høgskolens FoU-midler i fjor. De har den høyeste forskningsproduksjonen på hele HiOA, sier han og håper at de får bedre uttelling i år. 

Fakultet SAM har nå opprettet 15 forskergrupper  og satser to millioner kroner i året av egne strategimidler på disse.

Skulle helst vært varslingssaken foruten

Går man over til de mer krevende sakene i 2013 kommer man ikke utenom HiOAs første varslingssak. Varslingsnemnda ved høgskolen mener blant annet at Dag Jenssen og den daværende instituttlederen på en kritikkverdig måte har hindret en av fakultetets ansatte, varsler og førsteamanuensis Einar Belsom, i å ytre seg.

— Varslingssaken har vært svær, jeg skulle helst ha vært den foruten, sier Jenssen. 

— Kunne du gjort noe for å ha vært den foruten?

—Det har jeg tenkt mye på. Jeg mener at jeg har handlet riktig. Men det har vært en belastning at det har vært så mye blest om ting, sier han.

— Ledelsens og styrets håndtering av saken har kanskje ikke vært den beste?

— Styrets behandling må være styreleders sak. Men jeg er fornøyd med det endelige styrevedtaket, sier Jenssen og legger til at det framover vil være viktig å se på hvordan man lager emnebeskrivelser ved høgskolen og ha et bevisst forhold til metoden for karakterfastsettelse.

— Den økte bevisstheten om dette er en positiv side av saken, mener Jenssen.

Høgskolestyret konkluderte  i møte 19.november motsatt av varslingsnemnda når det gjelder karakterfastsettelsessaken. Mens punktet om begrensning av ytringsfrihet ikke er blitt behandlet.

Tar kritikken til etterretning

— Kritikken fra varslingsnemnda om ytringsfrihet må jeg bare ta til etterretning. Jeg har ment at det jeg har gjort er innenfor arbeidsgivers styringsrett, og varslingsnemnda har jo vært på gyngende grunn når det gjelder sensursiden av saken, sier dekanen.

— Ytringsfriheten er grunnleggende i samfunnet. Akademiske institusjoner skal ha den kritiske rollen i samfunnet - vi er på litt avstand fra arbeidslivet forøvrig. Men det kan være andre rettsområder, som noen ganger grenser inn mot ytringsfriheten, sier han.

— Som hva da?

— Ansettelsesforhold og personalsaker, for eksempel.

— Den akademiske friheten går på at man har frihet til å legge opp undervisningen, til å stille kritiske spørsmål i langt større grad enn man kan gjøre andre steder. Det er blant annet dette som gjør at jeg selv har holdt meg i akademia, sier han. 

Valgt eller ansatt rektor?

En av de store sakene som står på dagsorden for HiOA i 2014 er en grundig organisasjonsgjennomgang, der eksterne konsulenter skal inn for å evaluere høgskolens organisasjonsmodell. Her vil blant annet spørsmålet om valgt eller ansatt rektor bli tema, og forholdet mellom administrasjon og faglig ledelse og hele ledelsesmodellen som sådan.

— Valgt eller ikke-valgt rektor er et vanskelig spørsmål. Rent personlig mener jeg det er på tide med ansatt rektor ved HiOA, med et enhetlig lederansvar. Det ligger til direktøren i dag å gjennomføre vedtakene i styret. Mange av disse handler om faglige spørsmål og det er en krevende styringsmodell vi har. Det er er også en litt spesiell rolle at rektor er styreleder, mener Jenssen, som presiserer at dette er et prinsipielt standpunkt. 

— Hva med dekanene og fakultetsledelsen? Hva bør gjøres der?

— Det har jeg ikke så sterk mening om, men vi må jo se på analysen og gjennomgangen som nå skal gjøres, og ta med den inn i videre diskusjoner. HiOA er er stor organisasjon der det er betydelig avstand. Det er behov for å jobbe mer med dialogen vertikalt - mellom fellesadministrasjonen og administrasjonen ved  fakultene for eksempel. Dialog der er viktig.  Og mange av løsningene ligger på fakultetene, mener Jenssen.

Ikke svak faglig ledelse

Med ujevne mellomrom har det dukket opp påstander om at høgskolen har en svak faglig ledelse og en sterk administrasjon. Jenssen er ikke enig i at det er svak faglig ledelse ved høgskolen.

— Jeg synes ikke kritikken treffer. Se på AFI og NOVA-saken og etableringen av et nytt forskningssenter, utarbeidelse av en strategi med sterkt profesjonsfokus, etter- og videreutdanning, og ikke minst doktorgradsprogrammet. Vi har utviklet seks doktorgrader, fem de siste årene. Alt dette profilerer høgskolen og det handler om faglig ledelse, sier Jenssen.

Det nærmeste året og fram til valgperioden er over kunne han tenke seg en offensiv på internasjonalisering, med flere engelskspråklige tilbud på fakultetet, mer utvikling rundt pedagogisk utviklingssamarbeid og Fremragende profesjonskvalifisering (FPK) og enda flere lokale alumniprosjekter.

Ny School of Management

— Jeg skulle gjerne hatt flere doktorgradsprogram også, både i journalistikk og økonomi og administrasjon. Nå er Institutt for økonomi og administrasjon med i en nasjonal forskerskole, og økonomifeltet skal bygges opp mye, med nye studier på administrasjon blant annet og antall studenter vil øke med 50 etterhvert, sier Jenssen. Han ser også fram til å starte opp School of Management.

— I de forskjellige profesjonene som finnes på HiOA, helse, lærere og journalistikk for eksempel, ser vi det er et behov for lederutdanning. I 2014 ønsker vi å tilsette en prosjektleder og perspektivet på å sette i gang er 2015, sier han. 

— Høgskolen er på rett spor, mener dekan Dag Jenssen.