Det skal være trygt å være på campus. Alltid.

Som leder av en studentorganisasjon med 20.000 lærer- og pedagogstudenter, blir jeg alltid glad når universiteter og høgskoler tar tydelig stilling til deres eget samfunnsmandat og rolle som aktør ved å delta i årets Pride-parader.

Det skaper gjenklang i det felles samfunnsmandatet gryende lærere og pedagoger skal ta på seg, ansvaret for et samfunn som står sammen for likestilling, mangfold og likeverd. Og ikke minst egenverdien av å bekrefte overfor utdanningsinstitusjonenes egne studenter at alle har en plass i fellesskapet.

Det river derfor i hjertet når vi ser Studentparlamentet ved OsloMet deler informasjon på sine Facebook-sider at spalten om Pride ikke får henge i fred på campus-veggene. Spalten det er snakk om, er en spalte i Dassavisa, en slags veggavis fra Studentparlamentet ved OsloMet som henger på alle toalettdørene på campus. Det er derfor lett å tenke seg at det er mange som har fått med seg at det mangler en del fra den siste utgaven av Dassavisa, ved noen toaletter.

Til OsloMet og rektor Curt Rice har jeg en helt spesiell oppfordring. Heis flagget nå! Ikke vent til Pride-uka. Negativ diskriminering og holdninger som helt klart ikke hører hjemme på universiteter og høgskoler må få tydelige konsekvenser. Det skal ikke og må ikke forbigås i stillhet. Hvordan møter vi ignoranse? Med kunnskap og kjærlighet. Hva bør et moderne universitet som OsloMet (og alle andre) stå for? Kunnskap og kjærlighet.

Walk the talk! En gang i en parade, en gang i året er ikke nok. Vi kan ikke slå oss selv på brystet å si at vi har gjort jobben vår. Ikke så lenge spalter rives ned fra veggene på campus. Ikke så lenge studenter kjenner seg usikre eller utrygge i studenthverdagen sin. Derfor skal vi selvfølgelig ut å gå og være med på å sette dette på dagsorden! Men paraden bør kun være startskuddet for det arbeidet universitets- og høgskolesektoren har foran seg når det kommer til studentenes læringsmiljø. Det skal være trygt å være på campus. Alltid.

Dette minner oss om at det ikke er mer enn 50 år (!) siden det mange vil si var begynnelsen på den moderne skeive rettighetskampen – og at vi fremdeles har mye å lære. Verdisyn som kommer til uttrykk gjennom handlinger som beskrevet tidligere er historieløst og i beste fall ignorant.

Noen er nødt til å gå foran og vi bør være med på kampen: studenter, universiteter og høgskoler. For våre medstudenter og samfunnet for øvrig. Fordi vi er framtida. Dette handler ikke bare om homokamp, men om menneskekamp og kampen om et samfunn og et fellesskap for alle.

Vi sees i paraden ❤